Inne i en bombesikker fjellhall, ligger trivelige Holmlia bad

Jeg vokste opp i drabantbyen Lindeberg. Vi kidsa følte oss tøffe der vi hørte på steinhard musikk og noen av oss rulla på skateboards og måtte løpe fra ”snuten”.  Tøft, ikke sant. Men Holmlia, ja det var vi redd for, vi tøffingene. Nå skulle jeg dit 35 år etter at jeg var redd for Holmlia.

Jeg kjører bil og har med sønnen min. Omsider finner vi kjøpesenteret. Skrekken sitter i meg, ikke bare fra ungdomstider på Lindeberg, men i hvert fall ryktene om hvor farlig det var der. Vi finner ikke svømmehallen med en gang, så her må man ut å spørre gangsterne om hjelp. Ikke en gangster å se, så her må man stoppe en bil med verdens blideste innvandrer i. Jeg spør, og hun svarer på en måte som smelter hjertet og gir hue godt sinn, et sjeldent godt humør.

Jeg parkerer i parkeringshuset og trekker gratis lapp på tre timer. Spør meg fram og der er det, en åpning inn i et fjell.

Blir det bombekrig, overlever badegjestene i Holmlia

Holmlia bad ligger midt inne i et fjell, i et tilfluktsrom. Så jeg tenker: Hvis det blir bombekrig, er det Holmlias befolkning som overlever. Svømmehall og trimsenter, oh my good, en luksuskrig.

Så tusler vi taktfaste og i godt humør, min 25 år gamle sønn med tilnavnet ”guttungen”, og jeg . Vi skal finne ut litt om standarden. Jeg må si at jeg er utrolig fylt av fordommer, proppfull. Fordommene tynger, men vi tusler mot resepsjonen bare for å snakke om hallen og fasilitetene.

I resepsjonen blir vi møtt av en mann og en dame som inviterer oss inn i resepsjonsbua. De er så stolte av hallen sin og legger frem historikk og det ene med det andre.  Badstua er der og garderoben er der. Min sønn og jeg blir i supergodt humør og bestemmer oss for å legge ut på vårt mål, 500 meter bryst.

Hvorfor må det være så «kommunalt»?

Guttungen og jeg sier oss enig at det er jævla tøft at inngangen bærer preg av friidrett. Her er det to åpninger inn i idrettshallene/svømmebassenget og diverse hallidretter. I mellom inngangene går det en løpetrase. Utrolig, Halleluja.

Garderoben er Vestkantbadets diametrale motsetning. Dette er litt kommunalt, liksom. Hvorfor er det sånn, hva er grunnen til at man ikke kan få lagt noen hyggelig fliser her, på kort tid? Er det noe denne byen trenger, er det jo arbeidstrening for arbeidsløse kids som er dritt lei av skolen. Det kan da ikke koste mye å få satt i stand en del kommunale eiendommer og gi kidsa jobb. Når du går på lørdags shopping, så er det kø i alle flisebutikker i byen, kundegrunnlaget må jo finnes.

Hva med noen palmer for å friske opp?

Tøyet vårt kastes inn i garderobeskapet og dagens første test gjøres, dusjen. Helt straight dusj: no problemos Jose.

Vi må tjuvkikke inn i badstuen. og den ser ikke ut som mitt indre bilde av Holmlia. Vi er langt fra et destruert rom av punkrock og hat mot det kommunale.

Vi tusler videre og kaster oss ut som to flodhester i det 28 graders vannet. Nydelig, her er det baneplass og tid for å boltre seg. Vi peser på noen runder, og etter 100 meter tar vi en skravlepause. Vi høres vel ut som noen nedsettende konsulenter fra Plantasjen der vi snakker om at veggene inne i svømmehallen burde hatt noen palmer.

Men vi er enige om at det er kult at de har beholdt fjellstrukturen. Og da skjer det. En hyggelig og søt dame, som har tatt en pause i det 28 graders vannet, vil slå av en prat. Hun synes vi bør foreslå ideen om palmer til ledelsen. Hun forteller om hallen. Det viktigste for å svømme her er nok det gode miljøet, sier hun.

Ja, ja, sier jeg til min sønn. De har sikkert et miljø som stamkundene vet om.  Det er jo faktisk plass i bassenget, og det var jo hyggelig å kunne slå av en koseprat.

Glade mennesker som skravler hyggelig

Når vi er ferdig med svømminga, tar vi en tur innom badstuen. Jeg hater jo badstue, men på en kald vinterdag, kan det føles godt før man trekker ut i vinter-Norge. Jeg er jo egentlig ikke så beskjeden, så jeg utbroderer: ”Jeg hater badstue”. Et par av de gamle gutta i badstuen ler godt. De er travere som kunne deltatt i VM i badstue. Fra en krabat som har tatt turen helt fra Langhus for å bare, detter det ut nok en kommentar om hvor viktig miljøet på Holmlia svømmehall.

Ja, miljøet på Holmlia er uslåelig. Glade mennesker som skravler på en hyggelig måte. Som om du skulle på julebord med dine beste kolleger.

• LES OGSÅ: Vestkantbadet: Rett og slett en kanon opplevelse å tre inn i denne herligheten av et bad