Prosjektleder for Vigelands-jubileet, Guri Skuggen, gleder seg til å åpne dørene til den storstilte jubileumsutstillingen. Foto: Christian Boger

Guri (44) har «levd» med Gustav Vigeland i 17 år. Nå skaper hun bursdagsfeiring for mannen bak statuene i Frognerparken

� Skulpturer sees ofte på som en gammeldags og lite relevant kunstform. De tilhører så absolutt ikke fortiden. Jeg håper at jubileumsåret styrker folks kunnskap om Vigeland og hans kunst, sier kurator og Vigeland-ekspert Guri Skuggen.

Etter nesten 18 år som en av Norges fremste eksperter på Gustav Vigeland, skal kurator på Vigelandmuseet Guri Skuggen (44) på en måte opp til eksamen med årets 150-års-feiring av kunstnerens fødselsdag.

— Da jeg startet her for nesten atten år siden viste jeg veldig lite om Gustav Vigeland. I løpet av årene her ved museet har jeg lært mye, sier kurator og prosjektleder for Vigelands-jubileet, Guri Skuggen til VårtOslo.

Nesten klar for avspark

I Vigelandmuseets lokaler i Nobels gate er det travel aktivitet da VårtOslo er på besøk vel en uke før utstillingsåpningen, 11. april. Midt oppe i det hele står kunsthistorikeren Skuggen. Siden 2017 har hun, ved siden av sin faste kuratorstilling og i nært samarbeid med museumsleder Jarle Strømodden, hatt ansvaret for planlegging og gjennomføring av jubileet.

— Nå begynner vi å komme i mål med forberedelsene. Vi venter fortsatt på noen få skulpturer som er på vei fra København. Men det aller meste er på plass. Nå gleder vi oss veldig til åpningen om få dager, sier hun.

Fra geografiplaner til kunstens verden

Prosjektlederen har i store deler av livet vært opptatt av kunst og kunsthistorie, og har både grunn- og mellomfag i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Og det til tross for at hun egentlig ville bli samfunnsgeograf!

I 1998 reiste hun i tillegg til England for å ta en mastergrad i historie ved University of London.

—  Det er ikke lett å få jobb som kunsthistoriker her i landet, men jeg var heldig når jeg kom tilbake og fikk et vikariat i formidlingsavdelingen på Munch-museet. Året etter åpnet muligheten seg her på Vigeland-museet og siden har jeg blitt her, forteller Skuggen.

� Vi skal bruke jubileumsåret til å spre kunnskap om Gustav Vigeland og hans kunst, sier prosjektleder Guri Skuggen. Foto: Unni Irmelin Kvam / Vigelandmuseet

Karrieren har vært spennende. I all hovedsak har Skuggen vært kurator med ansvar for utstillinger, men hun har også i noen korte perioder jobbet som fungerende museumsleder.

— En av de fine tingene med en liten stab er at du får utrolig mange forskjellige oppgaver. Arbeidsdagen blir aldri kjedelig, sier hun.

Lite men inspirerende miljø

Museet, som er et steinkast fra Vigelands statuer i Frognerparken, samler det fremste Norge har på ekspertise om kunstneren og mennesket Gustav Vigeland. I tillegg til å favne museets egne samlinger, har de også ansvaret for kunsten i Vigelandsparken. Driften av parken og infrastrukturen er det Bymiljøetaten som tar seg av.

Den siste tiden har Skuggen og kollegene hatt et spesielt fokus på å digitalisere museets samlinger. Så langt har de fått digitalisert 4000 av Vigelands tegninger. I tillegg har de opprettet en digital oversikt over hvilke bøker, over 5000, kunstneren hadde i sitt private bibliotek, som holdt til i museets andre etasje.

— Vi er et lite miljø med bare tolv fast ansatte, så her er det nok å gjøre. Det er noe av det som gjør at jeg har blitt her så lenge. Oppgavene er veldig forskjellige fra dag til dag og alle er med på å dra i samme retning. Målet vårt er i fellesskap å kunne løfte Vigeland og kunsten hans. Det gir et helt spesielt og positivt arbeidsmiljø, mener kunsthistorikeren.

Lang dags ferd mot jubileum

Ideen om en markering av 150-års-jubileet har versert lenge på museet, men det var ikke før byrådet bevilget 5,8 millioner til jubileumsfeiringen i 2017 at planleggingen virkelig kunne starte.

— Vi hadde ideer til hvordan vi ønsket å markere jubileet for fødselen, men det var ikke fornuftig å sette i gang den praktiske planleggingen før vi visste hva vil ville ha av økonomi til å gjennomføre.

Siden finansieringen kom på plass har det gått med mang en time for å få alle detaljer på plass. 38 skulpturer er hentet inn fra flere europeiske og norske museer. Det har blitt noen lange arbeidsdager på tobarnsmoren, for å få alt på plass.

— Her om dagen ringte eldstesønnen min meg og klaget over at han ikke hadde flere rene klær. Han har lært seg å lage middag, men vaskemaskinen er det tydeligvis verre med, ler Guri Skuggen.

Auguste Rodins skulptur "Tenkeren" er kanskje den mest kjente skulpturen Guri Skuggen har hentet inn til jubilumsutstillingen. Foto: Christian Boger

Kjent i utlandet

De mange, lange arbeidsdagene har båret frukter. Det er en imponerende utstilling som er i ferd med å fylle opp museets første etasje. Velvilligheten for å bidra til utstillingen fra utlandet har vært stor.

— Vi opplever at Vigeland er mer kjent i utlandet enn vi hadde trodd. Det har vært ganske lett å få satt sammen den utstillingen vi ønsket, forteller prosjektlederen.

Av de store utenlandske museene som bidrar med innlånte kunstverk er franske Musée d'Orsay, Musée Rodin og Musée Bourdelle, samt Glyptoteket i København.

— Her blir det ikke bare kunst av Vigeland, men også flere av hans store samtidige utenlandske billedhoggere som Auguste Rodin og Aristide Maillol, forteller Skuggen.

Vil styrke kunnskapen om Vigelands kunst

For kunsthistorikker Skuggen er en viktig del av jubileumsfeiringen det å kunne styrke kunnskapen om Gustav Vigeland og hans kunst. En undersøkelse, foretatt på oppdrag fra Oslo kommunes kulturetat i forkant av jubileet, viser at kunnskapen er heller dårlig.

— De fleste kjenner til Vigelandsparken og skulpturene der. Færre kjenner til museet og den store produksjonen Vigeland hadde, som ikke er utstilt i parken. Det håper vi å kunne gjøre noe gjennom arrangementene i løpet av året, sier hun.

Hun forteller at det kan være vanskelig å nå skikkelig ut til folk for å skape interesse rundt kunsten til Gustav Vigeland.

— Jeg opplever at det er utfordrende å skape interesse for Vigelands kunst i dag. Skulpturer blir jo i dag ofte sett på som en gammeldags og lite relevant kunstform. Det er trist, for det bor veldig mye i disse skulpturene. De tilhører så absolutt ikke fortiden. Det kunstneren ønsker å formidle gjennom disse skulpture er like relevant i dag som for 150 år siden, mener Skuggen.

Powered by Labrador CMS