Palmesøndag i Grorud kirke: Selv om kirkens budskap var tungt og vondt denne uka, så venter gleden ved ukeslutt

Grorud kirke ligger på Grorud, øverst i Groruddalen. Den ble bygget i 1902 av grorudgranitt som ble hentet ut i området kirken ble bygget på.

Arkitekt bak bygget var kommunearkitekt Harald Bødtker. Mannen som også tegnet den vakre Ullern Kirke, som jeg besøkte tidligere i år. Grorud kirke er, som Ullern, bygget i en stilart som kan karakteriseres som nyromantisk. Bødtker er også arkitekt bak Grorud skole som ble bygget samtidig og ligger omtrent vegg i vegg.

Grorud kirke er nydelig der den ligger på et høydedrag og kikker ut over Grorud stadion og resten av Groruddalen. Jeg har alltid tenkt om Grorud kirke at den må være en sånn perfekt "ta bilde i brudekjole på kirketrappa" kirke. Den ser ut som om den er designa med det i mente. I alle fall om sommeren. Når det grønne gresset omkranser kirken og lager en perfekt bilderamme.

Det var palmesøndag

Men i dag var det ikke sommer, og kirken er ikke omkranset av grønt vakkert gress. Den var skitten snø rundt kirken, akkurat som i resten av Oslo. Men solen skein og varmet. Våren var i ferd med å vinne over vinteren. Det var palmesøndag og inngangen til, det kirken kaller, "den stille uken".

Ingen stilte seg opp for fotografering på kirketrappa etter denne gudstjenesten. De gikk til menighetshuset for å drikke saft, spise kake og male påskeegg.

Påskebudskapet er et tungt budskap

Det er lenge siden jeg har vært i kirken på palmesøndag. Kanskje helt siden konfirmasjonsdagene. Men likevel var budskapet kjent. Jesus som kom ridende inn til Jerusalem på et esel mens folk hyllet ham som en konge med palmeblader.

Vi fikk utdelt en bit av et palmeblad også. Det var formet som et kors og minner oss om hvor kort veien er mellom å bli hyllet som en kommende konge og å bli korsfestet som en sviker. Det er kirkens fortelling om disse dagene: Palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag. Før mirakelet altså skjer og de feirer at graven er tom og Jesus er oppstanden på påskemorgen.

Palmesøndag er fortellingen om en som kom hjem med et håp om å bringe Jerusalems folk sammen. En som ble hyllet som konge, for så å bli sviktet. Brutalt sviktet og forlatt av dem som først hadde hyllet ham. Påskebudskapet er et tungt budskap om den mørke siden av det å være menneske. Om smerten og ensomheten. Først på påskemorgen har lyset og kjærligheten vunnet og kirken skal feire sin viktigste fest.

Jesus ble rasende på kjøpmennene

Det får meg til å tenke på vår kultur, uløselig knyttet til kristendommen og til kirken, men likevel full av merksnodige tvister og ukristelige paradokser. For hvor kom altså hyttetur og kvikklunsj og appelsiner inn i dette her? Hvem malte det første påskeegget og fant på at krim var noe vi skulle lese i påsken? Som et minne om Jesus lidelse?

Prest for dagen, Sara Moss-Fongen, fortalte i sin preken historien om Jesus som ble rasende på kjøpmennene på tempelplassen, kalte det en røverhule og rev ned bod etter bod, så penger og duer og kyllinger føk om hverandre. Hans hus var et sted for bønn, ropte han ut. Ikke en handelsplass.

Og akkurat idet presten har sagt ordene, så piper det i telefonen min. Et pushvarsel om et søndagssalg et sted på internett. Timingen er så megetsigende at det i alle fall ikke blir mer webshopping på en søndag for min del. I alle fall ikke midt i kirketiden. Det tør jeg ikke lenger. Jeg tok mot til meg og fikk skrudd av pushmeldingsfunksjonen på telefonen også. Jeg lover. Det skal ikke gjenta seg.

Koret synger vakkert

Inne i Grorud kirke finner jeg forresten igjen noe jeg har sett før og forelska meg i. Han har vært her også, Per Vigeland, og malt en helt fantastisk vakker freske. Vigeland malte denne fresken i 1936, etter en større innvendig oppussing av kirken og altertavlen, som dekker hele 200 kvadratmeter og heter "den store hvite flokk". Som freskene i Capella Johannea er den malt som en illustrasjon av en tekst i Johannes åpenbaring.

Regnbuetemaet er forresten en liten gjenganger i kirken denne dagen. Du finner regnbuefarger på bønnetreet du kan knytte bønnesnorer på, og barna i koret som synger denne dagen, tenner regnbuefargede lys foran alteret. Et lys for alle merkedagene i fasten. Koret synger forresten også vakkert for oss denne dagen. De er flinke og har trøkk selv om de ikke er så mange.

Et spektakulært, futuristisk kirkeorgel

På vei ut av kirken fikk jeg se det jeg bare kan beskrive som et spektakulært, futuristisk kirkeorgel. Plassert inne i en av de mange buene man finner i kirken, minner det mer om et spennende kunstverk enn et orgel. Jeg har aldri før sett opp på et kirkeorgel og tenkt wow. Så kult!

Grorud kirke er en vakker skatt. Så vakker at man knapt får plass til å snakke om glassmaleriene som henger over meg på begge sider under gudstjenesten og også sender regnbuefarger inn til oss. Kirken bruker farger for å markere sine ulike tider.

Lilla i adventstiden er velkjent og, om jeg ikke tar feil, så har de også brukt lilla for å markere ventetiden frem mot påsken. Men jeg liker Groruds regnbuer. De skaper liv og rom og glede. Og selv om kirkens budskap er tungt og vondt denne uka, så er det jo også et budskap om å vente på den gleden man vet vil komme ved ukeslutt. Akkurat slik jeg nå gleder meg til våren jeg nå ser komme. Selv om de siste, skitne snørestene er tunge å leve med.

Denne teksten er tidligere publisert på Bloggen Kirken og meg.

Ellers i denne serien har vi publisert:

• Hva er det egentlig de driver på med i kirka om dagen?
• I Tonsen kirke fant jeg verdens hviteste Jesus og et hyggelig og interessant fellesskap som jeg gjerne besøker igjen
• Jeg begynner å bli god på kirkekaffe nå, i mitt nye liv som kirke-Kjersti
• Domkirken er overveldende og vakker. Men i sin tid også et middel for å holde den vanlige arbeider på sin plass
• Er kirken en alliert jeg kan stole på? En aktivist, sånn som meg?
• Taizebønn i Sofienberg kirke er nok det nærmeste jeg har kommet å kjenne meg åndelig hjemme i kirka
• Sinsen kirke er en brukskirke. En solid kirke unger kan løpe i og hvor besøkende med vonde rygger kan sitte
• Ullern kirke lå trolsk, magisk og badende i månelys. Inne er den slående vakker
• I Majorstuen kirke ligger møtestedet for kristen og buddhistisk tro
• Menn og kvinner, gamle og unge: Gå til Fagerborg kirke. Gå og prøv yogagudstjeneste

• Tenk at dette skjer i vår tid. Kvinner og menn ender opp som slaver på åpne slavemarkeder