Rodeløkka velhus renoveres og blir samfunnshus for nærmiljøet

Lille Rodeløkka velhus har store renoveringsplaner. — Det har ikke vært gjort skikkelige arbeider siden 80-tallet, og nå er det på høy tid å ta tak, sier Stian Schjelderup.

Schjelderup, som kommer gående sammen med datteren Frida på fem år, er medlem av Rodeløkka vel og spiller en sentral rolle i renoveringsarbeidet som snart skal gjøres. Like etterpå kommer også lederen av velforeningen, Morten Fastvold, som bor i nabohuset.

160 år gammelt hus

Innover en liten sidevei finner vi velhuset med en tilhørende stor uteplass. Rodeløkka velhus holder til i Tromsøgata 22. Gata er preget av gammel trehusbebyggelse som står litt hulter til bulter.

— Velhuset ble oppført på 1860-tallet. Den gang var Rodeløkka utenfor bygrensen. Innenfor bygrensen var det såkalt “murtvang”. Det innebar at husene måtte bygges av murstein, forteller Fastvold.

— Folk i området var klar over at Rodeløkka før eller senere ville bli til en del av Oslo, med påfølgende murtvang. Dette førte til at de smalt opp mange billigere “brakker” i tre mens det enda var lov. Fra slutten av 1970-tallet fikk denne trehusbebyggelsen vernestatus. Området preges derfor av alle husene som hadde sin opprinnelse fra tiden før Rodeløkka ble en del av Oslo, forteller han.

Større og bedre romløsninger

Velhuset har to etasjer. Første etasje (eller kjeller) består av murvegg, mens andre etasje har laftede tømmervegger med utvendig bordkledning. Vi ser at huset har fått fint besøk, for på veggen i andre etasje henger et bilde som viser at Kong Harald og Dronning Sonja en gang i tiden tok turen innom.

— Rodeløkka har fått kjøpe velhuset av kommunen. Det har ikke vært gjort skikkelige arbeider siden 80-tallet, og nå er det på høy tid å ta tak. Vi skal gjøre en innvendig rehabilitering og fjerne dårlige og ikke-originale løsninger, forteller Schjelderup.

Nede skal det bli ett stort rom med kjøkken og utgang til uteplassen, og i andre etasje en festsal med minikjøkken og peisovn. Tømmerveggene skal bestå, men det blir nye gulv og overflater for øvrig.

Et fleksibelt samfunnshus

Schjelderup er i tillegg til å være medlem av velforeningen også arkitekt. Derfor har han tatt på seg arbeidet med å lage plan- og fasadetegninger for prosjektet. Denne oppgaven er han nok godt kvalifisert til da han har totalrenovert sitt eget trehus på Rodeløkka. I den forbindelse var han også med i NRK-serien “Arkitektens hjem”.

Av tegningene hans ser vi at huset også er tenkt utstyrt med en ny balkong over to etasjer. Denne skal bygges i en stil som tidligere var vanlig på Rodeløkka, med blant annet utskjæringer i rekkverket.

På tomten finnes det også en lekeplass som velforeningen allerede har rustet opp.

— Målet er å få plass til flere og mulighet for å ha to arrangementer samtidig. Vi ønsker at huset skal bli et fleksibelt nærmiljøhus eller et lite samfunnshus, for alle som bor i området, forteller han.

Fra leie til eie

Siden midten av åttitallet har kommunen latt Rodeløkka vel få benytte huset mot at de tok utgiftene med drift og vedlikehold.

Imidlertid har velet og kommunen i fellesskap kommet frem til løsningen om kjøp av huset og bygsling av tomten. Velet fikk derfor kjøpe huset av kommunen våren 2019 for kr 589 000,- .

— Kommunen skal ha cred for at de fant en god løsning for oss, sier Fastvold.

Ferdig til påske

— 6. januar starter vi det innvendige renoveringsarbeidet, og vi regner med å være ferdige til påske. Det er det lokale tømrerfirmaet Hammerlaget som skal stå for arbeidet, forteller Fastvold.

Det utvendige arbeidet, som består av ny balkong, dører og vinduer, blir startet når byantikvaren og plan- og bygningsetaten gir sin godkjenning.

Fastvold og Schjelderup forteller at det som haster mest er å få fjernet en del innredning i andre etasje, deriblant en stor Leca-peis fra 1980-tallet som tar opp unødvendig mye plass. Når det er gjort regner de med å få plass til cirka 60 personer.

Nede blir det et noe mindre forsamlingsrom og hovedkjøkken.

Tildelt kr 350.000,- i støtte

De totale renoveringskostnadene er beregnet til 1-1,6 millioner. Dette finansieres delvis av velforeningens egenkapital, og delvis med støtte fra medlemmene. Nylig ble velforeningen også tildelt kr 350.000,- fra Sparebankstiftelsen DNB.

— Tildelingen har vi fått fordi de ønsker å satse på nærmiljø- og kulturtiltak, og fordi det kommer til å bety mye for veldig mange i alle aldersgrupper. Tilbudet til barn og unge i bydel Grünerløkka er blant det dårligste i Norge per innbygger, forteller Schjelderup.

Han forteller at det også søkes om midler fra Kulturminnefondet. — Sett i forhold til hva enkelte andre bydeler får, burde bydel Grünerløkka tildeles større midler, mener Fastvold.

Eneste samlingssted

I tillegg til ulike arrangementer i regi av velforeningen ønsker de å leie ut huset til private sammenkomster, som for eksempel barnebursdager og konfirmasjon.

— Velhuset er veldig viktig, da det er det eneste gjenværende samlingsstedet på Rodeløkka hvor man kan gjennomføre fellesarrangementer, avslutter Fastvold.