Signe Kalsnes Tore Faller
Signe Kalsnes i Bevar-Geitmyra-aksjonen (t.v.) og leder for Oslo kommunale skolehager, Tore Faller. Foto: Anders Høilund

Geitmyra skolehage vil hindre at Geitmyra matkulturelle senter privatiserer driften

Geitmyra matkultursenter har fått private penger til et besøksdrivhus i Geitmyra skolehage, men den kommunale skolehagen er redd for å bli utkonkurrert.

Det er Sparebankstiftelsen DNB som gir penger til Geitmyra matkultursenter for barn på Sagene, mens ledelsen i både skolehagen og Vern-Geitmyra-aksjonen stiller seg mot.

Vern-Geitmyra-aksjonen mener saken dreier seg om hvorvidt aktivitetene i Geitmyra skolehage fortsatt skal driftes og videreutvikles i kommunal regi, eller om kommunen skal kjøpe private tjenester gjennom matkultursenteret. Senteret vil selge tjenester til utdanningsetaten, som også drifter Oslo kommunale skolehager, inkludert Geitmyra skolehage.

— Norges første grønne klasserom

— Vi skal bygge Norges første grønne klasserom, sier daglig leder for matkultursenteret, Eivind Løvdal.

— I seks år har vi lært barn om dyrking og matlaging på Geitmyra gård. Det er helt utrolig hva vi får til når barna skjønner sammenhengene og er aktivt med. Nå har vi fått penger av Sparebankstiftelsen DNB, og det blir spennende å gjøre enda mer for å etablere sammenhengen mellom dyrking og matlaging. Drivhuset kan være kjøkken, drivhus og undervisningslokale i ett, sier Løvdal.

— Helt feil å kjøpe privat

— Skolehagene i Oslo har fått en million kroner i året fra kommunen. Det er hele budsjettet. Det innbefatter lønn til skolehagelederen, som er den eneste ansatte. Han har ansvar for hele den kommunale skolehagevirksomheten i Oslo, sier Signe Kalsnes i Vern-Geitmyra-aksjonen.

— Det blir helt feil dersom Utdanningsetaten skal bruke kommunale midler til å kjøpe tjenester fra en privat aktør som matkultursenteret, fremfor å oppbemanne den kommunale virksomheten, sier han.

— Undervisningen de ønsker å holde i besøksdrivhuset til matkultursenteret, kan også vi tilby barna, kommenterer leder for Oslo kommunale skolehager, Tore Faller.

Redd for å bli utkonkurrert

— Jeg ble kontaktet av matkultursenteret da de startet opp for noen få år siden, og grunnleggeren, Andreas Viestad spurte om vi kunne samarbeide. Det syntes jeg hørtes flott ut, og Viestads ide om å lære barn om matkultur er veldig god, forteller Faller.

— Imidlertid har prosjektet blitt så stort at det krever en politisk avklaring. Jeg mener at drift av skolehager, etter over 100 års virksomhet, fortsatt skal være en offentlig virksomhet. Det sikrer langsiktighet og almen tilgang. Jeg er redd for at Matkultursenteret for barn nå kan sette dette i spill ved at de vil kunne bli en konkurrent til det kommunale skolehagetilbudet, sier Faller.

Vil «flytte» besøksdrivhuset

Vern-Geitmyra-aksjonen og skolehageledelsen har foreslått å utvikle Geitmyra skolehage til et kommunalt kompetansesenter for økologi- og skolehagevirksomhet.

— Lærere i grunnskolen trenger ofte hjelp med dyrkingen når de kommer til Geitmyra skolehage. Den hjelpen kunne de lettere fått om skolehagen hadde flere ressurser. Isteden risikerer vi at kommunen bruker pengene til å kjøpe tjenestene fra matkultursenteret, sier Kalsnes.

— Kommunen bør tilby senteret en alternativ plassering av besøksdrivhuset, der virksomheten kan inngå i byutviklingen på en positiv måte uten å komme i konkurranse med allerede eksisterende virksomhet, sier hun.

Geitmyra Skolehage
Skolehagen på Geitmyra er over 100 år gammel. Helt siden 1909 har skolebarn i Oslo fått jord under neglene i denne grønne oasen.  Foto: Anders Høilund

— Da matkultursenterets søknad om penger hos sparebankstiftelsen ble innvilget, kunne vi ikke unngå å legge merke til at byrådsleder Raymond Johansen feiret sammen med ledelsen for matkultursenteret, sier Kalsnes som er redd for at byråden allerede har tatt parti i saken.

Vil ikke heve konfliktnivået

Geitmyra matkultursenter for barn er en privat stiftelse som har tilhold på Geitmyra gård. Daglig leder Eivind Løvdal sier at han ikke ønsker å øke konfliktnivået ytterligere.

— Det har vært flere utredninger som peker på sørøstskrenten av skolehagene som ekstra godt egnet for et besøksdrivhus. For det første er det et område som ikke brukes i dag. For det andre er det ekstra fint at det ligger ut mot byen – det skal være synlig og ønske velkommen, skriver han i en e-post til VårtOslo.

— Hvorfor skal Utdanningsetaten i Oslo, som i dag disponerer og drifter Geitmyra skolehage, betale en privat aktør for å drive et skolehagetilbud? Når etaten heller kan bruke penger på å styrke egne faglige og pedagogiske tjenester, som ledd i å tilrettelegge for at flere skoler bruker skolehagen?, kontrer Kalsnes.

En stor frodig hage som innbyr til bruk

Geitmyra skolehage startet opp i 1909 og ligger som en stor, grønn og frodig og ustriglet hage mellom Kirkeveien, Kierschows gate og Uelandsgate i bydel St.Hanshaugen.

Dit kan skoleklasser og barnehager komme for å dyrke grønnsaker, høste epler og lære om dyrking, og ikke minst oppleve det magiske at det frøet de satt i jorda blir til en god gulrot som kan spises.

Geitmyra skolehage kan med rette kalles Norges første grønne klasserom. I dag er det rundt 20 skoler og barnehager som benytter seg av denne skolehagen.

Vil lære flere barn å dyrke

— Geitmyra skolehager er en unik del av byen vår, og skolehagene er et unikt tilbud, sier Løvdal hos matkultursenteret.

— Vi vil at flere barn skal ha muligheten til å lære om dyrking og matopprinnelse. Noen er heldige nok til å ha lærere som har kompetanse og overskudd til å dyrke sammen med klassen. Men det er mange som ikke har det, eller som holder til litt for langt unna. De kan komme til vårt grønne klasserom, sier han

Eivind Løvdal
Daglig leder for Geitmyra matkultursenter, Eivind Løvdal. Foto: Monica Helgesen

Oslo skal bli en grønnere by, og dette er et eksempel på et skikkelig grønt løft for osloskolen. Vi mener at alle barn burde ha tilbudet om å lære om dyrking og matlaging. Dette er et skritt i den retning. Vi har fått penger av Sparebankstiftelsen og kommunen er velvillig innstilt. Men det er ikke til å stikke under en stol at vi synes det går for langsomt. Vi synes det er gøy med planlegging, men først og fremst er vi opptatt av å få inn ungene, og se det spire og gro. sier Løvdal.

Kommunen vil motta en eventuell gave

Utdanningsetaten og andre interessenter har utarbeidet en mulighetsstudie for Geitmyra skolehage. Denne mulighetsstudien peker på at det er behov for et nytt produksjons- og besøksdrivhus på området, skriver Byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl (AP), i et brev til Vern-Geitmyra-aksjonen.

Videre heter det at «Oslo kommune er positive til å ta i mot en gave fra Stiftelsen Geitmyra matkultursenter i form av et besøksdrivhus. Men, det er en helt sentral forutsetning for at kommunen eventuelt tar imot gaven, at det ikke ligger føringer på hvem som skal drifte innholdet i besøksdrivhuset. Dvs. at kommunen velger selv om den vil gjøre det selv eller om den ønsker å involvere eksterne driftere i frivillig eller privat regi

Sparebankstiftelsen har på sin side sagt til Tore Faller at de ikke legger seg opp i plasseringen av besøksdrivhuset, men matkultursenteret må ha eierskap til prosjektet.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer