Gatenavnene forteller historien om hovedstadens klasseinndeling, påviser to elever fra Oslo by Steinerskole

Nittenåringene Felicia Wolden Hoel og Silje Haugerud har nådd helt til finalen i den prestisjefylte Holbergpriskonkurransen. De har undersøkt om det har vært, og fortsatt er, en forskjell i status på gatenavnene i Oslo øst og vest.

Prosjektet deres heter Gatelangs fra øst til vest: "En studie av statusforskjeller blant gatenavnene i Oslo". Studien tar for seg Oslos mer enn 2800 gatenavn. Av de rundt 60 innsendte forskingsrapportene har jentenes oppgave nådd helt til finalen.

Der møter de en oppgave fra Kirkenes videregående om samisk sjamanisme og religion i dag og en oppgave fra Kongsberg om hvorfor kirken ikke klarte å fjerne kong Sverre Sigurdsson fra tronen på 1100-tallet.

Stort materiale å sortere

— Det tok opptil to måneder å komme i gang med skrivingen. Før det måtte vi gjennom et stort sorteringsarbeid. Det var ikke lett å få en oversikt over gatenavnene i Oslo. Til slutt fikk vi en oversikt fra plan- og bygningsetaten, forteller Wolden Hoel.

Ifølge opplysningene Haugerud og Wolden Hoel fikk, finnes det over 2800 gater og veier i byen.

— Vi delte inn byens historie i flere epoker. Først da kunne vi oppdage om det var noen forskjell over tid. Vi ble overrasket da vi oppdaget at forskjellen fortsatt var økende, sier Wolden Hoel.

• Les også: — Byen trenger flere gater og plasser med kvinnenavn

Industrien lagde skiller i byen

— Den første som satte navn på gatene i byen etter 1624 var Christian IV selv. Senere har byen hatt en rekke navnekomiteer opp gjennom årene. Fram til 1932 ble disse kun opprettet ved behov. Nå er det bydelsutvalgene som setter navn på nye gater, sier Haugerud.

— Det vi har funnet ut er at det er en forskjell på statusen til navnene, og at den oppstod da industrien inntok Kristiania på slutten av 1800-tallet. I starten var det ingen Oslo øst og vest, det handlet om du bodde innenfor eller utenfor bymuren, sier Wolden Hoel.

— Når vi snakker om gatenavnets status, har vi sett på hva eller hvem gaten er oppkalt etter. Personer med høy status i samfunnet, slik som kongefamilien og høyere embedsmenn, har som regel fått en gate i Oslo vest oppkalt etter seg. Det er mange kunstnere som har fått gatenavn. Derfor har vi også lagt vekt på kulturell kapital når vi har definert gatenavnets status, forteller Haugerud.

Andelen av høystatusnavn er synkende over hele byen, men gatenavn med lav status øker i øst.

En del navn lar seg ikke kategorisere etter våre kriterier. Solveien og Rådyrveien er eksempler på det, forteller de to.

Kongelige i vest, industri i øst

I øst fikk gatene ofte gatene navn etter industrien på stedet, Mekanikerveien og Verksgata er gode eksempler. I øst finnes det også jordbruksnavn som Plogveien og Våronnveien på Manglerud. Stavangergata, Bergensgata og Kongsvingergata på Bjølsen er også typiske østkantnavn i følge Haugerud og Wolden Hoel.

• Les også: Populære gateskilt blir stjålet. Oslo kommune bestiller flere hundre nye skilt hvert år

President Harbitz gate og Hoffsjef Løvenskiolds vei er typiske veinavn oppkalt etter personer med høy status i samfunnet. Begge finnes i Oslo vest.

Nittenåringene forteller også at de brukte mye tid på å finne historiske kilder, og på å kvalitetssikre opplysningene de kommer med.

Media får innflytelse

— Vi vil med oppgaven vår vise hvordan byen og samfunnet har utviklet seg, og hvordan gatenavnene ble påvirket av det. Når media blir viktig i samfunnet, ser vi at folk som har gjort store bragder samt idrettsfolk får gatenavn oppkalt etter seg, sier Haugerud.

Skiløper Thorleif Haug har fått en gate i Holmenkollåsen, og fotballspiller i Skeid, Hans Nordahl har naturlig nok fått en gate på Torshov.

Blåsbortveien og Kakkelovnskroken

Wolden Hoel og Haugerud ble inspirert til å lage oppgaven gjennom artikkelen fra Dagsavisen, Klassekamp på gateplan, som historielæreren deres, Tommy Søvik la fram.

Har dere noen personlige favorittnavn blant de 2800?

— Kakkelovnskroken, høres veldig koselig ut, sier Felicia Wolden Hoel.

— Blåsbortveien, er min favoritt, svarer Silje Haugerud uten betenkningstid.

De to startet arbeidet like før årsskiftet og ble ferdige i april.

Onsdag 5. juni kunngjør kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hvem som får 1., 2. og 3. premie, på henholdsvis kr. 30.000, 20.000 og 10.000. Seremonien finner sted på Bergen Katedralskole, Ludvig Holbergs gamle skole.