Abdinasir er blitt avdelingsleder på Clas Ohlson takket være dette banebrytende arbeidstiltaket i bydel Gamle Oslo

Prosjektet er knyttet til bydelens introduksjonsprogram.

Programmet er organisert utenfor NAV i en egen enhet som heter Senter for flyktningekompetanse og integrering (SeFI) og er blant initiativene som får flest nyankomne i arbeid sammenliknet med andre bydeler.

— Litt av cluet er at vi tenker jobb hele tiden. Du må ut i virkeligheten, og virkeligheten er jobb. Og jobben skal ikke være oppbevaring, med et sted hvor du lærer og hvor det er reelle arbeidsmuligheter, sier Mette Bjørlo, enhetsleder ved SeFI.

På SeFIs Introduksjonsprogram lærer nyankomne innvandrere mellom 18 og 55 år norsk og får kunnskap om det norske samfunnet.

Der får de også prøve seg på jobb via praksisplass, eller utdanning. Og resultatene her er så gode at byråd for eldre, helse og jobb, Tone Tellevik Dahl tok turen for et par uker siden for å finne ut hva som er "hemmeligheten".

Bedre resultater enn gjennomsnittet

— Alle bydeler jobber med ulike tiltak og organiserer seg litt ulikt. Hvis vi ser på introprogrammet i bydel Gamle Oslo, hvor de som kanskje er mest sårbare skal komme seg i arbeid, har Gamle Oslo bedre resultater enn gjennomsnittet i Oslo. Da blir spørsmålet, slik at bydelene kan lære fra hverandre: Hva lykkes bydelen så godt med?, sier Tellevik Dahl til VårtOslo.

— Og etter å ha snakket med bydelen i dag, hva tenker du er hemmeligheten? 

— De har organisert seg utenfor det ordinære NAV-systemet og det synes jeg er interessant. Jeg har sett gode resultater hos NAV, men her står de mye friere til å koble til entreprenører, frivilligheten og til å etablere egne tiltak sånn at de får den brede viften som passer brukerne de har til enhver tid. Her er det veldig kort vei fra de avdekker et behov til de kan teste ut tiltak, sier byråden.

Nyttig praksis, ikke hente kaffe

Tellevik Dahl trekker også frem at når en av de nyankomne innvandrerne får seg praksisplass gjennom senteret, følger bydelen opp arbeidsgiveren tett og ikke bare praktikanten.

Tanken er å sørge for at arbeidsgiverne får hjelpen de trenger til å gjøre praksisplassene lærerike for praktikantene og nyttige for arbeidsgiverne. Kort fortalt: Å gjøre noe nyttig, ikke bare lage kaffe og observere.

— Engasjement hos ulike sosiale entreprenører kommer inn, men også kanskje en del store arbeidsgivere kan splitte opp oppgaver slik at de har noen stillinger til ufaglærte og andre mer spesialiserte stillinger. Og det er slikt jeg opplever at SeFI jobber med som andre bydeler kan la seg inspirere av.

— Særlig det arbeidet bydelen gjør opp mot arbeidsgivere. Det å jobbe systematisk over tid ikke bare med brukerne men også med arbeidsgiverne slik at de sammen ser hvilke muligheter som finnes, sier byråden.

Fra landslaget til Clas Ohlson

Abdinasir (31) fra Somalia er en av innvandrerne som har vært gjennom introprogrammet. Programmet varer i inntil to år. Men Abdinasir, som spilte fotball på det somaliske landslaget i sju år, gikk fra norskkurs og praksis til jobb etter litt mindre enn et år.

Nå har han vært fast ansatt på Clas Ohlson i Bogstadveien med en 100% stilling i nesten et år. Først som butikkmedarbeider, før han ble promotert til avdelingsleder for fritid etter bare tre måneder.

— Jeg ville jobbe i en sportsbutikk eller noe lignende. Ikke matbutikk, for jeg hadde egen matbutikk i Somalia og det var ikke for meg. Så fikk jeg med en gang praksis hos Clas Ohlson og ble veldig fornøyd der. Når jeg var ferdig med praksisen spurte bydelen om jeg ville fortsette på Clas Ohlson eller bytte til et annet sted. Jeg svarte, "Jeg er veldig fornøyd med å jobbe her og vil fortsette hvis det er mulig", sier Abdinasir til VårtOslo.

— Jeg synes introprogrammet er veldig bra. For hvis du ikke går skole i Norge er det litt vanskelig å vite hva som er her. Alle land har sitt eget system. Du vet ingenting om hvor du skal begynne livet og hvis ingen hjelper deg er det litt vanskelig. Men her kan du få mange muligheter, for eksempel skole og jobb. Har du praksis får du muligheten til å komme ut i samfunnet, sier han.

Sto opp tre om morran

— Jeg er veldig glad i praksisplassen jeg fikk. De har virkelig prøvd å hjelpe meg. I nesten ett år sto jeg opp klokka fem om morgenen, noen ganger tre om morgenen, for å dra til Clas Ohlson. For det kommer mange paller før åpningstid. Sjefen spurte meg, og jeg sa aldri nei, sier Abdinasir.

Abdinasir, som først bodde i Gamlebyen og nå i Nydalen, er også tydelig stolt over å ha lært norsk. Det takker han delvis SeFI for.

— Jeg har ikke vært lenge i Norge, vet du. Jeg har vært her i fem år. Mange tenker at jeg har vært her lenger og spør hvorfor jeg snakker så godt norsk. Men jeg har barn, to gutter på fire og snart seks år, og jeg tror de hjelper meg, sier han.

— I tillegg til jobben selvfølgelig. Hos Clas Ohlson hører jeg masse forskjellige dialekter og må snakke norsk i åtte timer hver dag. Så har jeg noen kolleger som vil hjelpe meg. De tar meg med på kafe og fester.

— Og jeg har en venn fra Somalia som vokste opp her Norge. Noen ganger spiller jeg fotball med hans kolleger fra Sagene Data og snakker med dem også.

— Viktig å lære av dem som faktisk får til ting

— Gjør SeFI noe annet riktig, Tone Tellevik Dahl?

— Jeg tror nok det viktigste er at de klarer å se alle disse ulike prosjektene i sammenheng. Siden det er en felles ledelse sikter alle prosjektene mot det samme i større grad, sier byråden.

— Bydelene må gjerne organisere seg som de vil, men de må ihvertfall se om de kan bruke metodikken som bydel Gamle Oslo har utviklet. Jeg har gitt beskjed om at vi ønsker bedre resultater på introduksjonsordningen, og da er det viktig å lære av dem som faktisk får ting til.

— Lykkes vi med å få folk ut i utdanning eller arbeid etter introprogrammet blir de mye mer selvhjulpne, og det er misjonen til dette, sier hun.

Ufaglærte og utdatert kompetanse

— Hva er den største utfordringen når det gjelder innvandrere og jobb?

— Strukturledigheten. Vi har en mismatch mellom innbyggernes kompetanse og det arbeidsmarkedet etterspør. Det er svært mange som enten har utdatert kompetanse eller ikke har kompetanse i det hele tatt i et ganske kompetanseintensivt arbeidsmarked.

— Derfor er utdanning utrolig viktig. Får vi ungdommen gjennom utdanningsforløpet er vi nok i enda bedre stand til å løse det resterende.

— Et godt liv

Hver fjerde ungdom med innvandrerbakgrunn fullfører ikke videregående skole.

— De får da en veldig krevende start på å komme seg inn i arbeidslivet, sier byråden.

— Har du ikke en gang videregående skole er du veldig dårlig stilt. Derfor er det vi så i dag med praksis og tett oppfølging av arbeidsgivere, som også kan utløse nye stillinger som kanskje ikke krever så stor kompetanse, så viktig, sier Tellevik Dahl.

— Når du er ferdig med integreringsprosessene hos oss skal du kunne ende opp med å leve et godt og selvstendig liv i Norge der du har på plass både jobb, bolig og nettverk, oppsummerer SeFIs enhetsleder, Mette Bjørlo.