Lagmannsretten gir Oslo kommune rett. Plattingen til den 80-årige hytteeieren på Nakholmen er ulovlig bygget

En liten platting til en 80-årig hytteeier på Nakholmen har nå vært gjennom runde nummer to i domstolene, ifølge Estate nyheter. Utgangspunktet er at hytteeieren bestrider et rivevedtak fra Oslo kommune.

I februar i fjor ble hytteeieren pålagt å rive plattingen, og vedtaket var begrunnet i at oppføringen var i strid med reguleringsplanen for Bleikøya, Nakholmen og Lindøya.

Hytteeieren mente at plattingen verken var søknadspliktig eller meldepliktig ved oppføringen i 1994, og heller ikke i strid med reguleringsplanen som gjaldt da. Kommunen er uenige og sier at oppføringen av terrassen i 1994 var i strid med reguleringsplanen som regulerte Bleikøya, Nakholmen og Lindøya til Spesialområde – friluftsområde.

- Oj, nå er det ganske stor fisk her! Få år etter gjenåpning gyter ørreten som bare det i Hovinbekken

Hytteeieren skulle søkt

Oslo tingrett kom i desember i fjor til at kommunens vedtak var ugyldig, etter at hytteeieren stevnet kommunen. Oslo kommune ble dømt til å bla opp mer enn en halv million kroner i saksomkostninger. Men kommunen anket avgjørelsen, og nå har Borgarting lagmannsrett konkludert motsatt av tingretten. De mener Oslo kommunes vedtak er gyldig.

– Lagmannsretten har kommet til (…) at terrassen var i strid med reguleringsplanen og at det derfor skulle vært søkt dispensasjon. En slik overtredelse kan ikke anses som å være av mindre betydning. (…) Det følger derfor av plan– og bygningsloven § 32-1 at kommunen hadde plikt til å forfølge ulovligheten, og bestemmelsen åpner ikke for at kommunen skal foreta noen ytterligere vurdering av om ulovligheten skal sanksjoneres, heter det i den ferske dommen.

Slipper å betale erstatning

Lagmannsretten er enig i at kommunen hadde adgang til å pålegge riving og skrive ut tvangsmulkt. Lagmannsretten kommer likevel til at hytteeieren skal fritas både for erstatning til kommunen og saksomkostninger.

– Lagmannsretten finner at tungtveiende grunner gjør det rimelig å frita (hytteeieren) for erstatningsansvaret fordi det var god grunn til å få saken prøvd. Det er særlig reglementet fra 1994, som kommunen var med på å utarbeide, som kan ha skapt en forventning hos (hytteeieren) og tidligere eier av hytta om at terrassen var lovlig satt opp. Kommunen og Fylkesmannen har i en periode etter ikrafttredelsen av regelverket forsterket denne forventningen ved at de uriktig la til grunn at terrasser og lignende tiltak ikke var i strid med reguleringsplanen.