Selv om Diana selv mener engelsken hennes ikke er god, er hun veldig innstilt på å lære seg mer.

– Barna mine gråt hele veien fra Ukraina til Helsfyr. Jeg var heldig som hadde penger til mat på veien

Møt de første flyktningene til Oslo. Ukrainske Zefar Shekh: – I går ville jeg kjøpe tomater i en butikk på Helsfyr, men de som sto i kassen sa velkommen og ville ikke la meg betale. Det har jeg aldri opplevd før.

Publisert

Onsdag formiddag, i 10-tiden, ankommer enda en buss med 25 flyktninger fra Ukraina til Helsfyr. To menn står utenfor hotellet og røyker sigaretter. Innenfor dørene sitter Securitas vakter og andre frivillige som organiserer de ankomne.

Så langt er over to millioner mennesker drevet på flukt fra Ukraina, siden Russland invaderte landet 24. februar. Strømmen ut av landet omtales som en av de største flyktningkrisene i nyere tid.

Mange har måttet forlate alt de eier, for å skape seg en tilværelse i et helt nytt land.

En liten understrøm av dette folkehavet har de siste dagene kommet frem til Scandic hotell på Helsfyr, og en av de nyankomne som nå befinner seg her denne kalde vårdagen er Zefar Shekh (58) fra Kyiv:

– Norge er veldig kaldt. Men menneskene her er veldig varme, sier Shekh.

– Det var lange køer ved den polske grensen. Familien min sto der i fem eller seks timer. Men bortsett fra det var det ingen problemer underveis, sier han.

De fleste som har ankommet Helsfyr er kvinner og barn, siden ukrainske menn mellom 18 og 60 må bli igjen og krige mot den russiske invasjonsstyrken.

– De ville ikke ha meg. Jeg er diabetiker og har hatt både hjerteinfarkt og slag, så de fortalte meg at jeg ikke skulle kjempe. Derfor lot de meg flykte med familien min. Jeg er en av de få mennene her nå.

Zefar har tre barn, alle under 18, som han har tatt med seg. I tillegg er hans kone og hennes mor med. Planen var egentlig å komme til Norge midlertidig, for så reise videre til Canada, hvor han har slekt. Men nå har de bestemt seg å for å slå seg ned i Norge, siden familien har hørt gode ord om både jobbmulighetene og mulighetene for utdanning her.

– Jeg er ikke bekymret for meg selv. I går ville jeg kjøpe tomater i en butikk på Helsfyr. Det var noen studenter i kassen, og de ville ikke la meg betale. Det er første gang jeg har opplevd det, forteller han.

– Vi er litt nervøse

En annen av nylig ankomne: er Diana (17). Foreldrene hennes kjente noen i Norge som kunne gi dem jobb, og de har begynt å planlegge en fremtid i Norge. Diana selv ønsker å forbedre engelsken sin, slik at hun lettere kan begynne å studere. Utenfor hotellet har hun kommet i prat med en ukrainsk gutt hun for noen timer siden ikke visste hvem var.

– Mange av oss ukrainere snakker bare så som så engelsk, og vi er nervøse på grunn av situasjonen i Ukraina. Derfor er det litt skummelt å snakke, forteller tenåringen.

Frelsesarmeen er på plass med mat og det som måtte trenges.

– Barna gråt under hele bilturen

Også John Vladimir (29) har akkurat kommet til Helsfyr med kone og barn. Han står ute og tar seg en røyk mens ungene er inne på hotellrommet og sover. Han og familien på fem har reist i fire dager, og de er slitne.

– Det var en lang reise. Barna mine gråt hele veien. Jeg var heldig som hadde penger til mat på veien.

Med Google Maps og egen bil kjørte han familien sin fra Kyiv gjennom Polen, Tyskland og Sverige, før han ankom Norge.

– Jeg kjenner ingen i Tyskland eller Sverige, men har noen nære venner her i Norge. De hjalp meg med nødvendige ting da vi kom til Oslo.

Grunnen til at han slapp ut av Ukraina i stedet for å bidra til forsvaret av landet, er hans tre barn. – Har du minst tre barn, blir du bedt om å hjelpe familien i stedet, forteller han.

Deler ut gratis telefonkort

Viral Panchal (37) skulle egentlig jobbet i butikken denne morgenen, men reiste til Helsfyr i stedet. Hun jobber for telefonselskapet Mycall, men står nå utenfor hotellet og deler ut gratis telefonkort til de ukrainerne, slik at de kan ringe til familiemedlemmer.

Viral Panchal tilbyr gratis meditasjonskurs til flyktningene.

– Mange har kommet uten sine familiemedlemmer, kan Panchal fortelle.

Det er ikke bare mennene som blir igjen. Mange andre kan heller ikke reise av forskjellige grunner. – Det var en dame her som ringte til mannen sin som var igjen i Kyiv med bestemoren som var for syk til å reise, sier hun.

Panchal har praktisert meditasjon i mange år, noe hun ønsker å dele med de ukrainske flyktningene. Målet med meditasjonene er å skape en følelse av indre ro og fred etter den lange reisen.

– De er slitne og trøtte

Taxisjåfør Rune Larsen (55) kjører taxi for Vestfold Taxi og har fraktet ukrainske flyktninger fra Torp flyplass i Sandefjord til Helsfyr. Flere av hans kollegaer har kjørt turer til ankomstmottaket i Råde.

Taxisjåfør Rune Larsen (55) er glad for å kunne hjelpe de ukrainske flyktningene med å komme på plass.

Reisen fra Sandefjord til Oslo er over en time lang. – De er veldig stille. De kan nok ikke engelsk og er både slitne og trøtte etter å ha reist langt.

Det er ikke mye flyktningene får fraktet med seg, noen poser og bager med det absolutt nødvendigste fra hjemlandet.

De nyankomne forsøker likevel å holde motet oppe, og samholdet er sterkt blant flyktningene på hotellet: – Vi er som brødre og søstre her, sier Zefar Shekh.

Powered by Labrador CMS