Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Det er Petter Buhagen, Hans Christian Skovholt og Kristian Skylstad som driver det lille galleriet i Oslogate 2B. Nærmest månedlige har de vist frem nye kunstprosjekter. Nærmere 200 arrangementer har det blitt i det slitte hjørnelokalet.
– Vi skulle ikke bare vise én type kunst eller én type kunstnere, det skulle være rom for å gjøre helt forskjellige ting fra gang til gang hos oss, sier Petter Buhagen, til Kunstkritikk.
Kristian Skylstad minnes med nostalgi og sentimentalitet de utstillingene hvor kunstneren ikke nødvendigvis ville lage en stor statement, men som bare var enkle og åpne. – Da kom galleriet til sin rett, forteller han.
– Vi har prøvd å være en sjenerøs og inkluderende plass, hvor alle kan komme og henge på en utstillingsåpning og alle kan komme og se utstillingene, sier Petter Buhagen.
– Vi har ønsket å være en del av en større helhet, ikke bare av kunstfeltet, men også byrommet og tradisjonene med det å gjøre noe idealistisk. Og vi håper jo vi har bidratt til den åpenheten og dialogen, sier Skylstad, til Kunstkritikk.
Hans Christian Skovholt forteller at han mange ganger er blitt spurt om ikke Noplace skal bli en institusjon.
– Men nei, det har aldri vært tanken. Vi har klart å være i det lokalet hele veien og det er liksom noe fint med det. Nå er spørsmålet hva som skal skje med lokalet når vi flytter ut. Ikke vet jeg, det er opp til borettslaget, men jeg hadde syntes det var kjedelig hvis det kom et galleri til. Det hadde vært utrolig deilig hvis det bare ble en tatoveringssjappe igjen. Folk må finne sin egen greie.
Egentlig skulle trioen avsluttet på dagen ti år etter galleriet åpnet, 11. februar 2021. Men korona forskjøv det og ødela det rituelle ved avslutningen. – Det er helt greit at syklusen ble avbrutt av tilfeldigheter. Hvis det er noe som har drevet Noplace, så er det tilfeldigheter, rett og slett, sier Kristian Skylstad.
Han håper de har vært til inspirasjon for andre gallerier i fremtiden. – Byen trenger steder hvor man slår et slag for den sårbare kunsten og den sårbare kunstneren, som ikke alltid får full tilgang til institusjonene, fordi disse er for opptatt av sin egen agenda.
– En sunn kunstscene skal ha noen skitne gallerier, hvor folk drikker øl og gjerne røyker inne, mener Hans Christian Skovholt, ifølge Kunstkritikk.