En av drivkreftene bak områdeløftene i Groruddalen tar nå grepet om områdeløftene på Tøyen og Grønland

Gamle Oslos ferske bydelsdirektør har akkurat lagt frem et forslag til neste års områdesatsinger på Tøyen og Grønland.

— Noe jeg tar med meg fra Grorudalssatsingen, er at vi må ha god styring og gjennomføringsevne. Det er utrolig viktig, sier bydelsdirektør Tore Olsen Pran i bydel Gamle Oslo til VårtOslo.

Pran ble bydelsdirektør for et par måneder siden. Tidligere var han ansvarlig for områdeløftene i Groruddalssatsingen i Husbanken, og jobbet så mye med satsningen som bydelsdirektør i bydel Alna.

Nå har han lagt frem et nytt forslag til organisering og gjennomføring av Områdeløft Tøyen ("Tøyenløftet"), som er i sitt fjerde år og siste år i nåværende form, og ettårsjubilanten Områdeløft Grønland. Slik formulerer Pran det i forslaget:

"2018 vil bli et omstillingsår der ambisjonene om en fremtidig områdeinnsats med områdeløftene Tøyen og Grønland rettes inn mot en mer enhetlig organisering, styring og metodikk i tråd med erfaringene fra Groruddalssatsingen, og innenfor en nylig vedtatt områdepolitikk i Oslo kommune."

Han foreslår "et nytt format på programplanen med et mer overordnet blikk på ambisjonene enn tidligere."

I Brennpunkts skuddlinje

Bydelsdirektøren har den hardtslående Brennpunkt-dokumentaren Norske Tilstander ferskt i minne.

Den så på om det er blitt bedre på Tøyen på grunn av Tøyenløftet, og fastslo at fattigdommen har økt, kriminaliteten ikke har blitt mindre, og at barn ned til 12-13 år selger narkotika.

— Jeg synes det er veldig mye bra med å få den oppmerksomheten fra Brennpunkt. Du kan si at jeg tror at det er noen som vi tydeligvis ikke greier å nå, og da trenger vi å forankre oss bedre til ulike målgrupper, sier Pran.

— Samtidig er det viktig å huske at områdeløftene i mindre grad kan løse de levekårsutfordringene som Brennpunkt peker på. Områdeløftene gjør det bedre å leve og bo i et miljø, men de gjør ikke at folk for eksempel får høyere utdanning.

— Ikke misforstå områdeløftenes potensiale

— Skoletilbud, fattigdom, slikt tilhører den såkalte levekårsindeksen, og har et eget kjempestort budsjett som ikke er knyttet til potten til områdeløftprosjektene. Så det er viktig å ikke misforstå hva prosjektene kan eller skal oppnå, sier bydelsdirektøren.

— Områdeløftene gjør at det blir bedre å bo i lokalmiljøene, hvor det er tryggere og med bedre møteplasser, og det er noen nye barne- og ungdomstiltak. Det farlige er hvis vi fokuserer bare på dette.

—Vi er nødt til å forbedre hele tjenesteproduksjonen, inkludert det som faller utenfor ansvarsområdet til områdeløftene. Feilen oppstår når vi tror at vi skal løse alt i en bydel med pengene til områdeløftene. Slik er det ikke, det løser bare noe, sier Pran.

Skal stille tydeligere krav

Et av de viktigste forslagene er å stille tydeligere krav til organisasjonene som bydelen jobber med i områdeløftene, mener Pran.

— Vi tydeliggjør forventningene vi skal ha til de som skal med som partnere. Hva prosjektene må tilfredsstille av krav. Vi vil bli enda flinkere til å sikre at det er god styring og fremdrift i prosjektene, og eventuelt til å avslutte prosjekter, sier han.

"Midler fra områdeinnsatsen skal gå til prosjekter som dekker reelle behov og skal utføres av de som er best i stand til det – det kan være seg bydel, etat, frivillige organisasjoner, innbyggere eller privat næringsliv", som det heter i forslaget.

Men heller ikke bydelen selv slipper unna.

— Vi er tydeligere på hva vi forventer av oss selv. Vi ønsker flere innspill fra eksterne aktører, for å teste ulike måter å jobbe på. Vi ønsker oss en sterkere forankring hos målgruppene vi må jobbe med.

Ikke påvirket av Brennpunkt

— Er forslaget ditt til ny programplan påvirket av Brennpunkt-dokumentaren?

— Nei, dette er med bakgrunn i erfaringer som vi tar med oss fra andre typer områdesatsinger, sier han.

— Noe av det jeg tar med meg fra Groruddalssatsingen, er dette med at vi må ha god styring og gjennomføringsevne. Vi må skape riktige forventinger når vi sitter med midler fra kommunen. Hvis du kommer til oss for å søke om penger, hva forventer vi av deg da? Å ha klarhet i det er utrolig viktig.

— Det samme gjelder med partnerskap ute med andre aktører. Det er ikke et mål at bydelen skal gjøre alt. Vi trenger gode partnere som er ryddige å jobbe med.

— Og dette med lokal forankring og å ha medvirkning fra ulike grupper. Vi må være sikre på at vi har avdekket målgruppens behov når vi går inn med tiltak. La oss ta unge fra 15 til 20 år. Det som ble påpekt blant annet i Brennpunkt, er at noen grupper detter ut. Har vi en målgruppe, må vi snakke med den målgruppa.

Tøyenrådet kan erstattes med nytt lokalstyre

En av måtene bydelen vil bli flinkere til å nå ut til målgruppene på, er ved å etablere et "lokalstyre" som er felles for Tøyen og Grønland. Tøyenrådet avvikles, og det nye styret får ansvar for den løpende styringen av områdeløftene.

Pran ser for seg at et slikt lokalstyre skal være tettere på befolkningen ved at det består av innbyggere fra Tøyen og Grønland, og representanter for lokale skoler og politi. Det skal bidra til lokal medvirkning ved å delta i gjennomførelsen av prosjekter "der aktivitetene faktisk foregår".

I tillegg skal styret sikre et større fokus på områdeløftet på Grønland, som i dag ikke har noe tilsvarende Tøyenrådet.

Vil unngå "nedtur"

Neste år er det altså slutt på både Områdeløft Tøyen og Områdeløft Grønland, iallefall i nåværende form. Pengene kan ta slutt.

Derfor er Pran opptatt av at prosjektene som gjennomføres ikke erstatter bydelstjenester eller øker bydelens fremtidige driftsutgifter. Prosjektene skal i større grad være nyskapende, og mer uavhengige av bydelen.

— Det er lett å skape en forventing om at alle skal få penger til alt. Så dette handler om å skape en forventning ute som er realistisk, sier bydelsdirektøren.

— Etter en tid vil ikke bydelen kunne bære prosjektene, når finansieringen av områdeløftene er ferdig er det ikke økonomi til det. Vi har reelt sett bare ett år igjen. Så vi må bidra til at det skapes uavhengige, bærekraftige prosjekter, ellers blir det bare skuffelse og nedtur etterpå, når det viser seg at det ikke er penger igjen.

Kan reddes av "Områdeløft Oslo"

Selv om områdeløftene formelt avsluttes om ett år, finnes det en mulighet for at de delvis kan leve videre som del av et langsiktig områdeløft for hele Oslo, en områdepolitikk som nylig er vedtatt av Oslo kommune.

På forrige møte i Gamle Oslo bydelsvalg for et par uker siden, vedtok bydelspolitikerne å søke byrådet om å få være med på områdeløftet for Oslo, på lik linje med Groruddalen, som har en ny Grorudalssatsing frem til 2026.

Blir det en realitet, kommer fokuset til å være lokale tiltak (områdeløft), økt sysselsetting, og utviklingsprogram for utdanning og oppvekst.

— Kan vi få være med en på en tiårig satsing, og få utviklet Grønland og Tøyen på sikt?
Dette er et samarbeid mellom stat og kommune som vi også kanskje kan henge oss på, håper bydelsdirektøren.

Prans forslag skal behandles av bydelspolitikerne på deres neste møte i bydelsutvalget i Gamle Oslo, 14. desember.