Plan- og bygningsetaten snur. Stopper OBOS’ planer om å bygge boliger ved Sotakiosken

Plan- og bygningsetaten har sendt et brev til Link arkitektur og OBOS, datert 17. februar. Her meddeler etaten at de har snudd i synet på bruksformål for adressen Etterstadgata 2-6, altså der Sotakiosken står. Formålet med bygg som settes opp her skal ikke lenger være bolig, men næring, skriver plan- og bygningsetaten.

Dette står stikk i strid med OBOS sine planer, som er å bygge boligblokker på området, med opptil 62 boliger.

– Vi må endre anbefaling

– Gjennom prosessens løp har det kommet frem informasjon som har gjort det klart at vi må endre vår anbefaling når det kommer til egnet bruksformål for planområdet. Dette er knyttet til bevaringshensyn på- og ved planområdet, som havner i direkte konflikt med krav til utforming av boliger i luft- og støyutsatt område, skriver plan- og bygningsetaten i brevet.

• Les også: Vålerenga-naboer hindret arbeidere med demontering av Sotakiosken

«Vi har ikke klart å finne en løsning hvor bevaringsverdiene ivaretas samtidig som man sikrer tilstrekkelig bokvalitet. For å få plass til tilstrekkelig uteoppholdsarealer er man avhengig av å rive kulturminner, og vi anser her at hensynet til bevaringsverdig bebyggelse må veie tyngre enn viktigheten av å bygge nye boliger», skriver plan- og bygningsetaten i brevet.

Jublende glade beboere

Beboerne i den lokale gruppa La Sotakiosken leve ser på brevet som en stor seier.

– Dette er en kjempestor endring av saken og en seier for oss. Her har vi nådd frem med informasjonen vår, og vi er veldig glade, sier Hege Høsøien.

Hun synes det er flott at plan- og bygningsetaten vekter hensynet til bevaringsverdig bebyggelse tyngre enn hensynet til utbyggers interesser.

– Det er oppmuntrende at vi når fram med informasjon og protester og at plan- og bygningsetaten peker på at det er behov for videre medvirkning i saken, sier Høsøien.

Hva skjer med Sotakiosken nå?

Hun er likevel bekymret for vernet av kiosken i tiden fremover.

– Det er ikke stilt krav om at kiosken skal tilbakeføres til tomta. Derfor ber vi plan og bygg om å oppheve vedtaket om tillatelse til demontering av kiosken og i stedet gi OBOS pålegg om å brannsikre og vedlikeholde Sotakiosken på stedet den står, sier hun.

Området passer ikke for bolig

Plan- og bygningsetaten er også opptatt av støyen og forurensningen så tett på et boligområde.

– For å skjerme utearealene godt nok mot støy og luftforurensningskildene, må ny boligmasse ha høyder langt over hva vi kan anbefale for dette området. De høydene som har vist seg nødvendig for å etablere gode nok uteoppholdsarealer til bolig, vil bli svært dominerende og kontrastfylt i relasjon til trehusmiljøet i området, skriver arkitekt og saksbehandler Kristine Slettun Skarphol og enhetsleder Monica Lilloe-Salvesen i brevet.

De to anerkjenner innsatsen til beboerne lokalt for å bevare Sotakiosken.

– Planprosessen har avdekket et stort engasjement i lokalsamfunnet knyttet til den bevaringsverdige bebyggelsen på planområdet, og det har kommet inn flere viktige innspill vedrørende både Sota-kiosken på hjørnet og fabrikkbebyggelsen i Etterstadgata 4 og 6. Det er tydelig at denne saken har et stort medvirkningsbehov og at protestene på riving av bebyggelse bør ha innflytelse på planforslaget.

OBOS sier nei til næringsbygg

Direktør utvikling og bygging, Geir Graff-Kallevåg, er, i motsetning til beboerne, ikke særlig begeistret for brevet fra plan- og bygningsetaten.

– Vi har mottatt brevet fra plan- og bygningsetaten, og det som er nytt er at de har endret formålet på eiendommen fra bolig til annet formål. Altså fra bolig til diverse tjenesteyting og næring.

– OBOS vil gå videre med sitt alternativ på tomta, da vi mener den egner seg til boliger, sier han.

Han mener det ikke er sjelden det legges frem to alternativer til politisk behandling.

• Les også: – Kan bli dyrere for barn og unge å spille hockey når nye Jordal Amfi står ferdig

– Vi tar det til etterretning at plan- og bygningsetaten har lagt frem et revidert alternativ som ikke inneholder boliger. Vi ser ikke for oss å realisere et næringsprosjekt på tomten, da dette mangler gjennomføringskraft. Til syvende og sist er det opp til politikerne å bestemme hva eiendommen skal reguleres til, sier Graff-Kallevåg.