– En såpass dårlig start på sesongen setter selvfølgelig i gang diskusjonen om trener Geir Bakke

De fleste med et hjerte for Vålerenga tenkte nok at bunnen var nådd da Kristiansund kunne feire opprykk på Intility etter en kollektiv kollaps av guttene i kongeblått i desember i fjor.

Jonas Nilseng Almaas

Spaltist i VårtOslo, tidligere styremedlem i Klanen.

Flere måneder med vinter senere var ikke nedrykket glemt, men alle i og rundt klubben var klar for å ta Obos-ligaen med storm og gjøre oppholdet der nede kortvarig.

Fem serierunder ut i årets sesong er det lite som tyder på at Oslo-laget er tilbake i eliten neste år, og et nytt bunnpunkt ble nådd da laget ble latterliggjort av Mjøndalen på søndag. At laget kjempet seg forbi Tromsø i cupen, er et lite plaster på det åpne såret.

Varsellampene lyser

Det er selvfølgelig altfor tidlig å trekke en konklusjon på noe som helst når det gjenstår 25 kamper av årets Obos-liga. Men denne starten er på ingen måte lovende og for en allerede skjør spillergruppe begynner varsellampene å lyse.

Og akkurat det mentale aspektet skal ikke undervurderes. For hadde Vålerenga fått en god start på årets sesong, så hadde selvtilliten kommet tilbake og skuldrene gradvis kommet seg tilbake til normalen. Med en dårlig start får det helt motsatt effekt og usikkerheten fra fjoråret begynner å spre seg blant både spillere, ledere og alle utenfor.

For å komme seg ut av det må det skapes gode resultater over tid og akkurat det er det lenge siden denne klubben har opplevd.

En av de styggeste smellene

Kampen på søndag viste et godt bilde av mye av det som er utfordringen for dette Vålerenga-laget. Laget fra Oslo øst var store favoritter på forhånd mot et lag som sto uten seier hittil i sesongen og som i tillegg manglet flere sentrale spillere.

Det de møtte var et toppmotivert Mjøndalen-lag som jobbet skoa av seg for å kjempe Vålerenga ut av stilen. Det klarte de fra første spark og, som vi har sett flere ganger tidligere, har ikke Oslo-klubben noe motsvar når det butter imot.

Og en ting er sikkert, dette blir ikke den siste gangen denne sesongen at motstanderlaget anser oppgjørene mot Vålerenga som nærmest en cupfinale å regne og legger ned en innsats deretter.

Det hører selvfølgelig med til historien at den første scoringa er et feilslått innlegg som detter ned i krysset og at begge målene de scorer etter pause er skudd som endrer totalt retning på vei inn.

Men det endrer ikke det faktum at Mjøndalen leda 5-1 idet klokka tikka mot 90 minutter og at det er en av de styggeste smellene Vålerenga har gått på i løpet av det siste tiåret og kanskje også mer enn det.

For dyr å fjerne

En så stygg smell og en såpass dårlig start på sesongen setter selvfølgelig i gang diskusjonen om Geir Bakke er rette mann for jobben. Den diskusjonen tror jeg foreløpig ikke det er noe vits å ta. Til det har han fått for lite tid og ikke minst er han for dyr å fjerne. Altfor dyr!

At de klarte å reise seg igjen noen dager etter i cupkampen mot Tromsø, viser en bra moral. Vålerengas første seier på hjemmebane på over syv måneder (!).

Samtidig er dette cupeventyret relativt verdiløst hvis sesongen ender uten opprykk. I hvert fall hvis du spør kassereren på Valle. Derfor må én hjemmeseier på syv måneder bli til to på fire dager når Bryne står på motsatt side på lørdag.

Har mistet tellingen på kramper

Det blir en ny tålmodighetsprøve mot et lag som igjen vil legge ned en enorm innsats for å stikke kjepper i hjulene til Geir Bakke. Mest sannsynlig også et lag som vil benytte hver mulighet de har til å senke tempoet i kampen ved å bruke god tid på alt av dødballer.

Du skal heller ikke se bort ifra at det blir en krampe eller to på bortelaget. Jeg har nemlig for lengst mista tellingen på antall kramper Vålerengas motspillere har ligget nede med kramper denne sesongen. Selv mot Tromsø sist var det en hel haug av det.

Men dette er utenfor Vålerengas kontroll, og de bør heller fokusere på å få hull på det som foreløpig er Obos-ligaens tetteste forsvar. Klarer man det, lever fortsatt opprykkshåpet på Valle.