fru hagen
Fru Hagen. Foto: Terje Børjesson

Asfaltepistler fra Tigerstaden

Fru Hagens calvados

Det var da jeg kom over dette fotoet av en vakker kvinne i oval ramme på en blomstrete tapetvegg her forrige dagen, at jeg kom til å tenke på fru Hagen igjen – rein lystgass for minnebanken.

– Hadde du vært litt eldre, Terje, skulle du ha fått et glass calvados sammen med meg. Hun tittet rundt seg som om det skulle ha vært andre i leiligheten, men det var det jo ikke.

Hagen, eller kapteinen som hun kalte ham, lå på havets bunn og var borte for lenge siden, og han hadde jeg aldri sett.

FAKTA

Asfaltepistler logo

Asfaltepistler fra Tigerstaden er Terje Børjessons småbetraktninger om livet i byen, fra 50-tallet og frem til i dag. Flere av disse tekstene finner du i Gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger.

– Ta en liten nipp av glasset mitt, da… men bare en liten en, hviska hun lurt, og blei plutselig rampete jente i hele ansiktet mens hun fyrte opp en sigarillo. Det er sånn jeg husker fru Hagen, med et svakt drag av en litt eldre Marlene Dietrich over seg – like vakker, bare med litt mykere trekk.

En gammel, rampete dame

Men hun var jo ikke noe jente – hun var en gammel dame – en fargerik, gammel rampete dame som kunne fortelle rampete og fargerike historier, det er det hun var. Helt annerledes enn de andre gamle damene rundt her.

– Du har vel lest bøkene om den franske detektiven Migret?

– Nei, peip jeg.

– Han måtte ha to glass Calvados i arbeidstiden, han, lo hun med en trillende latter som kunne ha tilhørt en tyveåring.

– Da har du vel ikke lest «Triumfbuen» heller da vel? Jeg ristet hjelpeløst på hue.

– Du må lese mer bøker, Terje – ordentlige bøker, sa hun og sendte en stråle sigarillosrøyk mellom leppene inn i den sterke januarsolstripa som skar inn gjennom det støvete stuevinduet.

Fru Hagen som ung skjønnhet

– Det var kapteinen – ja, Hagen altså, som alltid hadde med et par flasker Calvados da han kom hjem, smilte hun, og pekte mot bildet av en stram sjøkaptein i uniform som hang på den blomstrete tapeten. Ved siden av sjøkapteinen hang et bilde av fru Hagen som ung skjønnhet.

Det var da jeg kom over dette fotografiet av en vakker kvinne i oval ramme på en blomstrete tapetvegg her forrige dagen, at jeg kom til å tenke på fru Hagen igjen – rein lystgass for minnebanken.

Et par ganger i måneden trippet hun over Ankertorget og ned til Polet i Storgata for å handle calvados. Derfra gikk turen til det lille, smale bokantikvariatet i Torggata, rett bortafor Sentrum kino, hvor hun tråla bokhyllene på jakt etter trykte perler mellom slitte og støvete bokpermer.

Magic Moments, som jeg kanskje ikke tenkte så mye over da, men som blomstrer desto mer nå.

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer