Nissenrevyen 2018 treffer tidsånden. Budskapet er at vi blitt for snille, og vi lo en hel del

Nissenrevyen er kjent for å være en av Norges beste, kanskje den beste, og står ofte ut som en liten begivenhet i seg selv.

Man kan faktisk dra på Nissenrevyen og se på det som noe annet enn en skolerevy. Med det mener jeg at skolerevyer ofte bærer preg av at det er unge amatører som har skrevet det. Sånn er det altså ikke med Nissens.

År etter år blant landets beste

Det er ikke tilfeldig at man kan se folk som Hasse Hope, Magnus Devold og Markus Neby i publikum. Nissen har en sunn revykultur, og det reflekteres i kvaliteten.

Samtidig er det ikke bare på grunn av kultur og lidenskap at den år etter år fremstår som en av Norges beste. Det er så klart også talent. Det er noe med innsikten til manusforfatterne, hvordan de tar for seg aktuelle problemer og spørsmål. Alt fra de små ting, hvordan man sammenligner hverandres morskjærlighet gjennom hvor forseggjort matpakken er, til kjønnsroller, og perfeksjonistkultur og han/hun/hen.

Heller snill enn glad

Revyen heter “Snill”, og budskapet er klart: Vi har blitt for snille. Som de sier i starten: “Det er viktigere å være snill enn glad”. Det handler om at politisk korrekthet har kuet oss og gjort oss redde for å tråkke folk på tærne. Det er kanskje derfor de gjør nettopp det. Tråkker folk på tærne. De er uredde. Resultatet er en revy full av morsomme og lekne sketsjer som treffer tidsånden.

Vi er alle fan av unge mennesker som tar for seg verdensspørsmål i kunsten sin. Og nettopp det at de er så unge, gjør det mer sjarmerende. Revyen er tydelig skrevet av oppegående, unge mennesker med et tydelig mål: Å utfordre oss som publikummere, samt å ta opp viktige spørsmål, uten å ta for mange hensyn.

Nissenrevyen må tørre å tulle med ting, selv om det ikke alltid er politisk korrekt. Man må tørre å ta tak i såre temaer, men da må man også tåle å få kritikk. Dette bidrar til å skape dialog og debatt.

Hysterisk avslutning

Avslutningsnummeret er, som resten av revyen, hysterisk, og baserer seg på hvordan vi velger å stenge ute alt det fæle som skjer i verden og hvor opptatt vi er av oss selv og alt som skjer rundt oss. Men samtidig er det en påminner.

Vi kan spøke med hvor selvsentrerte vi er. Men i en hverdag der man stadig blir minnet på hvor forferdelig store deler av verden er, der man grubler på spørsmål om krig, politikk, masseutslettelse av dyr, jordens kritiske tilstand og regninger, er det viktig å bare gi seg hen til det fine livet har å by på. Å stenge verden ute. Å bare tenke på seg selv.

Skryt til Nissenrevyen 2018

Oppsummert: Første akt av revyen er helt klart best. Andre akt blir en smule utvannet, og det virker som om forfatterne gikk litt tomme. Materialet fungerer helt klart best for et yngre publikum, og de fleste over 30 vil kanskje mene at det blir litt flåsete. Men er det ikke litt sånn revy skal være? Jeg kjedet meg i hvert fall ikke et sekund, og lo en hel del. Alt i alt må jeg gi masse skryt til folkene bak Nissenrevyen 2018.