– På vei til barnehagen hver morgen vasser vi i søppel. Kommunen klarer ikke å holde byen ren. Noen som har forslag til alternativ organisering av renhold i byens gater?
Slik så meldingen byutvikler Bjørnar Johnsen la ut på Facebook-gruppa Byutviklere. Under innlegget engasjerte mange seg og la ut bilder av søppel som flyter i gatene. Johnsen la også ut en video fra St. Hanshaugen som illustrerte hva han mente.
– Gatene og fortauene er fulle av møkk
– Jeg irriterer meg over alt småsøppelet som ligger over alt, på fortauet og i blomsterbed. Byen er rett og slett skitten. Offentlig fattigdom gjør at offentlige rom, som gater, plasser og parker forfaller til et nivå vi ikke lenger kan leve med. Ikke bare er gatene og fortauene fulle av møkk, også fasadene ser helt sorte ut, mener Johnsen.
Annonse
Han synes mangelen på vasking viser en manglende respekt for byrommet. Slik mener han det har vært de siste 15 årene. – I Oslo koster man byen én gang i året. Det vil si at det er rent fra 17. mai til august, så begynner byen å fylle seg opp med skrot. En kattevask i året ikke er nok til å holde fellesrommene rene. Det gjelder også hjemme, en vask i året er ikke nok, påpeker Johnsen.
Andre storbyer setter sin ære i å holde byen ren
Minimum burde hovedstaden vaskes et par-tre ganger i året, synes han, og henviser til at andre storbyer i Europa vaskes ukentlige eller månedlig.
– Byer som København, Stockholm, New York, London og Paris er renere enn Oslo, og rengjøringen er organisert bedre. Spanske byer blir polert hver natt.
Alt for få søppelkasser i byen
Johnsen mener kommunen må organisere renholdet, men er åpen for ideen om at kommunen pålegger gårdeierne å holde gården og fortauet inntil eiendommen rent. Han er enig i at vi byborgere må ta ansvar å kaste søpla selv på egnede steder, men påpeker at det forutsetter at det finnes steder å kaste søpla.
– Byen har knapt offentlige søppelkasser, og det er grenser for hvor mye søppel en kan fylle bukselommene med. Byen burde ha søppelkasser på hvert gatehjørne, slik byer vi sammenligner oss med har.
Johnsen peker også på problemet med at det står returpunkter rundt omkring som sjelden blir tømt, slik at søpla blir dratt utover av måker og mennesker.
– Returpunktene har blitt de reneste søppelhaugene, mener han.
Gatene feies hver natt
Byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg, mener Oslos byrom rengjøres regelmessig.
– Nå er det snart 17. mai, og alle gater gjennomgår en fullstendig overhaling med både ryddig, feiing og vasking. Gater utenfor Ring 1 feies gjennom hele våren og sommeren. Om høsten skjer dette annenhver uke. Innenfor Ring 1 blir gatene feid hver natt og parkene blir ryddet annenhver dag.
Hun mener jobben med å holde byen ren er en fellesdugnad som både kommunen og innbyggerne må delta i.
– Det er aldri hyggelig å se at det kastes avfall i gatene. Jeg vil på det sterkeste oppfordre alle til å kaste sitt eget avfall i nærmeste søppelbøtte, ikke på bakken. Så vil vi som kommune gjøre det vi kan for å rydde opp.
Tømmingen skjer ut fra behov
Ifølge byråden gjøres det en løpende vurdering av hvor mange søppelkasser byen skal ha, men i utgangspunktet er det søppelkasse på alle holdeplasser, i forbindelse med parker og torg og i marka.
Tømmingen av returpunktene skjer ut fra behov, mener hun.
– Vi har ca. 850-900 returpunkter rundt om i Oslo. Disse tømmes fra to ganger per uke til én gang per måned, avhengig av hvor fort de fylles opp. Vi har også en ryddetjeneste som rydder plassen rundt returpunktene opptil flere ganger i uka.
Gårdeierne har allerede ryddeplikt
Når det gjelder gårdseierne, har mange av disse en plikt til å rydde det offentlige rommet rundt eiendommen sin, påpeker Nguyen Berg.