Metallsøker-boom skaper hodebry: - Får inn så mye at vi ikke vet hva vi skal gjøre, sier UiO-professor

Det blir stadig mer populært å dra på jakt etter arkeologiske skatter med metallsøker.

— Privat bruk av metallsøker har økt betydelig de siste årene, sier seniorrådgiver Lars Reinholt Aas hos Riksantikvaren til NTB.

Hver eneste dag gjøres det betydningsfulle funn av enkeltpersoner i Norge, selv om de færreste av dem finner veien til avisoverskriftene, forklarer han.

• Les også: Middelalderparken rustes opp: - Blir nesten dobbelt så stor etter at Follobanen er ferdig

200.000 kroner i finnerlønn

— Det er derfor viktig å sørge for at også disse gjenstandene kommer inn til museene, slik at de kan få være nettopp puslespillbiter i det store forhistoriske bildet, sier Aas.

De aller fleste metallsøkerfunn blir gjort på innmark, altså landbruksjord og dyrket mark. Dersom man finner en spesielt verdifull og gammel gjenstand, kan det vanke finnerlønn.

I mai ble det kjent at Riksantikvaren utbetalte hele 200.000 kroner i finnerlønn, noe som er rekord i Norge. Det var gullringer fra jernalderen som ble funnet ved hjelp av metallsøker i Skaun i Trøndelag. Summen ble delt mellom vedkommende som fant gullet, samt grunneier.

Risikerer fengselsstraff

Skulle man finne en eldgammel mynt eller et sverd fra vikingtiden, finnes det imidlertid klare regler for hva man skal gjøre – og ikke gjøre.

Løse kulturminner fra oldtid og middelalder, altså fra inntil år 1537 er å regne som statens eiendom. Det samme gjelder mynter fra før år 1650 og samiske kulturminner fra før år 1917. Slike gjenstander er innleveringspliktig etter kulturminneloven.

Dersom man beholder vikingsverdet eller oldtidsmynten, kan man risikere straff ved bot eller fengsel i inntil ett år.

Under særdeles skjerpende omstendigheter kan man til og med riksikere fengselsstraff på opptil to år.

— Vår erfaring er heldigvis at de fleste ønsker å være ærlige, og enkelte metalldetektormiljøer har også samarbeidet med kulturmiljøforvaltningen ved arkeologiske utgravinger, sier Aas.

Kraftig økning de siste ti årene

Det er fem universitetsmuseer i Norge som får inn funn fra både privatpersoner og profesjonelle utgravninger. Blant disse er Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo (UiO).

Arkeolog og professor Frode Iversen ved UiO sier at private funn ved hjelp av metallsøking står for mesteparten av det som leveres inn. De siste ti årene har det tatt helt av, sier han.

— Vi får nå inn så mye funn at vi ikke riktig vet hva vi skal gjøre med alt sammen, sier Iversen til NTB.

Det ligger fremdeles store mengder bevarte gjenstander fra gamle tiden under bakken rundt om i det ganske land, ifølge Iversen. Spesielt kan man finne gjenstander i områder der det finnes avtrykk fra hus fra jernalder, samt gamle søppelgroper eller kokegroper.

— Det er en helt spesiell følelse å finne en øks som ingen har holdt i på over 10 000 år, sier han.

Den «hellige gral»

Alle funn spiller en liten rolle i å øke forståelsen for fortiden. Og samtidig utvikles det stadig nye spennende metoder for å analysere funnene, forklarer Iversen.

— Derfor er det ikke alltid et spørsmål om å finne nye ting. Det er like mye et spørsmål om å re-analysere gammelt materiale. Det er utrolig hvor mye informasjon man kan få ut av et skjelett nå for tiden, sier han.

Iversen synes det er vanskelig å svare på hva som er «den hellige gral» for arkeologer, men en nøkkel til tolkningen av helleristningene hadde veid tungt, mener han.

— Vi forstår ikke fortellingene bak motivene fullt ut. På denne tiden er det ikke noe kjent skriftspråk, runer kommer senere. En slags «kodeknekker» for helleristninger hadde vært fantastisk, men noe slikt finnes neppe, sier Frode Iversen.