Koronatiltakene spiste opp en firedel av medlemmene i klubben. Svært ujevnt hvordan korona rammet idrettslagene i byen

Hvordan har nedstengningene og smitteverntiltakene påvirket barn og unges deltakelse i idretten?

Tall for 2021 foreligger ikke ennå, men oversikter fra det første året med smitteverntiltak og nedstenginger viste overraskende begrensede negative effekter, se lenger ned i saken. Vår lille kartlegging viser svært ulike erfaringer i idrettsforeningene.

Pluss

Karoline (28) fra Grünerløkka etter den vellykkede kreftbehandlingen: – Jeg gråt hver deg og tenkte at jeg burde være mer glad

– Det har ikke vært så ille

Sagene idrettsforening, med mottoet "Flest mulig, lengst mulig", driver med mange idretter, blant annet fotball, bandy, bryting, tennis og sykkel.

Daglig leder Vibeke Thiblin oppgir at klubben ikke har mistet så mange flere ungdommer enn vanlig under pandemien.

– Det er nok noen, men de fleste av disse ville nok sluttet uansett. Typisk er ungdommene som har sluttet 13-14 åringer og ville mest sannsynlig funnet på noe annet når de ble 15. De sier ikke fra, de bare fader ut, så det er vanskelig å iverksette konkrete tiltak mot disse.

Frafallet har vært litt større for innendørsidrettene. Hardest rammet er kampidrettene, forteller hun.

– Mangel på treningstilbud og kamper har vært medvirkende. Generelt er det slik at de som blir gode og opplever mestring er de klart mest motiverte, mens de som opplever mindre mestring og kanskje ikke er så veldig motivert, faller fra først. Pandemien har nok framskyndet denne prosessen for noen, sier hun.

- Mange har sluttet hos oss

Kirsti Gundersen i Grüner fotball har merket stor effekt av smittevernstiltakene.

– 20-25 prosent av spillerne våre forsvant allerede etter noen måneder med pandemi i 2020. Og kom ikke tilbake. Frafallet gjaldt de fleste av lagene, inkludert seniorlaget, men hardest gikk det utover ungdommen.

– En faktor som kanskje er underkommunisert er viktigheten av å spille kamper. De aller fleste synes det er morsomst, uansett nivå hvilket nivå man er på. De mange avlysningene har definitivt tæret på. Og for mange er det tungt å begynne igjen når man først har vært ute en stund, sier hun.

Gundersen sier at de ikke har hatt spesielle tiltak for å få fotballungdommen tilbake på banen. Hun forteller at de har forsøkt å opprettholde aktivitetene så godt de har kunnet.

– Hva kan vi gjøre? Det har vært så mye begrensninger på grunn av smittevernstiltakene. Vi får bare håpe at flere kommer tilbake utover våren.

– Det har gått kjempefint

Lenger vest i byen forteller daglig leder Nils Henrik Solum i Frigg sier at de har klart seg veldig bra gjennom pandemien. Frigg rekrutterer primært fra Majorstuen og Marienlyst, men har også mange medlemmer fra områder som Vinderen, Ila og Bolteløkka.

– Alle har gjort en veldig bra jobb med å beholde aktivitetene, sier Solum. - Dette har resultert i at vi faktisk har økt antall medlemmer for barn og ungdom i alderen 5 til 19 år fra 1000 til 1200 medlemmer fra 2019 til i dag. Store barnekull er en vesentlig årsak.

– Faktisk har færre enn ellers sluttet. Årsaken til dette er at vi har stort fokus på å tilrettelegge aktivitetene våre for alle, også de som opplever mindre grad av mestring eller som er litt mindre motiverte enn andre. Vår modell har definitivt gitt avkastning, sier han.

Solum utdyper hvordan de jobber med inkludering i del tre av VårtOslos artikkelserie om frafall i barne- og ungdomsidretten (denne kommer om noen dager).

De fleste klubbene holdt på medlemmene

Magne Brekke, generalsekretær i Oslo idrettskrets, sier at klubbene generelt er flinke til å holde på ungdommene. Det foreligger ikke tall fra det siste året ennå, men resultatene fra undersøkelsen Ung i Oslo 2021, en rapport om ungdomsskolen og videregående skole som Velferdsforskningsinstituttet NOVA står bak, viser at smittevernstiltakene i liten grad påvirket medlemstallene til idrettsklubbene i Oslo.

Tallene viser at andelen som vanligvis trente en eller flere ganger i uka, endret seg relativt lite, fra 78 prosent i 2018 til 76 prosent i 2021 . Det skjedde imidlertid tydelige forskyvninger i måten ungdom trente på. Mens andelen som trente i treningsstudio gikk svært mye ned fra 2018 til 2021, økte andelen som trente på egen hånd betydelig.

Andelen som trente gjennom et idrettslag, gikk bare marginalt ned - to prosentpoeng for gutter og ett prosentpoeng for jenter.

At endringene ikke var større på idrettsområdet, kan tyde på at mange idrettslag klarte å opprettholde mye aktivitet, selv om forutsetningene for å legge til rette for normal aktivitet ikke var optimale.

– Ellers har lagidrettene har klart seg best gjennom pandemien, og innendørsidretter har slitt mer enn utendørsidretter, sier Brekke.

Tall for det siste året blir tilgjengelig i april/mai.