– Oslo fortjener helt klart sitt eget klesmerke

– Det er irriterende at man ikke kan nyte en fin utsikt fra en fjelltopp fordi de svette klærne man har gått i blir kalde når man tar en pause, mener Jo Egil Tobiassen, mannen bak Northern Playground.

Det hjelper ikke å ta på seg tørre klær utenpå hvis plaggene inni er våte. Frustrasjonen over hvor kronglete det var å skifte undertøy på tur motiverte han og kameraten Magnus til å lære seg å sy vinteren 2011.

• Les også: Skuespillerne Ellen og Elise oppfylte vintage-drømmen på Grünerløkka. Nå har de butikk, bok og etisk klesmerke

De lagde en stillongs og en «babybody for voksne», begge med glidelås i siden som gjorde det lettere å ta dem av og på. Disse ble svært populære i vennegjengen og ble begynnelsen på det som kom til å bli kolleksjonen Zipwear.

Med en mor i tekstilbransjen og en gründer-bestemor som eide en tekstilfabrikk i indre Aust-Agder på 50-tallet, hadde Jo selv ingen direkte erfaring med industrien. Men forretningsteften og den ambisiøse naturen hadde han derimot arvet.

Produksjonen ble utvidet, og selskapet og klesmerket Northern Playground AS ble til i 2014.

Oppgjør med en skitten tekstilbransje

Jo, som har vært miljøengasjert siden tenårene, fikk gradvis mer innsikt i den enorme klimabelastningen tekstilindustrien påfører. Merket bruker utelukkende norsk ull, som på flere måter er mer bærekraftig enn ull fra for eksempel Australia og New Zealand.

Jo forklarer at norske sauer beiter i naturlig utmark, ikke på mark som kunne blitt brukt til matproduksjon. Biodiversiteten bevares og ulla trenger ikke like mye energi for å produseres som merinoull.

Northern Playground har også bevisst unngått å legge produksjonen til land der tekstilarbeidere har svært få rettigheter, som Kina, India og Bangladesh. Hovedprodusenten er en fabrikk i Litauen, med EU-regulerte arbeidsforhold og klimatiltak som er godkjent av Greenpeace.

– Vi ønsker å gå imot «fast fashion»-trenden og lanserer få kolleksjoner som består av plagg i god kvalitet og som varer lenge.

Gir arbeidsplasser for innvandrere

I 2018 flyttet Jo og teamet hans noe av produksjonen enda mer lokalt gjennom prosjektet Made in Oslo. På Tøyen har Jo og teamet alliert seg med Kulmis-senteret, en sosial gruppe organisert for og av kvinner, hvor de fleste er fra Somalia.

To kvinner er foreløpig ansatt for å sy plagg som luer, hårbånd og halser, og de får vanlig lønn for arbeidet og for hvert plagg klesmerket kjøper. På Grünerløkka samarbeider Northern Playground med Oslo kommune om jobb for to kvinnelige flyktninger som strikker og selger såkalte «Løkka-luer».

Dette inngår som en del av voksenopplæringen i kommunen. Løkka-luene i lammeull har blitt svært populære, og produksjonen sliter med å holde tritt med etterspørselen. Alle materialene som brukes i Made in Oslo-prosjektet består av resttekstiler fra ulike fabrikker i landet.

– Vi må bli flinkere til å bruke de ressursene vi har i byen. Det er tusenvis av innvandrerkvinner fra ulike kulturer som sliter med å få seg jobb og et sosialt miljø, men som er veldig motiverte og engasjerte. Det er meningsfullt å få bidra til å skape arbeidsplasser for en samfunnsgruppe som sliter hardt med å komme seg ut i arbeidslivet. Og så er det utrolig trivelig å bli kjent med dem!

• Les også: Med hjerte for Oslo: Tina Steffenakk Hermansen på Frogner designer glamorøse klær for kresne jenter

Ser svart på Black Friday

Med sitt sterke miljøengasjement kan det virke opplagt at Jo og teamet er prinsipielt imot Black Friday. Dette er et konsept adoptert fra USA der mange butikker lokker med store salg fredagen etter Thanksgiving.

Dagen markerer begynnelsen på førjulstiden og sparker i gang sesongen for gavekjøp. Til tross for at Black Friday riktignok kan gi mye juleshopping for pengene, er det ikke til å unngå at konseptet sementerer noen av de mest alvorlige utfordringene som er forbundet med tekstilindustrien.

Jo beskriver Black Friday som et symbol på en verden som har gått helt crazy, med en ekstrem volumproduksjon, og tap for arbeiderne, miljøet, konsumentene og de merkene som prøver å følge en mer etisk forretningsmodell.

Arrangerte Local Friday

Det prinsippfaste merket boikotter eventen, og den 29. november i år holdt de istedenfor sitt eget arrangement kalt Local Friday. De erstattet rabatter med foredrag og produksjon i pop-up butikken i Tollbudgata 8.

Her kunne de oppmøtte velge garn og farge på sin egen lue, og til og med prøve seg bak symaskinen. I tillegg kom fem personer for å holde foredrag om lokalinitiativ som kan bidra til å løse globale problemer.

Det var blant annet representanter fra Losæter, den urbane gårdsdriften ved Bjørvika, samt organisasjonen Fremtiden i Våre Hender. Det ble også snakket om norsk ull, friluftsliv i nærliggende natur, mikroplast og andre relevante endringer som kan gjøre en positiv forskjell.

– Det var inspirerende å høre så mange mennesker uttrykke sterke meninger. For oss var det litt skummelt å snakke i så store ord i begynnelsen, men når vi ser hvordan det resonnerer med folk blir vi stadig modigere.

Søkte om frivillig miljøskatt

I 2018 sendte Jo et brev til finansminister Siv Jensen og klima- og miljøminister Ola Elvestuen hvor han søkte om at Northern Playground skulle få pålagt en egen miljøavgift for å kompensere for klimabelastningen forårsaket av produksjonen deres.

Denne miljøskatten er basert på beregninger av hva produksjonen deres koster i form av CO2-avtrykk og de påfølgende kostnadene av å plante trær som kan kompensere for det samme utslippet. Det er organisasjonen Fremtiden i våre hender som beregner denne skatten.

Ved hvert salg donerer Northern Playground en andel til Utviklingsfondet, en organisasjon i Oslo som planter trær i ulike land i Øst-Afrika. Dette bidraget blir sponset av merket selv og av kundene gjennom litt høyere priser på plaggene.

• Les også: Det kryr av bønder i byen som dyrker i verandakasser, på tak og i parsellhager. Urbant landbruk er pop

Oslo fortjener et klesmerke

Jo forteller om store ambisjoner for en mer omfattende involvering av byen. – Vi ønsker å utvide Made in Oslo og planlegger en større lokalproduksjon med et enda tettere samarbeid med flyktninger. Vi vil gjerne bli forbundet med Oslo, og byen fortjener helt klart sitt eget klesmerke. High five til Oslo!