Sankt Halvards menn skulle ofret blod, svette og tårer

Sparta fikk sin kaptein vist ut i starten av kampen for spearing, og det var tungt nok det å klare seg uten ham. Roest er en frisk og jovial spiller, og den nevnte spearing var et uhell.

Atle Enersen

Hockeyspalten Overblikket produseres av den (ikke) alltid objektive iskriger-kommentatoren Atle Enersen.

Vålerenga vant kampen 4–2, siste i åpent bur. Ta ut Roest, og der har du kanskje forskjellen på de to lagene. Vålerenga slapp med skrekken.

Jadda!

Men så var det Storhamar da! Jadda! Nå strutter vi litt, som de gjør på NRK P1 Østlandssendingen på morgenene i ukedagene. Jarra.

Det var nervøst til å begynne med, men det roet seg ganske fort. Etter meningsløst spill de første 14 minutter kom Vålerenga i undertall, og da Andreas Martinsen rygget pucken inn short handed ble resultatet 1–0. Tidlig ledelse ble det meldt.

Gå til optikeren 

Gå til optikeren meldte vi.

Og så lot vi strutting være strutting, og kanskje heller en liten pause kunne gjøre susen… Det blir litt tynt og sier vel sitt når selv munndiaretikere som undertegnede mangler ord. Og vi satt med en liten følelse at vi hadde sett det beste av denne allerede.

Arbeidsseier ga Vålerenga vitamin-boost før helgas Hamar-tur

Og over halve perioden måtte til for at nok pep(!) skulle akkumulere til å bli et mål. Dessverre til Hamar også denne gangen. Eirik Salsten må sette seg for to minutter interference etter det, og like etterpå der igjen ryker Tommi Taimi. Taimi ut på en syltynn interference. Syltynne greier er Jakob Berglund majesteten av, og vips, er 3–0 et faktum.

Ingen sus i publikum

Det var ikke noe sus i publikum, ikke noen elektrisk feeling, hverken i eget eller tilreisende. Det var, slik det så ut mellom 2. og 3. periode, to lag som allerede hadde gjort opp for kvelden og bare skulle spasere resultatet inn mens de røyker fredspipe.

Når Vålerenga kom ut igjen etter 2. periode hadde Fredrik Andersson brekt fredspipa! Skulle det endelig bli krig?

Nei. Det ble enda ett i häcken, og kampen seilte derved ut i glemselens horisont.

Vålerenga var ikke påskrudd fra start, og ble de vel aldri i noen særlig grad. Det lå en ro over kampen fra Storhamars side, en ro som Storhamar kontrollerte, og som nektet Vålerenga å sette på sitt eget spill. Å møte denne roen med samme ro er jo galskap. Det blir det ikke mål av.

Skulle ofret blodet

Vålerenga smadret i toppkampen

Sankt Halvards menn skulle ofret blod, svette og tårer og presset Storhamars spill bakover, ikke motsatt.

Vi knekker ikke en rødvin for dette resultatet.

Nå venter et av de skumleste oppgjørene denne sesongen, Vålerenga mot Comet Halden. Vålerenga har ikke spilt mot Halden siden nedrykket for cirka 500 år siden, og da må Vålerenga først og fremst stole på egne kvaliteter.

Torsdag 12. oktober klokken 18.30 droppes den første puken.

God natt, Vålerenga, hvor enn du er…

• Les flere Overblikk her.

Holmlia-klubben har framgang, men er lei av å bli stigmatisert som farlige: – Vi blir forhåndsdømte