Møllergata skole er Oslos eldste skole. Nå er skolen fredet av Riksantikvaren

Møllergata sto klar i 1860 og var i fremste rekke på mange områder. Det var den første skolen med elektrisk lys, helsesøster og tannlege.

– Møllergata skole er en viktig del av norsk skolehistorie, og et ypperlig eksempel på at det er fullt mulig å ha moderne skoledrift i historiske bygninger, sier riksantikvar Jørn Holme i en pressemelding.

Skolen ligger i bydel St. Hanshaugen og har rundt 250 elever på 1.-7.trinn. Oslo skolemuseum holder til i den opprinnelige rektorboligen der. Fredningen omfatter skolens eksteriør og uteområder. I tillegg er trapperom og inventaret i flere rom fredet.

Sentrumsskolen er utformet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan og har blitt restaurert og tilbakeført til sitt opprinnelige utseende. Samtidig er den oppgradert ut fra dagens krav til inneklima og universell utforming.

Var tidlig ute med gymnastikkbygning

Møllergata skole var Oslos første moderne allmueskole og sto ferdig samme år som både den nye skoleloven og den nye sundhetsloven av 1860 ble vedtatt. Skoleanleggets utvikling forteller mye om nasjonens skolehistorie.

For eksempel fikk skolen gymnastikkbygning i 1862, året etter at gymnastikk for gutter ble obligatorisk. For første gang fikk en av byens allmueskoler gymnastikkbygning, noe som skulle bli et karakteristisk trekk ved våre moderne skoleanlegg.

Først med elektronisk lys

Møllergata skole hadde opprinnelig tre bygninger: guttefløyen, pikefløyen og rektorbolig. Skolen ble tidlig for liten, og i 1893 fikk bygningene en ekstra etasje og loft, og gutte- og pikefløyen ble forlenget. I 1933-34 fikk guttefløyen enda en forlengelse, blant annet med spesialrom for undervisning i musikk og håndarbeidsfag, gymnastikksal og svømmehall.

Møllergata sto i fremste rekke på mange områder og var den første skolen med elektrisk lys, helsesøster og tannlege. Den store ombygningen på 1890-tallet gjorde Møllergata til en mønsterskole i tråd med nye pedagogiske krav i folkeskoleloven av 1889.

Flest lærerinner allerede i 1875

Arbeidet med fredningen startet opp allerede i 2013, i forbindelse med 100-årsjubileet for kvinners stemmerett. I 1861 ble det for første gang opprettet fire lærerinneposter ved Møllergata skole. Læreryrket hadde så langt vært stengt for kvinner.

Allerede i 1875 utgjorde lærerinnene et flertall. Flere av de viktige stemmene i debatten om kvinnelig stemmerett kom nettopp fra læreryrket, blant dem Anna Rogstad, Dorothea Margrethe Schjoldager og Ragna Nielsen.