Riksantikvaren freder to trehus på Kampen

To idylliske trehus på Kampen, med høy kulturhistorisk og arkitektonisk verdi, blir fredet.

På 1800-tallet var Kampen en forstad utenfor bygrensene til det gamle Kristiania. Trehusbebyggelsen som mange forbinder området med, er det som gjenstår av en hel trehusforstad bygget i andre halvdel av 1800-tallet.

Både hus og hager er fredet
De to eiendommene som nå er fredet ligger i Bøgata 3 og Normannsgata 48. Bygningene her utgjorde tidligere én eiendom, uten gjerde mellom. I dag ligger husene på to forskjellige eiendommer, med forskjellige eiere. For begge eiendommer inkluderer fredningen uthus og hager.

– I dag er Kampen er en av de viktigste og best bevarte forstedene til gamle Kristiania. Både hus og hager er blant de beste representantene på hovedstadens forstadsboliger fra denne perioden, sier riksantikvar Jørn Holme.

Det rødmalte huset i Nordmannsgata
Boligeiendommen i Bøgata 3 ble bygget i 1889, og består av hovedbygning med hage og en privetbygning, det vil si utedo! Hovedbygningen kjennetegnes blant annet av to forseggjorte skorsteinspiper i flerfarget, glasert tegl.

Også det rødmalte huset i Nordmannsgata 48 er en boligeiendom fra siste halvdel av 1800-tallet. Tidligere var det både stall og utedo på eiendommen.

— Fredningen er bra den. Da blir jo huset beholdt, og det er jo et vakkert hus, sier Sissa Lindqvist, beboer i huset i Bøgata.

Lindqvist føler seg litt fanget, siden hun fikk beskjed om at det ikke gikk an å si nei til fredningen. Men lever likevel godt med vedtaket.

Høy kulturhistorisk og arkitektonisk verdi
Oslos bygrense ble endret og utvidet i 1878. Forstadsbebyggelsen i Oslo er blitt liggende som enklaver av trehus mellom den gamle bygrensen og de nye, større boligområdene fra 1930-årene og tidlig etterkrigstid. Byantikvaren i Oslo mener bygningene har høy kulturhistorisk og arkitektonisk verdi.