Fra i dag er Oslo Europas miljøhovedstad

– Vi er den første generasjonen som tydelig ser klimaendringene, og den siste som kan gjøre noe med det, sier Raymond Johansen til NTB.

Han håper Oslos status som miljøhovedstad i 2019 vil heve bevisstheten om hvilke grep som må tas. Målet er at Norges hovedstad skal tjene som eksempel til etterfølgelse for byer i andre deler av verden.

– Oslo er både stor nok og liten nok til å være testarena for klimavennlig byutvikling.

Klimaløft i skolen

Minst 350 miljøarrangementer skal gjennomføres av kommunen og en lang rekke samarbeidspartnere i løpet av neste år.

I tillegg til arrangementene, som blant annet omfatter åpningsfest, konferanser og friluftsaktiviteter, skal undervisningen om miljø og klima styrkes i Oslo-skolen. En ny app skal gjøre det lettere for folk å ta grønne valg i hverdagen.

– Målet er å dra med hele Oslos befolkning, sier Johansen, som trekker fram klimaløftet i skolen som noe av det viktigste i 2019.

– Uanstendig kritikk

Den samlede prislappen skal etter planen bli på 118 millioner kroner, og byrådets politiske motstandere mener det er altfor mye penger. Høyres Eirik Lae Solberg har kalt pengebruken «vanvittig».

Også byrådets støtteparti Rødt har uttalt at for mye av pengene er satt av til fester og feiringer.

Johansen mener på sin side at opposisjonen forsøker å skape et inntrykk av at miljøhovedstadsåret bare dreier seg om fest – noe som ifølge ham er langt fra sannheten.

– Den kritikken er direkte uanstendig, sier han.

OL-søknaden kostet mer

Byrådslederen mener opposisjonens kostnadskritikk har forfalt til populisme og forsøk på å score billige politiske poeng.

– I stedet får de komme med konkrete forslag til hvilke punkter i programmet de vil kutte. Er det tiltak rettet mot barnehager, bydeler eller næringslivet, spør han retorisk.

Oslo har tidligere brukt 185 millioner kroner på søknaden om å få vinter-OL, påpeker Johansen. 35 millioner gikk med til X-games i 2016.

Flere tidligere europeiske miljøhovedsteder har dessuten brukt mer penger enn det Oslo planlegger.

Omfattende kollektiv satsing

Kåringen av europeisk miljøhovedstad gjøres av EU-kommisjonen, og første by ut var Stockholm i 2010. Også Bristol og København har vært miljøhovedsteder.

Oslo vant kåringen takket være omfattende satsing på kollektivtransport, kutt i klimautslipp, kildesortering og andre miljøtiltak. Grønn byutvikling har stått høyt på agendaen etter at Ap, SV og Miljøpartiet De Grønne overtok byrådsmakten i 2015.

– Vi har styrket kollektivtrafikken kraftig og sørget for 4.000 flere ukentlige avganger med T-bane, buss og trikk, sier Johansen.

Erkjenner problemer

Han viser også til at færre biler passerer bomringen, sykkelveiene er bygget ut og at luftkvaliteten er blitt bedre.

Kritikere ergrer seg over at sentrum blir mindre tilgjengelig med bil, og Johansen erkjenner at byen er inne i en overgangsfase som kan medføre problemer.

Samtidig føler han seg sikker på at de som nå er misfornøyd, vil få en bedre opplevelse når kollektivtilbudet blir ytterligere utvidet.