Store boligprosjekter som Ringnes Park bør i framtiden bygges med krav til billige utleieboliger som en del av prosjektet mener forskere og arkitekter. Foto: Ole Andreas Flatmo / Wikimedia Commons
Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell
� Oslos politikere må utforme en ny sosial boligpolitikk, sier arkitekt Marius Hauland Næss. Han vil ha et kommunalt bygge- og utleieselskap for alle de som ikke kommer inn på boligmarkedet.
Etter en dupp på slutten av fjoråret er boligprisene på ny på full fart opp i hovedstaden. De høye boligprisene kombinert med strengere krav til å få lån gjør at stadig flere faller utenfor Oslos boligmarked. Drømmen om å eie egen bolig blir ofte bare med drømmen for mange.
For å komme situasjonen til livs mener flere fagmiljøer det nå er på høy tid at byens politikere ser til nabolandene Sverige og Danmark, og deres bruk av sosial boligbygging for å gjøre det lettere å kunne komme seg inn på boligmarkedet i hovedstaden.
— Oslos politikere må opprette kommunalt utleieselskap
— Flere europeiske land har en langt mer aktiv sosial boligpolitikk enn vi har i Norge i dag. Felles for disse er at det offentlige, i stor grad kommunene, tar et politisk ansvar for byutviklingen gjennom initiering og tilrettelegging for boligsosiale løsninger. Oslo må nå komme på banen og utforme en ny, og mer sosial boligpolitikk enn den vi har sett siden frislippet på boligmarkedet på slutten av 80-tallet, sier arkitekt Marius Hauland Næss.
— Det er på tide at Oslos politikere går inn for å opprette et kommunalt selskap som sørger for at vi får det boligmarkedet byen trenger. Selskapet skal ha som oppgave å bygge, utvikle og leie ut billige leiligheter, slik at alle i byen kan få en mulighet til å komme inn på boligmarkedet, mener han.
Rett før sommerferien møtte de to arkitektene byråd for byutvikling Hanna Marcussen (MDG) for å presentere idèene. Sist torsdag fikk de frammøtte på et folkemøte i regi av Oslo Aps programkomité ta del i de samme idèene.
Rimelige leiligheter for alle
— I dag har vi bare to omsetningssteder for boliger her i byen. Vi har de kommunale boligene og vi har det private markedet. Vi ser for oss at vi med opprettelsen av et kommunalt boligselskap kan få en tredje boligsektor, sier Strøm Nørsterud.
Han peker på at selskapet skal være drevet på en non-profit basis og ha som oppgave å tilby rimelige utleieleiligheter til innbyggere som i dag står utenfor boligmarkedet.
De to arkitektene mener en slik boligform også vil ha en positiv effekt på variasjonen av leiligheter en vil finne på boligmarkedet i framtiden.
— I dag er det fem utbyggere som står for det meste av boligbyggingen her i byen. Det vi ser er at de bygger mer eller mindre over samme lest. Dermed blir mangfold både i arkitektur og utforming av leilighetene lite varierte. Får vi opprettet en tredje boligsektor vil vi ha en mulighet til å skape et mye større mangfold av ulike boformer enn det vi ser i dag, mener de to.
Arkitektene er ikke alene om å drømme om en hverdag hvor Oslos politikere gjør mer for å fremme sosial boligbygging. Ved storbyuniversitetet OsloMet har forskerne Gro Sandkjær Hansen og Berit Nordahl nettopp sluttført et prosjekt som evaluerer plan- og bygningsloven, og handlingsrommet for boligplanlegging innen denne.
De to forskerne slår i sluttrapporten fra prosjektet fast at plan- og bygningsetaten i dag har flere verktøy for å sørge for at det satses på sosial boligbygging i hovedstaden. Men de ser gjerne at etatens får flere verktøy.
— Når reguleringsplaner behandles ser vi gjerne at politikerne har to valg. Enten utbyggerens alternativ, hvor det er fokus på å bygge så stort og mye som mulig, eller plan- og bygningsetatens alternativ som gjerne er mindre voluminøst, forteller Sandkjær Hansen.
Hun ser gjerne at plan- og bygningsetaten i framtiden kan sette krav til utformingen av store boligprosjekter.
— Det er viktig å sørge for å skaffe gode nok boliger til alle. Derfor må det være mulig å se for seg at plan- og bygningsetaten i framtiden, som i Danmark i dag, kan sette krav til at for eksempel en fjerdedel av et stort boligprosjekt må bygges som billige "allmennboliger". Det er mulig å oppfylle både kravet om nok boliger og boliger til alle, mener de to forskerne.