De tomme leilighetene på Frogner har ventet lenge på å bosette ukrainske flyktninger, uten at det har skjedd mye fremskritt.Foto: Petter Terning
Leiligheter til ukrainske flyktninger har stått tomme siden krigen brøt ut
Bydel Frogner har stått klare med leiligheter til 200 ukrainske flyktninger- men siden krigens start har det kun kommet 29 stykker. Leder for Frogner bydelsutvalg Jens Jørgen Lie (H), mener det har tatt for lang tid, og at det er på tide at flyktningene får muligheten til å begynne å leve livene sine og komme i kontakt med lokalsamfunnet.
På Frogner er det er satt av husrom til omtrent 200 mennesker som flykter fra krigen i Ukraina. Siden krigens start i februar har det vært forventet flyktningstrømmer til Norge, og i tillegg til privatpersoner har også kommunale bygninger i Oslo blitt tatt i bruk for å kunne gi husrom til kommende flyktninger. Likevel står flere av disse kommunale leilighetene på Frogner tomme. Jens Jørgen Lie i Frogner bydelsutvalg er skuffet over at det kun har blitt fylt opp med 29 flyktninger på 2,5 måned.
— Hovedproblemet er alle de som er på mottak og som ikke får kommet seg ut i samfunnet, sier Lie. Han mener Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har brukt overraskende lang tid på å gi flyktninger husrom, og at dette påvirker flyktningenes evne til å starte integreringen. I tillegg koster det å la leilighetene stå tomme.
— Det er kostbart. Vi har vært på markedet og skaffet kapasitet på grunn av denne krigen, men får ingen flyktninger. Nå står leilighetene på tomgang, sier Lie.
Må vente på signalene
Seksjonsleder for bolig og eiendom Marianne Tvete forteller også at det har tatt tid, og at det blant annet skyldes usikkerheten rundt fremtidig strøm av flyktninger.
Annonse
— Vi må se an trenden. Hvis vi får signaler fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet om at det vil bli mye aktivitet fremover og at mange skal bosettes, velger vi å holde på leiligheten, forteller Tvete. Får de signaler om at trenden snur og at det ikke vil være mange som skal bosettes, vil det være aktuelt å tildele leiligheten til noen andre. Dette er de som ikke nødvendigvis er flyktninger men som også har samme boligbehov, som for eksempel mennesker med dårlig økonomi, helseutfordringer, eller de som sliter med rus og psykiatri.
Jens Jørgen Lie mener at de andre svakerestilte i samfunnet må tenkes mer på i en slik situasjon, ettersom de også sitter og venter på å få bolig. — Det er mange nye leiligheter som er skaffet på grunn av denne krigen. Vi har skaffet bolig gjennom boligkontoret og privatmarkedet, men ingenting tyder på at noe skjer, forteller han.
— Jeg forventet ikke at prosessen ville ta såpass lang tid. Med flyktningene som kom etter Syria konflikten gikk ting mye fortere.