UKRAINER I OSLO

Ukrainske Maxym Kuznyetsov (38) er i full gang med å lage seg en musikkarriere i Norge.

Hvordan føles det å ikke kjenne noen i ditt nye land?

Verden er ikke bare et sted hvor vi trenger å vente på at ting skal komme til oss. Ingen er forpliktet til å gi oss alle de tingene vi ønsker oss. Dersom det var slik, ville livet vært en kjedelig reise.

Publisert

«Max, du er allerede på neste nivå, selv om du bare har vært flyktning i Norge!» Det fikk jeg høre fra en av skuespillerne under innspillingen av et TV-program.

Det var nok en lang dag under TV-produksjonen. Jeg spilte, men prøvde også å bli venn med de andre skuespillerne. De ble fortløpende lagt til på Facebook. Det var gøy.

Så kom en av gutta med et spørsmål: «Hvordan føles det å ikke kjenne noen i det nye landet?» Ordene kastet opp en myriade av tanker i hodet mitt. Jeg tenkte på barndommen, da jeg pleide å seile i sjøen ved hjembyen min med vennene mine. Vi lo.

Har du noen venner?

Jeg tenkte på den første gangen jeg kan huske at bestemoren min sang. Deretter dukket bilder opp i hodet fra min første gitar. Jeg husker jeg skrev min aller første sang og spilte den kun for søsteren min.

Maxym Kuznyetsov

Maxym er poet og musiker. Han bor på Holmen. I sosiale medier står han oppført som Freddy Marx. Her i VårtOslo vil han dele sine erfaringer om det å være ukrainsk flyktning i Oslo og Norge.

Jeg så for meg universitetstiden, kunstgalleritiden, musikkvennene mine, ansiktene deres og spillejobbene våre ... hundrevis av konserter. Og plutselig ble alle disse bildene avbrutt av en politimann som stemplet passet mitt: «Har du noen venner i Norge?» Jeg svarte: «Nei».

«Heisann, hvordan føles det å ikke kjenne noen her?» Fyren fra innspillingen spurte meg en gang til. Jeg så på ham, så meg rundt og sa: «Det føles svært interessant og uforutsigbart.» Vi sto sammen midt på en fotballbane. Rundt oss var over 40 folk i gang med opptakene. Jeg smilte og filmingen fortsatte.

Maksim har lært seg å trives i byen.

En kjedelig reise

På slutten av dagen møtte jeg fyren igjen. Han var imponert over at jeg klarte å bli kjent med nesten 40 mennesker i løpet av den dagen. Selv snakket han med bare tre av dem.

I løpet av livet hender det at vi havner i uventede hendelser. Kanskje er vi en flyktning, en turist eller en passasjer i passasjersetet. Men det kan også være at vi selv kjører bilen som surfer gjennom alle disse omstendighetene og situasjonene.

Verden er ikke bare et sted hvor vi trenger å vente på at ting skal komme til oss. Ingen er forpliktet til å gi oss alle de tingene vi ønsker oss. Dersom det var slik, ville livet vært en kjedelig reise. Så hvordan det føles å ikke kjenne noen, avhenger av oss selv. For meg er ikke spørsmålet relevant lenger. Noe jeg skulle ønske flere kunne si.

Under opptakene møtte jeg forresten eieren av et utested i Oslo. Han tilbød meg å spille konserten min der. En av hovedrolleinnehaverne for TV-programmet sa han vil spørre TV-folk han kjente om en mulighet for meg til å spille live. Jeg holder dere oppdatert.

Powered by Labrador CMS