Unike butikker i byen

– Hvis noen kommer inn og sier at de vil ha en 20-talls kjole, så vet jeg hva tilbehøret er og hva plagget skal utstråle, sier Jenny Juve (til v.), innehaver av Fløyel og Kanari. Til høyre: Noris Maria Dias, som driver Galleri Noris. Foto: Morten Lauveng Jørgensen
– Hvis noen kommer inn og sier at de vil ha en 20-talls kjole, så vet jeg hva tilbehøret er og hva plagget skal utstråle, sier Jenny Juve (til v.), innehaver av Fløyel og Kanari. Til høyre: Noris Maria Dias, som driver Galleri Noris. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

Jenny brenner for gjenbruk. Fryder seg når folk spør etter en dobbeltspentdress eller en Gatsby kjole fra 20-tallet

I vintage-butikken Fløyel og Kanari på Frogner skal kunden komme innom og både ta og føle på plagget før personen kjøper noe. Innehaver Jenny nekter å selge over nettet.

Publisert

Da jeg runder hjørnet ved Gimle kino på Frogner oppdager jeg en rødhåret dame som ser beskuende bort på inngangspartiet til naboforretningen. Den rødhårede damen er Jenny Juve, innehaver av vintage forretningen Fløyel og Kanari. Hun viser meg taggingen som har dukket opp i løpet av natten og gremmes over hvor unødvendig det hele er.

Jenny hilser meg varmt velkommen og følger meg inn i det lille lokalet som huser de mange vintageskattene hun har samlet opp igjennom årene. Jenny er oppvokst i «bløtkaka», som hun kaller funkisgården på Frogner.

Jenny kan opplyse om at gården er fra 1940 og at den ble inntatt av tyskerne nærmest med det samme den var ferdigstilt. Hun har lenge lurt på hva lokalet ble brukt til den gang og spekulerer i om det kan ha vært et lokale for utlevering av ridestøvler og utstyr.

Fra frisør, til blomster og til vintage

– Jeg er født og oppvokst i gata her, og i hele min barndom var det heldekkende florgardiner foran vinduene, så det var få som skjønte hva som skjulte seg på innsiden, men det var altså en frisørsalong.

 

Den fargerike Vintage-butikken Fløyel ligger rett rundt hjørnet for Gimle kino. Foto: Morten Lauveng Jørgensen
Den fargerike Vintage-butikken Fløyel ligger rett rundt hjørnet for Gimle kino. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

 

Frisørsalongen ble etter en stund kjøpt opp og drevet videre som blomsterforretning. I tiden det var blomsterforretning kom Jenny inn i bildet.

– Vi hadde en morsom fusjon med både blomster og brukt her. Da eieren av blomsterforretningen ikke kunne drive forretningen videre, fikk Jenny tilbud om å overta lokalet alene.

Skal du drive butikk?

Det skulle vise seg å være vanskelig å få lånet hun trengte for å overta driften. Men etter mange nei og skjeve blikk fra bankansatte som hadde liten tro på prosjektet, møtte hun til slutt en ansatt i en liten bank som hadde troa på henne. Siden den dagen i 2012 har forretningen båret navnet Fløyel og Kanari, etter Jennys forkjærlighet for fløyel.

– Det er viktig å bemerke seg at tekstilet må inneholde minst 17 prosent silke for å kalles fløyel. Hvis ikke går det over i velur eller nervøs fløyel. Det er noe de fleste ikke tenker over!

Fjær, pynt og tilbehør, det finner du hos Fløyel og kanari. Jenny Juve
Fjær, pynt og tilbehør, det finner du hos Fløyel og kanari. Jenny Juve

Frogners flotteste hjørne er fredet

En periode for noen år siden var fremtiden til de små butikkene usikre. Det var blant annet snakk om at det skulle bli en kjemperestaurant i lokalet til Gimle kino. Teppebutikken ved siden av var de redde for skulle bli en pølsekiosk. Men i 2018 ble bygget fredet, og kinoen skal få fortsette å være nettopp det.

– I dag er vi lykkelige over at vi fortsatt har en kino, en vintage butikk og et galleri som danner et av de flotteste hjørnene på Frogner, sier Jenny.

Nekter å selge over nettet

Vintage-kvinnen bor selv i tredjeetasje i samme bygning som forretningen og holder åpent etter avtale. Selv om hun synes det er vanskelig å konkurrere mot salg over internett, holder hun fast ved at hun driver en taktil-butikk. Her skal kunden komme innom og både ta og føle plagget på før personen kjøper noe. Selv er hun dreven i å kjenne igjen kvaliteten på stoffer og kan kjenne igjen de fleste tekstiler i blinde.

– Vi mennesker er skapt for å kommunisere via handel. Mens vi handler, snakker vi sammen, samtidig som vi gjør byttehandler og vurderer varers kvaliteter. Etter hvert som de små forretningene forsvinner og handelen blir mer og mer digitale, mister vi viktige møtepunkter som mennesker, mener hun.

– Går du inn i en matvarebutikk i dag, har de kanskje en kasse som er betjent, mens resten er selvbetjening. Jeg ser så mange eldre som har behov for kontakt, og flere av dem kommer inn til meg for å slå av en prat.

Det er ikke mange vintage-butikkene igjen på Frogner, men i Frederiks gate tester to modeller ut klær fra tidligere tider. Foto: Jenny Juve
Det er ikke mange vintage-butikkene igjen på Frogner, men i Frederiks gate tester to modeller ut klær fra tidligere tider. Foto: Jenny Juve

Nei til moms på brukt

Hvis folk ikke bare vil ha pølsebuer og McDonalds på hvert gatehjørne, bør de tenke seg om. Miljøpartiet de Grønne har lenge gått i bresjen for å kutte moms på reparasjon og videresalg av brukte ting. Jenny legger ikke skjul på at det er utfordrende å få driften til å gå rundt, selv etter mange år i bransjen.

Jenny vil ha slutt på moms på brukt. – Hva er vitsen med å betal moms to ganger, spør hun.

Hvis den lille butikken skal overleve, så trenger man også insentiver som gjør gjenbrukstrenden mer attraktiv. Samtidig må folk spørre seg selv om de ønsker en McDonalds på hvert gatehjørne eller om de vil bidra til å holde liv i de små butikkene.

Stook = Vintage

Jenny mener å være ganske alene om å drive ekte vintage i Oslo. – For 20 år siden lå hele Uranienborgveien full av antikvitetsforretninger. Men akkurat nå er Oslo fattig på vintage, særlig etter at Tonica, som drev butikk på Majorstua, ga seg. I det siste har det dukket opp en del butikker som selger vintage-looken, men det er altså ikke ekte vintage.

Hun har en klar definisjon på hva vintage er, det ligger nemlig i «stooket». Men hva er egentlig et stook?

– Hvis noen kommer inn og sier at de vil ha en 20-talls kjole, så vet jeg med en gang hva stooket er. Jeg vet hva tilbehøret er og hva plagget skal utstråle. Min fars stook var for eksempel tweedjakke og hatt, men da jeg ble født kunne han ikke lenger gå med hatt fordi hatten gjorde det vanskelig å hilse på damene samtidig som han holdt barnevogna.

Skal det være en lappete jeans. Foto: Jenny Juve
Skal det være en lappete jeans. Foto: Jenny Juve

Stooket er med andre ord en helhet, en utstråling av en fasade og en forståelse av hva du har på deg.

Fra uniform til individuell

Når vi snakker om stook, er ikke Jenny særlig imponert over hvordan vi kler oss i dag.

– I Norge er vi spesielt kjedelig i klesveien. Men du trenger ikke å dra lenger enn til København før du kan se damer i drakt og hatt som opplever friheten i å ha på seg noe fint.

Men Jenny synes fortsatt det er moro å holde på med klær og vil gjerne inspirere andre til å oppdage det samme. Hun er optimistisk når hun ser til dagens unge, som hun mener går mer og mer bort fra det uniforme til det individuelle.

– De unge som kommer hit vet nøyaktig hva de skal ha. Jenny kan få forespørsel om hun har en «Armani ull med legg i størrelse 46». Da bruker hun elefanthjernen sin til å finne frem til akkurat det riktige plagget.

Det er litt av et prosjekt å holde styr på et varelager på den størrelsen Jenny disponerer. Men hun brenner for gjenbruk og gleder seg over at unge mennesker kommer og vil ha en dobbeltspentdress eller en Gatsby kjole fra 20-tallet. – Da er det gøy å selge!

Her kan du lese om flere unike butikker i byen.