- Fiskeforbud, hummerhus, kunstige rev og fredning kan være med på å få livet tilbake i Indre Oslofjord

Lars Dalen er leder i Marinreparatørene, som arbeider med å rydde, bevare og reparere fjorden. Og VårtOslo går rett på sak.

— Kan vi redde Oslofjorden? Har du noe kvikk-fix i sjø-boden?

— Å redde Oslofjorden er et veldig sammensatt problem. Vi har kommet dit at miljøet ikke retter seg opp av seg selv. Flere tiltak må til, sier Dalen.

• Les også: - Matmangel kan være en av årsakene til at torskungene i Oslofjorden ikke vokser opp

— Noe av løsningen er å åpne elveløp

Han påpeker at vi må få bukt med tilførselen av næringssalter og sedimenter til fjorden.

— En av de største årsakene til dette er klimarelatert, gjennom kraftige regnskyll som både fører til overvannsutslipp fra renseanlegg, og at elvene fører mye mer sediment ut i fjorden enn tidligere, sier Dalen.

Lederen av Marinreparatørene har klare og tydelige synspunkter på hva som er løsningen for å redde en fjord som ikke er frisk. Det er lett å skjønne at han har tenkt gjennom dette mer enn en eller to ganger.

— Da må vi bygge ut kapasiteten i renseanleggene, og vi må gjøre noe med hvordan vi håndterer overvann. Noe av løsningen for fjorden ligger i å åpne elveløp, og jobbe med løsninger som fordrøyer vannet, sier Lars Dalen.

• Les også: Skal vi redde miljøet i fjorden, må vi lage gode nabolag også under vann

— Jeg er sjokkert over Fiskeridirektoratet

Kysttorsken har nesten helt forsvunnet fra Oslofjorden. Andre steder i verden har det vist seg vanskelig å bygge opp igjen en torskebestand når den har kollapset.

I Oslofjorden har også andre arter som vi er vant til å ta for gitt vist stor tilbakegang. Noen har sett det i lengre tid. Nå ringer alarmklokkene hos stadig flere.

— For torsken er det prekært. Vi må alle støtte opp om de fredningstiltakene som finnes. Jeg er sjokkert over at fiskeridirektoratet ikke er villige til å følge opp egne vedtak, sier Lars Dalen.

Med unntak av Bunnefjorden er det fiskeforbud i mesteparten av indre fjord i torskens gyteperiode fra første januar, til slutten av april. Allikevel står det folk og fisker på hver brygge vinteren gjennom. Andre fisker fra båt.

— Informasjonen om fiskeforbudet finnes bare på Fiskeridirektoratets nettsider, og kun på norsk. Fiskeridirektoratet forsvarer dette med at alle som fisker forplikter seg til å sette seg inn i fiskereglene, mener lederen for Marinereparatørene.

— Riksrevisjonen refset direktoratet

— Det er til de grader virkelighetsfjernt, særlig når de fleste stangfiskerne i Indre Oslofjord har manglende norskkunnskaper. Riksrevisjonen har tidligere refset Fiskeridirektoratet for sviktende forvaltning av kystbestandene, og da er det ekstra sjokkerende at de ikke aktivt følger opp egne vedtak i en så prekær situasjon, sier Dalen

Han presiserer at målet slett ikke er å jage sportsfiskerne bort fra fjorden, men nå må alle ta et tak for torsken.

— Vi må slutte med å peke på hverandre for å finne den skyldige, men samarbeide med å få reddet torsken, sier Dalen.

I motsetning fra EU-landene har marin restaurering blitt lite satset på i Norge. Det er et komplisert tema, og det er mye som virker inn på forholdene i fjorden.

— Her må vi reetablere et helt økosystem. Vi må forsøke på flere måter, og se hva som fungerer. Det må myndighetene forstå, sier Dalen.

— Fredning ga dobling av hummerbestanden

Lars Dalen ser utover Oslofjorden fra kontoret på Nesoddtangen. Nordavinden feier over fjorden og bølgene går hvite. I marka på andre siden av fjorden legger snøen seg.

Det er mai måned, men i dag er det nordavinden som bestemmer. Det virker ufattelig lenge til badesesongen.

– Her, utenfor Nesoddtangen har vi et to kvadratkilometers fredningsområde for hummer. Dette er en av de beste plassene for hummer i Indre Oslofjord og to år etter starten i 2017 kunne vi se en dobling av bestanden. Sist høst viste imidlertid registreringene våre at veksten var nesten flatet ut, forteller Dalen

Dalen forteller videre at i gamle dager kunne hummeren enkelte plasser være så tallrik at man kunne stå med en stor klype i en båt og høste den. Nå er spørsmålet om det rett og slett ikke finnes næring for en videre økning av hummerbestanden i fredningsområdet. Det er i så tilfelle dramatisk, mener han.

— Store deler av dette område er ganske grunt med glatte svaberg, og bra med strøm. Her skulle det normalt ha vært en skog av sukkertare, sier Dalen.

Hummerhus og kunstige rev

Tareskog er et av de rikeste leveområdene for marint liv. Dalen og Marinreparatørene har lokalpolitikerne på Nesodden i ryggen for å se på muligheten til å la området bli et prøveområde for marin restaurering, i kombinasjon med et null-fiskeområde.

— Da kan vi og andre institusjoner som jobber med dette, gjennomføre ulike tiltak, og gjennom tid følge opp og se hva som fungerer, ivrer Lars Dalen.

Noen av de planlagte tiltakene er dyrking av sukkertare og oppdrett av blåskjell, samt utsetting av revelementer i betong. Det er konstruksjoner hvor tare og skjell kan få fotfeste, og som fungerer som viktig skjulested for fisk.

De kunstige revene er selvsagt laget i et materiale som er ufarlig for miljøet. Det er ikke snakk om å kaste gamle bildekk i sjøen for å gi fisken og hummeren gjemmesteder.

— Et kunstig rev kan erstatte gjemmesteder som har forsvunnet med tareskogen. En ting som definitivt gjør det vanskelig for torsken, er at tareskog og ålegress har forsvunnet fra mange steder, sier han.

— Kvikk-fix finnes ikke

– Det finnes ingen kvikk-fix på å redde fjorden, og vi må være djerve og offensive for å få det til. Målet må være en fjord som alle kan bruke aktivt, også til fiske, men på veien dit er både strenge fredningstiltak og en målrettet satsing på restaurering nødvendig, sier Dalen.

Han synes hverken Fiskeridirektoratet eller Miljødirektoratet helt har tatt inn over seg den alvorlige situasjonen.

Oppå forurensning og et eventuelt overfiske kommer klimaendringene som en x-faktor. Dalen mener at det slett ikke er sikkert at vi i framtiden vil ha de samme artene i fjorden som tidligere.

— Desto viktigere er det da å få tilbake et robust og rikt økosystem, som kan takle de eksterne endringene, mener han.

VårtOslo har nylig utviklet en app for avisen. iPhone-brukere kan laste ned appen i App Store. Alle andre brukere kan laste den ned i Google Play.