Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
På papiret minnet kveldens oppgjør om det mellom David mot Goliat. Samtidig vet de som følger norsk toppfotball at alle kan slå alle, og at lag i bunnstriden, kjempende med nebb og klør, ofte har en tendens til å være en smerte i siden for store lag i flyt.
Spesielt gjelder dette når de har fått ny trener, Kjetil Rekdal, som bør være kjente for Vålerenga-tilhengere.
Vålerenga kom treigt i gang, og i starten skapte faktisk Start det som var av småfarligheter. Etter det ble det mye Vålerenga. De har en tendens til å trille mye og bra, uten helt å finne den siste, avgjørende pasningen.
De spiller seg bra ut bakfra, men klarer ikke helt bryte gjennom motstandere som har alle mann bak ballen. Det måtte derfor en kontring til.
Formspiller Bård Finne spilte gjennom Sam Johnson, som fikk skyte fritt fra 11 meter. Det var riktignok fra skrå vinkel og ikke en direkte enkel posisjon å score fra. Men ballen traff keeper og dalte i en høy bue mot det åpne buret.
Hele Valle holdt pusten da Simon Larsen kom til unnsetning på bakerste stolpe, tilsynelatende i stand til å rekke ballen. Det gjorde han, men klarte ikke å hindre ballen fra å gå inn. Det hele endte med å se ut som et selvmål, noe Larsen fikk ettertrykkelig tyn for av Klanen, som ikke har glemt sist gang Vålerenga møtte Start. Det skjedde i Kristiansand, hvor Vålerenga knuste Start 5-1, mye på grunn av nettopp Larsens klønete, røde kort etter kun to minutter.
Resten av omgangen var lite å skrive hjem om. Jeg vil likevel nevne at DanielFredheim Holm og Mohamed Abu virker meget solide og kreative på midten, og sammen med troikaen Johnson/Finne/Chidera Ejuke på topp, ser det lovende ut for St. Halvards menn.
Andre omgang startet med en tidlig Vålerenga-scoring. Igjen var Finne servitør med et utsøkt innlegg på pannebrasken til Johnson. Han stanget inn ballen i åpen kasse, og pulsen senket seg over Intility Arena.
Start trenger sårt poeng i bunnstriden, og kjørte logisk nok alt de hadde frem. I det 87. minutt fikk de også lønn for strevet, etter en slurvete demping av Amin Noori i feltet.
Men så dukket Finne opp på bakre stolpe, etter et presist innlegg av Johnson (legg merke til at de har samtlige målpoeng i kampen), og ekspederte inn 3-1 med noe av en kunstscoring. En helvolley fra 20 meter, og latteren satt igjen løst i de blå rekkene.
Dårlig forsvarsspill fra VIF gjør at Starts Herolind Shala får gå alene, skyte fra skrå vinkel og inn i mål. Start øyner et lite håp, og det blir 5-6 lange minutter for VIF-fansen. Hver lange ball virker som den aldri blir ordentlig klarert, og spillerne var klar over supporternes vrede med kun ett poeng mot Start.
Resten av kampen ble det Hawai, uten at Start skapte det helt store. De kunne dog lett stjålet med seg et uavgjort resultat, noe som ville svidd ekstra mye for et Vålerenga som i det siste har fått med seg få poeng sammenlignet med prestasjonene.
Vålerenga har spilt bra i det siste, og med tanke på kampprogrammet, som ser overkommelig ut, kan høsten se lys ut på Oslo øst.
Banens beste: Bård Finne.