Oslofilmer.no er lansert. Der kan du se filmklipp om Oslo fra 1947 til 1982

— Disse filmene vi har gjort tilgjengelige, er et vindu mot fortiden som viser hvordan den moderne storbyen ble til.

Det sier byarkivar Ranveig Låg Gausdal i en pressemelding fra Kulturetaten. Oslofilmer.no er Oslo byarkivs nyeste tilbud til historieinteresserte.

Siden samler historiske filmklipp fra Oslo, til glede for nye generasjoner.

Foreløpig er samlingen på 180 kortfilmer produsert av Oslo kinematografer i perioden 1947 til 1982. Mer vil komme til og ønsket er at oslofilmer.no skal vokse slik den etterhvert svært populære fotoportalen oslobilder.no har gjort.

— Resultatet ble en samling historisk filmer av helt enestående verdi, både for hovedstaden Oslo, men også i norsk filmhistorie.

— På sikt kommer det flere filmer som kan vise hovedstadens nære fortid, sier Gausdal.

Stor tid for kort film

Etterkrigsårene var storhetstid for dokumentarfilm, som ble vist på kino som forfilm til spillefilmene eller i egne kortfilmprogram. Kortfilmer ble til og med anmeldt i avisene, ifølge pressemeldingen.

Oslofilmene ga også norske filmskapere en mulighet til å få vist seg frem.

Dette ble støttet av myndighetene, gjennom redusert luksusskatt, hvis kinoene viste opplysningsfilmer før hovedfilmen. Mange kommuner så også behovet for å styrke identitetsarbeidet i den første etterkrigstiden, og filmen ble ansett som det mest egnede og moderne virkemiddelet til opplysning.

Her er en av filmene, Fra lek til hærverk (1958):

Fellesskap i storbyen

Filmene som nå er tilgjengelig skildrer etterkrigsånden med fokuser på «fellesskap» og det «moderne», i en voksende storby.

Filmen Renholdsverket for eksempel er en hyllest til renholdsarbeidernes nødvendige og nyttige slit. Noen filmer er rent formanende, som Fra lek til hærverk, som peker på at ”det å leve i samfunn med andre krever omtanke og hensynsfullhet”, mens andre peker på felles møtesteder og moro, som i Jordal Amfi og Ski-konkurransenes hovedstad.

Enestående verdi

Oslofilm eller Oslofilmene er altså en samling på ca. 180 kortfilmer produsert av Oslo kinematografer i perioden 1947 til 1982.

Hensikten med oslofilmene var å sikre dokumentasjon av Oslos miljøer og historiske utvikling, og resultatet ble en samling historisk filmer med helt enestående verdi, både i en byhistorisk, kommunalhistorisk og filmhistorisk sammenheng. Det ga også norske filmskapere en unik mulighet til å få vist seg frem og eksperimentert.

Oslofilmene og det øvrige arkivmaterialet etter Oslo kinematografer er avlevert til Oslo byarkiv, som nå forvalter arkivmaterialet. I tillegg til filmene finnes en stor mengde dokumentasjon om filmenes tilblivelse og produksjon. Materialet er tilgjengelig for brukere via Byarkivets lesesal.