Det gikk ikke veien for Tirill Nanett Bjørnestad Næss i verdensmesterskapet i pointfighting som ble holdt i helga. — Det føles veldig kjipt, sier Næss.
VårtOslo skrev torsdag om Næss og treningspartneren, Monica Engeset, som i helga reiste til byen Pizzo i Italia for å kjempe om verdensmestertittelen i pointfighting i hver sin vektklasse.
Sporten er en type kickboksing, som jentene trener på Fighter Kickboxing Klubb på Bjølsen og på Dælenenga.
— Jeg gikk inn for å vinne, og følte at formen var på topp, så det er klart jeg er skuffa. Men opplevelsen har gjort meg sulten på å fortsette å jobbe videre, sier Næss
Næss og Engeset hadde hver sin kamp mot to italienske søstre som kjempet på hjemmebane. De var begge innstilt på å vinne, men selv om det ikke gikk som de trodde føler de at det ikke er noe mer de kunne gjort på forhånd.
— Alt arbeidet i forkant har vært bra, og jeg følte at ting satt. Men utfordringen er å få alt til å sitte hundre prosent, sier Næss.
— Du skal ha med hodet, kroppen og hjertet. Jeg hadde styringa store deler av kampen, men Roberta, som jeg gikk mot, har en stil som gjør at jeg må holde litt igjen, og da er det vanskelig for meg å fighte med hjertet.
Venner og rivaler
Næss tapte med åtte poeng, og stillingen ble 12/20. Næss forteller at arrangørene av mesterskapet tok godt vare på dem, og at hun det var en vennlig tone mellom de norske jentene og de italienske konkurrentene.
— Vi klarer å skille mellom kamp og fritid. Vi har blitt kjent med jentene vi gikk mot, og til og med vært ute og spist med den, sier Næss.
— Men med en gang vi er på matta ser man på hverandre som motstandere. Da er den andre bare et objekt og ikke en person.
Monica Engeset og Tirill Nanett Bjørnestad Næss. Foto: Stine Raastad
Verdensmesterskapet er det første profesjonelle mesterskapet i poitfighting Næss har vært med på. Nå skal 19-åringen trene opp kroppen til neste sesong - da skal hun nemlig forberede seg på amatør-VM i November.
— Det var kjempekjipt å tape, men nå har jeg noe å arbeide videre med. Jeg er veldig motivert. Jeg håper jeg møter Roberta igjen i høst, det hadde vært gøy.
