Mistenkt gjerningsmann pågripes
En mistenkt etter skytingene på Majorstuen og Grünerløkka pågripes i går. Skjermdump: Privat

Fem skyteepisoder på 19 dager. Hva er det som skjer i Oslo?

Oslo har opplevd fem skyteepisoder på 19 dager. Vi spurte en voldsforsker om hovedstaden har blitt en mer voldelig by.

Klokken 08.15 torsdag morgen ble en person meldt skutt på Majorstua. Klokken 09.22 fikk politiet melding om en skutt person på Etterstad. Forrige lørdag ble en mann skutt i Birkelunden på Grünerløkka.

Politiet mener at torsdagens to hendelser henger sammen, og at personen på Etterstad ble skutt i samme Majorstua-leilighet som den første personen. De har også en teori om at samme gjerningsmann gjennomførte skytingen på Grünerløkka.

Men forrige helg var det også en skyteepisode på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand, og det er bare tre uker siden en dørvakt ble skutt på Blå. Det er heller ikke lenge siden det ble meldt om masseslagsmål mellom ungdommer med macheter som våpen. I desember ble det avført skudd mot et utested i Hausmannsgate fra en svart Jeep.

Og senest torsdag ettermiddag meldte politiet på Twitter om slagsmål mellom flere personer på Grønland, som vitner i tillegg sa hadde våpen.

Hevnmotiv

— Hva er det som skjer i Oslo, voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk? Blir byen mer voldelig?

— Av og til er det litt tilfeldige sammenspill. Han på Blå for eksempel har ikke noe med de andre å gjøre. Han burde forøvrig blitt behandlet for lenge siden, fordi han er veldig belastet, sier Bjørnebekk, som er forsker på Politihøgskolen.

Mellom 1995 og 2007 gjennomførte Bjørnebekk en storstilt studie hvor hun intervjuet ungdommer som var ute av kontroll. Veldig mange var med i gjenger. De siste skyteepisodene er ikke begått av ungdommer, men det er gjerne i tidlig alder at den kriminelle løpebanen begynner.

— Av og til er det oppgjør mellom gjenger eller kriminelle grupper. Det kommer inn hevnmotiv. Hvis en opplever krenkelse, så skal det tas igjen med en større krenkelse – ellers er de feige. Av og til skjer den en opphopning av hendelser fordi man kommer inn i slike hevnsirkler, og da blir det en oppblomstring av vold, sier Bjørnebekk.

Ragnhild Bjørnebekk
Ragnhild Bjørnebekk. Foto: Privat

Mindre vold

Forskeren understreker at dette ikke er noe nytt, og at det er noe man har sett med grupper som A-gjengen og B-gjengen tidligere.

Og til tross for det man kan få inntrykk av i mediebildet, peker faktisk mange piler i riktig retning.

— I Oslo har vi sett at volden har gått ned, spesielt blant etnisk norske. Der er det veldig lite vold. Men stort sett er det veldig lite vold blant ungdommer i Norge, både etnisk norske og innvandrere.

Den positive trenden mot mindre vold gjelder imidlertid ikke for alle.

Voldelige med innvandrerbakgrunn

— Det finnes en gruppe som er veldig ute og kjøre. Veldig mange av disse har en multietnisk bakgrunn. Det er veldig alvorlig belastede ungdommer. Vi har ikke klart å jobbe like forebyggende mot dem.

En del av disse ungdommene har en helt annen bakgrunn enn etnisk norske ungdommer.

— Hvis de har flyttet til Norge har de også en opphopning av risikofaktorer på samfunnsnivå. I andre land med krig, konflikter og store forskjeller mellom folk, har man store risikofaktorer på samfunnsnivå. Og disse har en del med seg når de kommer til Norge.

Dårlig integrering

— Men vi har også veldig voldelige norske grupperinger, MC-kriminelle for eksempel, og organisert kriminalitet, understreker Bjørnebekk.

31-åringen som politiet tror kan stå bak både skytingene på Majorstuen og Grünerløkka, skal være etnisk norsk og tidligere drapsdømt, for eksempel. Det samme er gjerningsmannen bak skyteepisoden på Blå.

Blå stengt på grunn av skyteepisode
Blå holdt stengt et par dager etter at en dørvakt ble skutt lørdag 8. juli. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Hvis man har nye risikofaktorer, er det likevel nye muligheter for vold.

— Hvis det er dårlig integrering sånn at de faller utenfor, kan dette skje. De bestemmer seg for å danne seg en gjeng, for eksempel. Ofte er det også eldre som er ledere som får med seg litt yngre.

Et livsvarig problem

Når noen kommer inn i et negativt utviklingsforløp og nye gjenger og grupper dannes, øker volden og kriminaliteten etterhvert.

— Hvis ungdommene ikke kommer ut av gjenger og kriminelle grupper, er det mange som har et livsvarig problem. Hvis vi ikke klarer å få ungdommene ut av gjengene, går de etterhvert over til mer organisert kriminalitet.

Trendy med machete

Ifølge Bjørnebekk er det altså ikke grunnlag for å si at volden i Oslo øker jevnt over, selv om man kan ha en økning i perioder. En ting forandrer seg likevel.

— Er det noe som er forskjellig, kan det ha å gjøre med trender. Skyting med bil var utbredt på 90-tallet. Dette med macheter som vi har fått nå har tydeligvis blitt en trend.

— Det er noe som er veldig typisk i disse gruppene, fordi de har sine egne regler og kodekser.

Inspireres av amerikansk gjengkultur

Samme typer regler og kodekser finnes hos amerikanske gjenger og organiserte grupper, og de norske henter ofte inspirasjon derfra.

De studerer mafiafilmer, og noen ganger er de knyttet til hverandre hvis det er internasjonale grupper og for eksempel narkotika inne i bildet.

— De har sine egen normer og logikk som bidrar til eskalering og vold. De blir ikke stoppet før man klarer å få dem i fengsel, stort sett. Noen har snakket om tusenårshevn, at hvis det skal hevnes så skal det hevnes.

— Det er ikke tilfellet i de siste hendelsene, men i hvertfall sier du ikke noe til politiet. Det er ikke lov. Du skal ikke si noe før det er bevist.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer