Fagforbundet om omsorgsboliger: — Erstatter ikke sykehjem

Mens politikerne vil at det skal være mulig å bo hjemme lengre, mener blant annet Fagforbundet at det ikke holder mål.

Det kommer for oss alle en dag hvor vi vil ha behov for hjelp for å komme oss videre i livet. Det er ingen skam å innse at alderen svært ofte tar overhånd og gjør at en trenger hjelp med de mest dagligdagse ting.

I dagens samfunn blir det stadig flere eldre og stadig flere har behov for hjelp for å få løst hverdagens små og store oppgaver. Mange kommer raskt til et punkt hvor man må ta et valg: Skal jeg bli boende hjemme, i omsorgsbolig eller flytte på institusjon?

Et politisk ønske om at eldre bor hjemme

Utfordringene med den nye eldrebølgen har ført til et press på våre politikere for å finne nye løsninger som kan dekke det stadig økende hjelpebehovet.

Forslagene har vært mange og de senere årene har det vært et uttalt mål om å få flere til å bo hjemme lengre. For å få til dette i Oslo har man innført løsninger som omsorgs og omsorgs-pluss boliger. Her skal beboerne få assistanse fra medisinsk og annet støttepersonell.

— Kan ikke erstatte sykehjem

I en kritisk gjennomgang av eldreomsorgen i Oslo med spesielt fokus på sykehjemsetaten, har Fagforbundet i Oslo sett på alle sider ved hjelpen hovedstadens pleietrengende får. De er skeptiske til den moderne tankegangen om at pleietrengende eldre skal bo hjemme så lenge som mulig.

— Selv etter byrådsskiftet ser vi at det fortsatt henger igjen en veldig blåblå tenkning om at flest mulig bør bo hjemme så lenge som mulig, sier sekretær for Fagforbundet i Oslo og forfatter av rapporten, Lasse Skurtveit.

— Det er klart at dette kan være med på å spare penger, men det må ikke være tvil om at det å bo hjemme eller i en omsorgsbolig ikke på noen måte kan erstatte tryggheten og servicen man får på et sykehjem. Dette gjelder ikke minst de aller mest pleietrengende.

— Her kommer jeg meg ut

På Majorstutunet bo- og behandlingssenter treffer VårtOslo den tidligere UD-ansatte Marian Christiansen. Etter et langt og innholdsrikt liv i utenrikstjenesten, med posteringer i blant annet India og Kina, har hun i en alder av 66 år måttet flytte inn som beboer i fjerde etasje på senteret.

Her deler hun plass med 22 andre og trives etter eget utsagn veldig godt etter bare fire måneder.

— Og så er det deilig å ha muligheten til å komme seg ut på kafe. Selv om det er vinter blir vi enten trillet eller hentet med drosje. Vi kan være med på både trim og allsang og på fredager er det bar, forteller Marian.

66-åringen havnet på Majorstutunet etter at hun ikke lengre kunne bo hjemme på grunn av egen helse og behov for hjelp. Hun er blant de yngste beboerne, men synes ikke det er så fryktelig vanskelig.

— Det går egentlig greit å være den yngste her. Jeg føler at jeg har veldig lite kontakt med de eldre beboerne, forteller hun.

Ville vært avhengig av personlig assistent

— Hadde Marian skullet fortsette å bo hjemme hadde det vært vanskelig for henne å få lov til å fortsette å oppleve det hun ønsker aller mest, nemlig å komme seg ut, forteller avdelingssykepleier Harriet Nilsen.

— Hadde hun skullet bo hjemme, ville det å få innfridd disse ønskene krevd en helt annen og tettere oppfølging og kanskje krevd at hun fikk tildelt en personlig assistent. Her kan vi sørge for at hun får disse ønskene oppfylt med trygge og gode rammer.

Nilsen er en veteran i eldreomsorgen og har i sin tid sett store endringer i prioriteringene fra byens byråkrater og politikere. I dag ser hun at det er et større og større fokus på å gjøre institusjonene mer om til «boliger» enn rene oppbevaringsplasser, som man ofte har betegnet dem tidligere.

— Det er tydelig at fokus i dag er på at dette skal være mer et hjem enn en institusjon. Sykehjemsetatens nye «bedre hverdagslivs»-prosjekt gjør at vi stadig gjør endringer her for å gjøre det så hjemmekoselig som mulig, sier hun.

"Bedre hverdagsliv" i alle langtidshjem

I løpet av 2017 vil programmet bli lansert på samtlige av langtidshjemmene i Oslo.

— Bedre hverdagsliv skal bidra til at beboerne opplever oppholdet så likt å det å bo i eget hjem som mulig, opplyser informasjonssjef i sykehjemsetaten, Sofus Urke.

— Et hjemlig miljø, trivselstiltak, interessebaserte aktiviteter og tydelig forankring i nærmiljøet, skal bidra til å øke kvaliteten på det tilbudet som gis. I tillegg skal institusjonspreget reduseres.

Økonomien i høysetet

Tilbake på et kontor i Apotekergata sitter Skurtveit i Fagforbundet. Han og hovedtillitsvalg i sykehjemsetaten, Kjartan Goksøyr, mener sykehjem er den klart beste løsningen for pleietrengende eldre.

— Det er lett for bydelen å spare penger ved å bestille plasser for pleietrengende i omsorgsboliger. Det som er bakdelen med dette er at man her ikke har like stor mulighet til å skape et tilbud som er tilpasset hver enkelt bruker, slår de to fast.

— Trygghet er viktig

Det ligger ikke bare økonomiske vurderinger bak rapporten fra Fagforbundet. Her har man også tatt hensyn til trygghet og trivsel for hovedstadens eldre.

— Man snakker i dag mye om den digitale revolusjonen og dens inntog også i eldreomsorgen. Det er klart at det er mange ting slike hjelpemidler kan forbedre. Men slik vi ser det må det ikke være noen tvil om at disse på ingen måte kan erstatte godt utdannede og fokuserte ansatte, sier Goksøyr.

Goksøyr understreker at han ikke er mot at det innføres ny teknologi som kan gjøre hverdagen enklere for beboere og ansatte. Men han er klar på at dette ikke må ta fokuset vekk fra brukernes trygghet.

— Det er mye TV-overvåkning og sensorer kan gjøre, men det er viktig at man har bemanning som kan løse utfordringer så rask og smidig som mulig når noe går galt eller noe detter på gulvet.

Kommunen: Man må tilpasse seg dagens behov

Fra kommunalt hold pekes det imidlertid på at mange flere faktisk ønsker å bo hjemme nå enn tidligere.

— La det ikke være noen tvil: Alle som trenger sykehjemsplass skal få det. Men her er det snakk om å tilpasse seg dagens behov. Vi ser at stadig flere ønsker å bo hjemme så lenge de kan og derfor må kommunen også endre seg, sier byråd for eldre-, helse- og sosialtjenester, Inga Marte Thorkildsen.

Byråden medgir likevel at dagens hjemmetjeneste har betydelige svakheter.

—Hjemmetjenesten er underbemannet og i altfor liten grad organisert på eldres egne premisser. Medarbeiderne våre må få større myndighet og møte folks behov på en bedre måte. Kontinuitet og forutsigbarhet er veldig viktig for folk, også for de pårørende. «Stoppeklokkeomsorgen» har gjort mange frustrerte og utrygge.

— Vi ønsker også å satse mye sterkere på omsorg pluss-boliger. Når vi måler oss mot andre byer på dette tilbudet kommer vi veldig dårlig ut.