Færre oppgir at de mobbes ved Oslos ungdomsskoler, viser ny undersøkelse

Men tross nedgangen i tallene sier likevel rundt 5.000 elever osloelever at de jevnlig sliter med mobbing på skolen, viser ferske tall fra Elevundersøkelsen 2018.

Undersøkelsen, som er foretatt ved alle barne- og ungdomsskoler i landet, viser at osloskolen fortsatt ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Men ungdomstrinnet i Oslo skiller seg ut med nedgang på 0,7 prosentpoeng.

Tallene viser andelen elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt, på skolen, eller mobbes av voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere.

• LES OGSÅ: Oslo-skoler sliter med mer mobbing enn resten av landet. Se tall fra din skole

— Vi har flinke voksne på Jordal

Tallene for 2018 viser at det på barnetrinnet i fjor var 7,5 prosent av elevene i Oslo som oppga at de er utsatt for mobbing. Dette er en tilbakegang på 0,2 prosentpoeng fra undersøkelsen i 2017.

På ungdomstrinnet er nedgangen i antallet unge som føler seg mobbet større. Her sier 8,4 prosent, mot 9,1 prosent i 2017, at de sliter med mobbing i skoletiden. På landsbases opplyser syv prosent av elevene på begge alderstrinn at de utsettes for mobbing på skolen.

— Det viktigste skolene kan gjøre for å hindre at elever opplever å bli mobbet i skoletiden er å forebygge. Det føler jeg lærere og ledelse her på Jordal er veldig gode på, sier 10. klassingen Agnes (16) når VårtOslo besøker Jordal skole.

— Det handler om å se elevene

Siden Jordal ble grunnlagt i 1999, har skolen hatt store utfordringer med skolemiljøet. En sammensatt elevmasse med ulike utfordringer, og et medieskapt bilde av å være en verstingskole, har vært utfordrende. I 2014 tok skolen grep for å bedre på skolemiljøet, og tiltakene har etterhvert vist å være svært vellykkede.

— Jeg vil ikke si at mobbing ikke foregår her, men vi har et veldig bra skolemiljø. Dette har vi jobbet hardt for å få til, og jeg synes vi har lykkes veldig bra. Det hele handler om å hele tiden se elevene og de behov og utfordringer de har i hverdagen, sier miljøarbeider Hussain Raza.

Han er en av fem miljøarbeidere som er ansatt for å forsøke å gjøre skolemiljøet bedre. Sammen med sine fire kolleger er han til stede både i undervisningen, i friminuttene og på ettermiddags-arrangementer ved skolen.

— Miljøarbeiderne er et veldig viktig innslag for at vi skal ha en bedre skolehverdag. De snakker med alle. Og vi kan komme til dem om vi sliter. De er en fantastisk ressurs å ha i skolehverdagen, sier 9. klassingen Abdi (15).

Også lærerne får skryt for sin innsats for å skape et godt og trivelig miljø på østkantskolen.

— Lærerne har hele tiden elevene i fokus, og utreder oss hele tiden i samarbeid med andre ved skolen. Det er betryggende å vite at du blir tatt på alvor, mener Mona (15).

• LES OGSÅ: Færre klager på osloskolens arbeid mot mobbing. – Skolen er flinkere, mener mobbeombud

Miljøarbeiderne til stede

De fem miljøarbeiderne ved skolen har et stort fortrinn lærerne gjerne ikke har. De er til stede gjennom hele skoledagen. Ikke bare i timene.

— Vi ser mye mer enn det lærerne får med seg. Sånn sett kan vi raskere plukke opp gryende konflikter og gjøre noe med dem. I tillegg er det flere av oss som kjenner nærmiljøet godt, og som ofte ser ungdommene også utenfor skoletida, forteller miljøarbeider Hussain.

Er det en liten ulempe ved miljøarbeiderne er det bare er menn ved Jordal, mener Agnes.

— Det hadde vært fint å hatt en jente eller to som miljøarbeider også, sier 10. klassingen Agnes.

Innsatsen de fem miljøarbeiderne gjør går heller ikke ubemerket hen hos skolens ledelse. Der er de svært opptatt av den positive innvirkningen miljøarbeiderne har på skolemiljøet.

— Viktig å skape trygge klasserom

— Den jobben miljøarbeiderne gjør er helt uvurderlig i hverdagen vår. De har en egen evne til å komme tett på elevene. Samtidig er de, i elevenes øyne, kanskje litt kulere og lettere å snakke med enn lærere eller oss i ledelsen, sier sosiallærer Elin Kjelsaas Rogndokken.

Også lærerne spiller en stor rolle i den positive utviklingen skolen har sett i skolemiljøet de siste årene. Rektor Halvor Holm påpeker at det er i klasserommet elevene bruker det meste av tiden sin. Derfor er det her basisen for et godt og mobbefritt skolemiljø starter.

—  For oss på Jordal er det viktig å skape trygge og varme klasserom, som ikke tillater trakassering og utestengning. Det gode samarbeidet vi har mellom lærerne og miljøarbeiderne produserer gode resultater, sier Holm.

Satt i gang en rekke tiltak

For å komme ut av den tidligere nevnte dårlige spiralen ved skolen, har ledelsen satt i gang en rekke tiltak for å bedre skolemiljøet. I tillegg til å ansette miljøarbeidere, har skolen blant annet valgt å innføre obligatoriske elevsamtaler. Dette er samtaler en-til-en mellom elev og personale ved skolen for å kartlegge elevens trivsel og utfordringer.

— Det viktigste vi kan gjøre er å forebygge at mobbing finner sted. En viktig faktor i dette arbeidet er å sørge for at skolemiljøet er så godt som overhodet mulig. I tillegg er det viktig at vi tar elevene og deres historier og følelser på alvor, sier sosiallærer Elin Kjelsaas Rogndokken.

Hun peker også på skolens nye tiltak med skolefrokost og sponset lunch for elevene. Frokost- og lunsjordningen er et samarbeid med Sportsklubben Sterling. Og er et viktig tiltak for å skape et godt og mobbefritt skolemiljø.

—  Dette har blitt et populært tilbud til elevene, og en måte å inkludere alle på, forklarer sosiallæreren.

Den vanskelige digitale mobbingen

I dag opplever verken sosiallærer eller elever at det er et stort mobbeproblem på Jordal. Det som derimot bekymrer mer er den digitale mobbingen elever utsettes for på nett.

— I dag tror jeg det største mobbeproblemet er det som skjer på nett. Dette er en mobbing vi har lite muligheter til å få gjort noe med, men som er like ille for de som utsettes for den enn mer tradisjonell mobbing i skolehverdagen, understreker Kjelsaas Rogndokken.

For å hjelpe elever som sliter med denne typen mobbing fikk skolen nylig besøk av politiets nettpatrulje. Her fikk elevene førstehåndsinformasjon om hvordan de skal opptre om de mener seg utsatt for mobbing på nettet.

— Det er svært viktig at vi gjør elevene i stand til å håndtere alle former for mobbing. Derfor var dette veldig nyttige møter å få på plass, sier Kjelsaas Rogndokken.

Mobbeombud får færre henvendelser

— Elevundersøkelsen er et øyeblikksbilde over hvordan elevene føler det der og da. Jeg tror likevel det stemmer at mobbingen på ungdomsskolen er på vei ned. Selv ser jeg en nedgang i antallet henvendelser fra elever på trinnet, sier mobbeombud i Oslo, Kjerstin Owren til VårtOslo.

Mobbeombud Kjerstin Owren roser byrådets nye satsing på å skape varme og inkluderende ungdomsskoler.

— Det gjøres veldig mye bra og riktig her i byen i forhold til det å skape et bedre miljø på ungdomsskolene. Ikke minst ser det ut til at byrådets nye satsing på varme og inkluderende ungdomsskoler høster frukter. Fra skolene som er med i dette programmet har jeg så langt bare fått et fåtalls henvendelser, forteller mobbeombud Owren.

— Store forskjeller mellom skolene

Mobbeombudet har lagt et travelt år bak seg. I løpet av 2018 fikk hun et sted mellom 400 og 500 henvendelser med spørsmål om enkeltsaker, i gjennomsnitt 2-3 om dagen, men enkelte dager så mange som 10-12. Disse håndteres mellom ulike oppdrag og møter eller på kveldstid for å rekke over alle. De fleste henvendelsene kommer fra foresatte, enkelte fra elever, og de kommer fra hele byen.

— Hvor du bor i byen har lite å gjøre med hvor stor sjansen for å bli mobbet er. Det som er mye viktigere er hvordan skolene håndterer mobbesituasjonene, og her ser jeg store forskjeller fra skole til skole, sier mobbeombud Owren.

Nedgangen i mobbingen kommer samtidig som byrådet og utdanningsetaten har satt i gang programmet "U22". Dette er en massiv innsats som fra høsten 2018 har inkludert 14 skoler. Målet har vært å skape trygge og varme ungdomsskoler.

Denne innsatsen utvides til å gjelde alle ungdomsskoler i Oslo i 2019. I alt har byrådet satt av 74 millioner kroner til dette arbeidet.

• LES OGSÅ: Elevene i osloskolen har mindre fravær enn før fraværsregelen. Men elever mener regelen rammer dem som sliter

— Må tørre å være kritisk

— Alle elever har rett til et trygt og godt læringsmiljø. Vi er glade for at tallene går riktig vei på ungdomstrinnet. Vi kan ikke nå fastslå konkrete årsaker. Men vi vil analysere resultatene fra Elevundersøkelsen, og se dem i sammenheng med innsatsene som er satt inn på området, sier avdelingsdirektør i utdanningsetatenHilde Gran.

Når det gjelder den manglende positive utviklingen på barnetrinnet tror mobbeombudet dette kan skyldes at skolen i for liten grad ser på mobbeproblemet i et utvidet perspektiv.

— En forklaring på hvorfor mobbetallene er stabile kan være at man ikke i stor nok grad har lykkes med å se sammenhengen mellom skolens organisasjonskultur og elevenes opplevelse av trygghet og tilhørighet. Dette er et kontinuerlig arbeid som ikke kan utkvitteres gjennom en årlig analyse av Elevundersøkelsen. Det forutsetter at man kan tørre å stille kritiske spørsmål ved egen praksis underveis for å bli enda bedre. Her har nok noen skoler fremdeles en vei å gå og det gjelder ikke bare barneskolene, mener hun.

Ledelsen i utdanningsetaten lover at de har full fokus på kampen mot mobbing også framover.

— Andelen elever som rapporterer om mobbing har vært stabile over år, og årsakene til dette er sammensatte. Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, og er fritt for mobbing, vold og overgrep, sier Hilde Gran.

— Skolene arbeider kontinuerlig og systematisk på alle trinn for å sikre dette. I arbeidet har både utdanningsetaten og skolene fokus på, og skal bli enda bedre til, å ivareta bred involvering, og sikre at elevene blir lyttet til og får bidra med sin kunnskap om ulike forhold ved skolen, understreker Gran.