Denne sykkelbutikken på Grünerløkka betaler mer skatt enn Facebook

I fjor betalte Oslo Sykkelverksted over en halv million kroner mer i skatt en Facebook i Norge. Grunnen er at det multinasjonale selskapet driver med nøye "skatteplanlegging". 

— Vi må ta et grunnleggende oppgjør med skattesystemet, sier daglig leder for Tax Justice Network, Sigrid Klæboe Jacobsen, til Rødts partiavis, Rødt Nytt.

Sykkelbutikken på Grünerløkka betalte i 2016 1 137 000 kroner i skatt, mot Facebook Norway ASs 469 000 kroner. Når noen i Norge kjøper annonseplass på Facebook, skjer det nemlig gjennom selskapets Europa-hovedkvarter og går under en gunstig skatteavtale i Irland.

Ønsker en mer rettferdig fordeling

Aftenposten skrev i juli i år at "hadde Facebook skattet på vanlig måte av det anslåtte overskuddet i Norge, ville skatteregningen vært mer enn 700 ganger så høy", og viser til et overslag som tyder på at selskapet reelt har en omsetning i Norge på 1,3 til to milliarder kroner.

— Dette er et godt eksempel på at det er rom for en større skattedebatt enn om inntektsskatten skal en eller to prosent opp. Det finnes store rikdommer i verden og Norge som må fordeles på en mer rettferdig måte, sier Marie Sneve, økonom og nestleder i Rødt.

Norge har ingen franchiselovgivning, og det gjør at selskapene kan sende store summer ut av landet. Sneve sier at mange nå lager så kompliserte selskapsstrukturer at det blir vanskelig å beskatte dem.

— Det er et stort demokratisk problem at politikere, myndigheter og folk flest ikke kan følge med på hvem som eier et selskap eller hvem som er ansvarlig.

Globalt problem

Tax Justice Norway er en del av en internasjonal allianse som jobber for global skatterettferdighet og demokratisk kontroll over skattlegging. Daglig leder, Klæboe Jacobsen, mener vi må ta et oppgjør med systemet.

— Multinasjonale selskaper kan flytte overskudd sømløst over landegrenser, men skatteregler og skattemyndigheter er i praksis låst innenfor sine egne landegrenser. Den eneste veien å gå, er å bevege oss gradvis mot et system som skattlegger multinasjonale selskaper som én enhet, mener hun.

— Det globale overskuddet vil da måtte fordeles til de landene der faktisk verdiskaping skjer. Altså der selskapet har inntekter, ansatte og fysiske eiendeler, sier hun til Rødt Nytt.

Nye regler for skatteparadiser

— Innenfor et slikt system ville skatteparadis fått en mikroskopisk andel av overskuddet og vil da miste konkurransefortrinnet. Slik enhetlig skattelegging må ligge som en overordnet føring for alle fremtidige skattedebatter i Norge. Men uten offentlig tilgjengelig informasjon, kommer vi ingen vei. Derfor er land-for-land-rapportering og offentlige registre over de reelle eierne bak selskapene så viktig.

Land-for-land rapportering innebærer at et selskap skal rapportere om blant annet skatt og forjeneste for hvert av landene der de har aktivitet. Med dagens rapporteringsstandard trenger de bare å legge fram samlede tall.

— Det er essensielt at denne informasjonen er offentlig tilgjengelig. Bare slik kan vi få en demokratisk debatt om hvordan fremtidens skattesystemer skal se ut, sier Jacobsen.

"Skatteplanlegging"

Sneve mener såkalt "skatteplanlegging", som til forskjell fra ulovlig skatteunndragelse helt lovlig, er et enormt problem.

— Selskaper utnytter systemet og spekulerer i hvordan de kan manøvrer for å betale minst mulig skatt, og det er et enormt problem internasjonalt. Rødt ønsker mer penger til fellesskapet slik at vi kan løse flere oppgaver sammen, som tannhelse for alle og å øke barnetrygden, sier Sneve.

Hun mener at inntekten til fellesskapet og viljen til å betale skatt havner under press når de som har mest inntekt og formue ikke skatter av det.

— Det blir en nedadgående spiral for velferdsstaten om stadig flere av de som tjener mye penger ikke skal betale skatt. Det er klart at andre, mindre virksomheter og bedrifter, som sykkelverkstedet på Grünerløkka, kan miste lysten til å betale skatt i Norge når de ser at multinasjonale selskap som Facebook ikke gjør det. Det blir en provokasjon, de ser jo at det er urettferdig. Dermed kan det bli et kappløp mot bunnen. Det er all grunn til å frykte en slik utvikling, mener Sneve.