Etter ett og et halvt års kamp får beboerne eierskap til leilighetene sine. En jubeldag

Leietakerne vant viktig prinsippsak. — Etter ett og halvt år har skjønnsretten gitt oss medhold i at vi kan benytte forkjøpsrett vår. Dette er en stor dag.

De siste 18 månedene har ikke vært helt vanlige for leieboerne i Von der Lippes Gate 15 på Linderen. Helt siden de i fjor våres ble varslet om at bygården var lagt ut for salg, har de kjempet for å bruke sin lovfestede forkjøpsrett.

Nylig vant de fram i skjønnsretten, og denne uken sprang nyheten om at eiendomsselskapet Fredensborg AS ikke anker kjennelsen. Beboerne står dermed endelig som eiere av egen bygård.

— Dommen er ikke bare en triumf for oss, men for alle beboere i leiegårder her i byen, sier Trine-Lise Gjesdal til VårtOslo. Gjesdal har, sammen med samboeren Jan Ivar Kadal, stått i spissen for beboernes kamp.

Sterk uenighet om prisen

De siste månedene har saken dreid seg om prisen på bygården. Eiendomsselskapet Fredensborg, som satt på eierrettighetene, krevde 150 millioner for bygården. Beboerne mente den var verdt under 115. Skjønnsretten ga beboerne medhold i deres verdivurdering.

Alle som bor i en leiegård har i utgangspunktet rett til å overta gården når den er til salgs. Lov om kommunal forkjøpsrett skal hjelpe leietakere å bli boligeiere. Men så enkelt er det ikke.

Usikkerhet rundt verdsettingen

Går vi 10 år tilbake i tid, var det selve bygården eieren måtte selge ved bruk av kommunal forkjøpsrett. Slik er det ikke lenger. Nå blir bygården gjerne gjort om til et aksjeselskap og solgt som et AS. Med denne eierskapsformen kan eieren presse verdivurderingen opp. Det gjør han ved å legge til på toppen av salgsprisen den skatten han selv må betale av overskuddet fra salget.

Dermed går saken til skjønnsretten, som før salget må fastsette prisen på eiendommen. Tiden går, saken blir dyrere, det blir usikkerhet rundt prisen og eierne får problemer med å skaffe seg en bankgaranti. Juridisk direktør i USBL, Knut Sannum, er svært kritisk til denne utviklingen.

Loven presser folk ut av boligmarkedet

— Dette er helt meningsløst og dypt urettferdig. Slik loven fungerer i dag, blir mange presset ut av boligmarkedet, sier Sannem, som mener at loven må revideres.

Heller ikke hos leieboernes interesseorganisasjon, Leieboerforeningen, er man overbegeistret for denne utviklingen, som setter kjepper i hjulene for bruken av kommunal forkjøpsrett.

— Smarte advokater og eiendomsinvestorer har funnet en teknikk som gjør at beboerovertakelser nærmest blir umulig. Dette er dypt bekymringsfullt, sier daglig leder, Lars Aasen.

Beboerne følte seg maktesløse

Tilbake i Von der Lippes gate prater VårtOslo med et samboerpar som føler seg direkte overkjørt og uglesett av den kommunale eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY).

— Det har vært umåtelig trist å oppleve hvordan EBY, som er satt til å forvalte forkjøpsretten, ikke har spilt på vår banehalvdel. Lov om kommunal forkjøpsrett var tross alt ment som et boligpolitisk verktøy. Loven skulle hjelpe leieboere å bli eiere av boligene de leier når bygården blir solgt, påpeker Gjesdal.

De nå lykkelige boligierne forteller om utallige episoder der beboerne ble oversett og nesten latterliggjort av saksbehandlere og ledelsen i EBY.

—Vi fikk inntrykk av at EBY bevisst trenerte og gjemte informasjon i saken for oss, sukker Gjesdal.

• LES OGSÅ: Byprat: Kommunen kan ha kjøpt leiligheter til langt over markedspris. Hva bør gjøres?

— Dommen vil skape presedens

Jubelen stod i taket i bygården da det ble kjent at Fredensborg ikke ville anke dommen. Men Gjesdal er rask med å poengtere at dette ikke bare har vært en kamp for deres egne rettigheter. Dette har vært en kamp for at alle leieboere.

— Det viktigste for oss, sett vekk fra at vi kan overta bygården vi bor i, er at tusenvis av mennesker nå kan bruke forkjøpsretten igjen. Skjønnsretten kom til at selgeren ikke kan regne inn skatten på overskuddet i salgsprisen. Den konklusjonen vil skape presedens. Heller ikke EBY kan lenger holde på slik de har gjort de siste ti årene. Nå må de begynne å gi leietakerne den informasjonen de har krav på, for eksempel om budfrister, sier hun.

Hadde Erling Folkvord som forbilde

Tidligere Rødt-politiker og korrupsjonsjeger, Erling Folkvord, har vært et slags forbilde for samboerparet gjennom de siste 18 månedene. Hans avsløringer av Oslo kommunes salg av 1744 personalboliger som tilhørte Aker, Ullevål, Sunnaas og Gaustad til eiendomsselskapet Fredensborg til skampris, har stått som en slags "bibel".

Boken hans, Det store Oslo-ranet, om det tragiske sykehusboligsalget, har vært til både inspirasjon og en slags lærebok. Folkvord har også selv hjulpet leieboernes med råd og innspill.

— Vi er Erling evig takknemlig for all den hjelp og støtte han har gitt oss gjennom denne kampen, sier Gjesdal.

Folkvord selv er optimistisk.

— Viss leigebuarane i Von der Lippes gate 15 vinn fram mot Fredensborg, kan det bli starten på ei gjeninnføring av forkjøpsretten, sa han til leieboernes Facbook-side før rettsprosessen var endelig avgjort.

Fikk hjelp fra USBL

Gjennom hele prosessen har leieboerne, med samboerparet i spissen, også hatt tett kontakt med boligbyggelaget USBL for å få råd og vink. USBL har tidligere hatt en historie for å yte praktisk bistand i slike saker. Denne praksisen var egentlig opphørt, men beboerne klarte likevel å få boligbyggelaget med på laget.

— Uten USBL og juridisk direktør Knut Sannem, vet jeg ikke hva vi skulle gjort. Vi er svært takknemlige for den hjelpen de har gitt oss. At USBL til slutt bladde opp en bankgaranti på 115 millioner, på vegne av oss, er bare helt fabelaktig. Vi argumenterte med at dette var en viktig prinsipiell sak på vegne at tusenvis av andre leieboere. Og at dette var en sak vi ønsket å fronte, forteller Gjesdal.

EBY: — Vi beklager om beboerne har følt seg overkjørt

Som fagetat har EBY ansvaret for å behandle forkjøpssaker i tråd med gjeldende lovverk. Kommunikasjonssjef i EBY, Lena Nesset, opplyser at det i saken rundt Von der Lippes gate er avholdt flere møter med både beboerne og representanter for beboerne. Hun synes det er trist at beboerne føler seg overkjørt av EBY.

— Vi mener å ha vært tilgjengelige for beboerne. Skriftlige og muntlige henvendelser har blitt besvart fortløpende. Vi har også, etter beboernes ønske, deltatt på befaring i gården. Vi registrerer misnøyen som fremsettes mot vår håndtering av saken og synes det er beklagelig at beboerne opplever at etaten har motarbeidet dem i stedet for å ha bistått dem, sier hun i en mail til VårtOslo.

Både Nesset og EBY er fornøyd med at beboerne har vunnet fram med sin sak.

— Vi synes det er gledelig at forkjøp nå ser ut til å kunne gjennomføres, og at gården ble verdsatt til 115 millioner, det samme beløpet som Oslo kommune stilte som garantikrav fra beboerne, sier Nesset.

— EBY - en nøytral part i forkjøpsssaken

Kommunikasjonssjefen er enig i at forkjøp er en komplisert og krevende øvelse for beboerne. Innenfor svært kort tid må beboerne organisere seg, vurdere om forkjøp er ønskelig og mulig, skaffe til veie finansiell sikkerhet og foreta en rekke viktige beslutninger. I denne prosessen skal EBY yte bistand, hvis det er ønskelig. EBY er likevel, ifølge loven, pålagt å være en en nøytral part.

—  Som forvalter av loven skal EBY drive saken fremover på forsvarlig vis, ta hensyn til begge parters interesser. Vi er å betrakte som en nøytral part med ansvar for å undersøke og legge til rette for at forkjøp kan benyttes, understreker hun.

— Alltid rom for forbedringer

EBYs praksis tar utgangspunkt i føringer fra lovverk og instrukser, men Nesset bekrefter at EBY tar til seg de tilbakemeldingene som har kommet i saken. Hun informerer også om at det pågår et arbeid med å vurdere endringer i bystyrets instrukser til EBY.

— Vi har stor forståelse for at dette er krevende prosesser for beboerne, og vi må hele tiden se på om vi kan gjøre ting på en bedre måte. Vi jobber derfor nå internt med å gjennomgå ulike informasjonsskriv i forkjøpssaker. Formålet er flere gjennomførte forkjøp og at prosessen for beboerne blir så tydelig og forutsigbar som mulig, sier kommunikasjonssjefen.