Ole Paus, pølser, øl og kanon stemning under årets Kampendager

På Kampendagene er det stekende sol, og Kampen Janitsjar spiller opp stemningen, tradisjonen tro. De er ikledd deres faste antrekk: sorte dresser med gullsøm og hvite hatter og begynner settet med «Samba Loco» av Frode Thingnes. De fortsetter med kjentlåter av Stevie Wonder («Isn`t she lovely» og «For once in my life») og er innom sommerslageren «En solskinnsdag», arrangert av forvarets sjefskomponist. Publikum tar dem godt imot.

Køene til bardisken strekker seg langt. Folk er tørste i varmen. På menyen står pølse, bananpølse, grillet gulrot, øl, vin og saft. Langs veiene og i gaten er det satt opp bord frem mot scenen. Det er såpass fullt av unge, eldre og barnefamilier her, at mange også står rundt og sosialiserer. Barn sitter på asfalten foran scenen og følger med. Andre sitter på bord langs veien med mat og drikke og småprater. En kvinne fra Kampen Historielag deler ut sedler med informasjon om «Åpen bakgård».

Livet og lyden i byen

Jeg kommer i prat med ulike folk om deres forhold til Kampendagene. Alle er positivt innstilt til gatefesten. Elisabeth (65) har bodd her og deltatt på gatefesten siden 1988. Hun var opprinnelig med i styret på bydelshuset og var også med å arrangere gatefesten i starten.

– Tidligere var ting mer på bakkeplan, uten en forhøyet scene for artister. Arrangementet har utviklet seg de siste årene. I starten var jeg litt skeptisk til at det ble mer musikk og høy lyd fra en scene, men nå koser jeg meg. De som flytter inn i gaten her virker også positive til festivalen. De er innstilt på at hvis man flytter til byen, må man være åpen for livet og lyden av det som skjer rundt.

Hun ser frem til å høre på Ole Paus og selvfølgelig Kampen Janitsjar, som jo har en sterk forankring til Kampen. – De er et must, sier hun.

• LES OGSÅ: Dans, quiz, musikk, teater og latter: Kampendagene fyller 35 år

– En gave til bydelen

Pål Gulbrandsen (53) og Ragnhild Gulbrandsen (48) er her for første gang som nyinnflyttede på Kampen. De trives godt her i kveld. – Gatefesten er et bra tiltak og flott å få med seg for oss som er nye her» sier Pål. Ragnhild er enig: – Dette er et bra sted å bo.

Gatefesten er en tradisjon som startet opp i 1984. Tidligere het det «Kjempedagene», og var da en blanding av lokal gatefest og markedsdag. Idéen da var å få inn penger til Kampen Bydelshus.

Tanken med en gatefest har holdt stand, men bydelshuset har ingen inntekter på Kampendagene. Den går ofte i minus og dekkes av bydelshuset selv.

– Kampendagene er basert på frivillig arbeid fra mange involverte. Vi i styret og driftsleder jobber uten inntekt fra januar til avviklingen i mai. Vi vil at festivalen skal være en gave til bydelen og omegn fra bydelshuset», sier Espen Tverre og Greta Aagre.

De synes det er hyggelig å se at folk i ulike aldersgrupper møtes. Naboer som ellers ikke møtes så ofte treffes her.

– Her er det kanon stemning

Jeg kommer i prat med venneparet Maya Brustad og Ingunn. De kommer opprinnelig fra Trøndelag, men har bodd i Oslo de siste årene. Ingunn, som bor på Tøyen, er her for tredje gang. Hun er fornøyd i kveld og med godværet. Hun ser spesielt frem til å høre Frøkedal & Familien. Maya bor i gamlebyen, men er ofte i området på Kampen. – Her er det kanon stemning, oppsummerer hun.

Det samme synes Mathias Fossum (38) og sønnen Elmer (3). Mathias synes det er koselig med nabolagsfest. – Det er bra det skjer ting i nabolaget. Det arrangeres ikke slike gatefester over alt i byen, så jeg setter veldig pris på det. Han har bodd her noen år, men fikk anledning til å komme på festen først i år. Planen er å få med seg morgendagen, da programmet er rettet mot barn.

Michael Stockhausen er her med samboeren. Han er med i styret for bydelshuset og har hjulpet til med forberedelsene, med å rigge til bord og stoler i gaten og annet forefallende. I natt skal han være vakt og passe på musikkanlegget. I tillegg skal han hjelpe LilleKampen café og serveringssted. De vil blant annet selge vafler og drikke. Utenfor har Haandbryggeriet utsalg, der de blant annet serverer Indian session ølen «LilleLørdag».

• LES OGSÅ: 92 år gammel bokdebutant fra Kampen forteller om sitt livs kamp

Plutselig går bilalarmen

Ole Paus går på scenen klokken 18, alene med gitaren. Han starter med «Vårt Lille Land». Midt i fremføringen blir han avbrutt av en bilalarm. – Det er jo ganske fint, kommenterer han og fortsetter sangen. Etter hvert gir alarmen seg. Han småprater og spør publikum om alle kan høre han. Så går han over til «Ikke gjør som mora di sier», dedikert til alle barna og «Tøffeste gutt i himmelen», omhandlende en gammel venn og rockejournalist. Det veksles mellom opptempo låter og rolige viser. På slutten høster han stor applaus.

Kampen vel deler ut Kampenprisen etter at Ole Paus har spilt. Prisen går til Kampen økologiske barnebondegård, som er godt kjent i området. De får skryt for alt det gode arbeidet de gjør. Johanne Vierhaug Luhr og Elinor Hjelset på bondegården får diplomet og gir hver sin takketale og forteller litt om sin bakgrunn på gården.

• LES OGSÅ: Hun må dø alene, den lille palestinske jenta. På Kampen kirke med palestinaflagg og sørgebånd

Neddempet folkpop

Kl. 19 spiller Frøkedahl & Familien. Besetningen består av trommer, gitar, sang, fele og mandolin. De spiller neddempet folkbasert pop, med sparsommelige arrangementer. De fremfører blant annet sangen «Surfer» og «I see you». Musikken passer godt inn i kveldens atmosfære, og mottakelse er god. Vokalist Anne Lise Frøkedal synes det er supert å spille på Kampendagene.

Siste dag, søndag, er det gudstjeneste i parken, etterfulgt av kirkekaffe utenfor på Torbjørn Egners plass. Det er stor bredde i hva som tilbys. Folk kan følge sjakkgruppa, se teateret eller gå på kunstutstilling i lillesalen på bydelshuset. Eller du kan gå på bakgårdsvandring med Kampen historielag, som viser folk inn i gamle bakgårder.