Hund. Foto: Max Kleinen
Foto: Max Kleinen

Ernæring for de firbente

I dagens samfunn er ernæring blitt et sentralt begrep i flere og flere menneskers liv. Hva vi putter i munnen, hvordan det påvirker oss, når man skal spise, og hvorfor vi skal gjøre det. For noen er det blitt en egen livsstil.  Men hva med våre to aller beste firbente venner? Det er lett å hente med seg det vanligste, og ofte det billigste foret fra butikkhyllene, og tenke at så lenge dyret spiser og får seg litt mosjon, så er det greit. Det fungerer kanskje for noen, men det er langt i fra optimalt.

— Et viktig poeng er å velge et for som har et næringsinnhold som er tilpasset hunden eller kattens livsstadium, alder, og aktivitetsnivå. En valp før få valpefor, hunder mellom 1-7 år bør få voksenfor, og de eldste bør få «seniorfor», forteller Hallgeir Sterten, forskning– og utviklingsansvarlig hos Felleskjøpet forutvikling. Aktivitetsnivået er sentralt i ernæringsprosessen. Aktive hunder, som jakt– og løpshunder, har selvfølgelig et høyere energibehov, og trenger for med høyere energiinnhold.

Katt spiser
Foto: iStock

— For katter gjelder mye av det samme, men her varierer aktivitetsnivået langt mindre enn hos hunden. Derfor må man også ta høyde for livsstadium og alder, om det er en ute – eller innekatt – og ikke minst om den er kastrert eller sterilisert. Ved sistnevnte faktor bør foret for eksempel ha et næringsinnhold som bidrar til å redusere faren for dannelse av blant annet urinstein, fortsetter Sterten.  Som gjennomsnittsalderen hos mennesker stiger, gjør den det også hos hunder og katter.  Det er gledelige nyheter for eiere, produsenter, og faghandel.  På den annen side ser man også at overvekt er blitt et betydelig problem , og at man her også kan trekke paraleller til mennesket.

— Mye av dette kan forbygges ved riktig ernæring. Som et eksempel; aldringsprosessen hos hunder er som hos mennesker. Med økende alder reduseres hundens kroppsfunksjoner. Den blir generelt utsatt for fordøyelsesforstyrrelser og helseproblemer. Eldre hunder er i tillegg ofte lite aktive, og dermed har de lett for å bli overvektige. Det er derfor viktig å velge rett type for, rasjonere det riktig, og samtidig sørge for nok mosjon, sier Sterten.

Naturlige valg

Vi må sannsynligvis 15 000 år tilbake i tid for å finne spor av de første domestiserte hundene. De har til alle tider vært en viktig del av menneskets historie og fremgang. Når Norsk Dyremat produserer hundefor, har urhunden (i prinsippet en ulv), vært en viktig faktor.

— Det som fungerte for urhunden vil fungere for dagens moderne hunder, forteller Mathias Romsås, tidligere leder for Norsk Dyremat. De har en filosofi om å se tilbake til der det hele startet: hva urhunden spiste, og hvordan maten ble fordelt. Nå handler det ikke lenger om å overleve eller å bli størst og sterkest i flokken, men det er likevel her inspirasjon kommer fra.

Hund. Foto: Oscar Sutton
Foto: Oscar Sutton

-Alfaindividene var som regel de som spiste først etter å ha nedlagt et bytte, og fikk tilgang til de bløte delene av dyret, og da særlig vommen, hvor fullkosten lå. Der fantes alt av vitaminer og mineraler, og selvsagt de viktigste ingrediensene i kosten: fett og proteiner. En annen gruppe i flokken som fikk tilgang på denne maten, var valpene. De var jo ikke akkurat noe trussel for alfahannene. Når hundene ble eldre og mer skrantete, dess mindre næring fikk de tak i, og endte med å gnage på kjøtt og bein. Vi mener at dagens hund i stor grad kan og skal spise det den gjorde for flere tusen år tilbake, fortsetter Romsås.

— Vi lever etter en ide om at slik hunden er menneskets beste venn, skal menneske være det for hunden. I en jungel av forskjellige typer for og næring kan det være lett for dagens hundeeiere å rote seg bort.

Hva gjør vi egentlig galt?

Jeg synes ikke det er hundeeierne som gjør noe galt. Vi som distribuerer og selger for, er den største synderen i denne sammenhengen. Vi gir så mange alternativer, så mye informasjon om de forskjellige «riktige» produktene. Eksempelvis er det ofte slik at en leverandør eller produsent mener at de har funnet den riktige formelen, før en annen kommer på banen og mener de har gjort det samme. Hvordan skal man da oppføre seg som hundeeiere, spør Romsås engasjert.

I nærbutikken, og selv på bensinstasjoner og kiosker, har utvalget av hundemat blitt stort. Det gjør det lett å raske med seg en type for du vet hunden spiser. Det er kanskje raskere og billigere, men informasjonen uteblir.

— Det er det massive tilbudet og den sprikende informasjonen som er det største problemet; eierne suger til seg informasjon som de blir overbevist om at er det beste for dyret. Og her har både faghandelen og produsenter et stort felles ansvar. Saklig informasjon og opplæring, som enkelt kan kommuniseres til forbruker via butikker og medarbeidere. Et sentralt og ekstremt viktig poeng. Sammen skal vi ha fokus på kvalitet, og på å være hundens beste venn – og på den måten kan zoo-handelen vokse, sier Romsås.

Løpsk foring

Jon Flaa, også fra Norsk Dyremat, har kjørt finnmarksløpet med egne hunder, og vet hva som må til for å få en aktiv og sterk hund. Det handler, som man kanskje skulle trodd, ikke om å gi hunden høyenergifor med mye fett, men mengde og frekvens på foringen.

Hund. Foto: Valerie Elash
Foto: Valerie Elash

— Det er lite som skiller foret du bruker under høyt aktivitetsnivå og det du bruker i hverdagen. Bruker du en hund en hel dag, må den få i seg næring hele tiden. Ellers blir den helt pumpa, slik du og jeg blir etter en hel dag på kontoret uten lunsj. Jeg mener det beste er å fore med råvarer som kommer rett fra naturen, og som ikke er varmebehandlet. Det gjør det lettere for hunden å ta til seg næring, sier Flaa.

— Hvor mye for bør en gjennomsnittlig aktiv hund få i seg i løpet av en dag? 

— Det er vanskelig å svare på med tanke på forskjell på vekt og høyde. En hund på mellom 20-25 kilo som er aktiv en hel dag bør ha i seg omtrent 500 kalorier i timen. Det er flere faktorer som spiller inn her hva gjelder temperatur, forbrenning, og hvor mye hunden faktisk klarer å ta opp av energi. Her må hundeeieren erfare litt selv. Det går an å gjøre litt hverdagsforskning på egenhånd i henhold til ernæring. Er pelsen glatt og fin, og ikke hunden røyter sett bort ifra periodene på høst– og vårparten, betyr det som regel at den får i seg det den skal ha. Er pelsen matt og grå, potene tørre, og sprukne, eller den overstadig drikker vann, kan det bety at det gjøres feil ernæringsmessig. Man kan også se på det som kommer bak, sier Flå.

— Du kan gjøre litt hverdagsforskning. Avføringen skal være fin og passe fast, med mørkebrun farge. Det neste høres kanskje litt rart ut, men har du tid går det fint an å veie foret du gir, og måle opp mot det som kommer ut bak. Gir du 550 gram, og det kommer ut 450gram, er noe åpenbart som det ikke skal være, sier Romsås.

Generell foringsguide

  1. Det er liten forskjell fra rase til rase, men hunder bør fores etter livstadium.
  2. Det mest åpenbare, og kanskje det viktigste, er å holde hunden i aktivitet. Kom deg ut i naturen, løp, gå og lek masse. Høyere aktivitetsnivå krever mer energi, og dermed mer mat.
  3. Sørg for at hunden alltid har tilgang på vann . Begynner hunden å bli fet kan deler av måltidene erstattes med vann.

    Foto: Daniel von Appen
  4. Løk og hvitløk innholder svovelforbindelser som er giftige for hunden. Sjokolade inneholder stoffet teobronim, og er i verste fall dødelig.
  5. Tegn på riktig ernæring er; fin og passe fast mørkebrun avføring, oppvakthet, livelighet og trivelighet, glatt pels, litt fuktige og sunne poter, og at ikke hundene drikker mer enn normale mengder med vann.
  6. Med kattefor bør eier ta forbehold om aktivitetsnivå, om det er en inne- eller utekatt, og om den er kastrert eller sterilisert.
  7. Ikke melk, men vann. Mange katter er på mange måter laktoseintolerante i voksen alder.
  8. Middagsrester bør i stor grad unngås, og i det minste begrenses, særlig grunnet høyt saltinnhold.
  9. Matinntaket vårt stiger kraftig i desember. Kjæledyr bryr seg lite om jul og andre høytider. Konsistent foring gjennom året er det viktigste.
  10. Godbiter til hund og katt er helt greit. I visse tilfeller kan det bidra til å styrke båndet mellom menneske og dyr. Men det må selvfølgelig skje med måte.
  11. En småkatt spiser gjennomsnittlig 10 ganger om dagen. Tørrfor bør dermed alltids stå fremme, betinget av at den drikker vann (vannskålen skal stå litt unna). Det kan være lurt å gi bløtfor i tillegg.


MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer