Erling Lae og Rune Gerhardsen har funnet sammen hos den fjerde statsmakten, i redaksjonsrådet til VårtOslo. – Uten mediene, hva har vi å holde oss fast til da? Skravel?
VårtOslo har tatt en prat med de to ex-politikerne fra Høyre og Arbeiderpartiet, om medienes rolle i dagens samfunn. Både Gerhardsen og Lae har levd et langt liv i Oslo-politikken, begge har vært byrådsledere, den mektigste politiske posisjonen i Oslo.
Lae er akkurat utnevnt til St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse, for sin innsats for samfunn og likeverd. Lae og Gerhardsen har også det til felles at de begge sitter i redaksjonsrådet til VårtOslo. I en tid med avisdød og mediekrise, understreker de viktigheten av aktive medier i hovedstaden.
– Selvfølgelig trenger vi medier. Vi trenger noe seriøst å holde oss fast til. Uten medier, hva har vi å holde oss fast til da? Skravel?, spør Erling Lae.
Rune Gerhardsen slutter seg til Lae: – Mediene er den eneste troverdige kontrolløren og skal bidra til gjennomsiktighet. Det offentlige kan ikke kontrollere seg selv, det fungerer ikke godt nok, siden det offentlige ikke har nok tillit. Det er den fjerde statsmakten som må sørge for åpenhet inn i maktapparatet.
Annonse
– Du skjerper deg når andre ser deg i kortene
Erling Lae er opptatt av hvordan Oslos borgere skal skaffe seg troverdig informasjon.
– Medier er den eneste måten å organisere ytringsfriheten. Det er ikke mange som står opp om morgenen, pusser tenna og tenker at i dag skal jeg slå et slag for ytringsfriheten. Mediene holder oss informert og bidrar til å skape en opplyst allmennhet. Hvem skal ellers gjøre det? Informasjonsavdelingene skal i hvert fall ikke være kritiske, tvert imot. Antallet informasjonsarbeidere er i dag mye større enn antallet journalister, og det er litt kritisk, mener Høyre-mannen.
Lae er opptatt av at politikere etterfølges. – Du skjerper deg når du vet at andre kikker deg i kortene. I dag er det litt for lite graving. Det er ikke så veldig avansert å se på politikernes taxi-regninger.
– Jeg har slurvet litt med fakta
– VårtOslo er en del av den fjerde statsmakten, den eneste statsmakten som gjør noe hver eneste dag, sier Gerhardsen spøkefullt.
– Mediene skal prøve enhver politisk påstand. Er det riktig det som blir sagt? Jeg må innrømme at jeg selv har slurvet litt med nøyaktigheten av og til for å bringe humor inn i et foredrag. Det er en grunnleggende del av medienes oppdrag å sjekke om det vi politikere sier er sant, mener Rune Gerhardsen.
– Mediene skal fange opp de gode debattene
Og han skulle gjerne sett at mediene var enda mer fremoverlent.
– Jeg tilhører dem som syns det var fint at partipressen ble borte, men jeg savner at mediene er enda mer dedikerte. Tidligere tiders partipresse skapte diskusjoner som sikret at du ikke kom unna med løsaktige utsagn.
Også Erling Lae føler avisene er blitt for like hverandre.
– Tidligere merket jeg at avisene var brysomt til stede, og slik skulle det være, selv om det kunne være plagsomt. I dag tenker jeg mediene er blitt for kjedelige. Vi har for få debatter, som den mellom syklister og bileiere i forbindelse med sykkelveier og parkeringsplasser i byen, mener Erling Lae.
– Ingen av oss ønsker oss tilbake til partipressen, men at avisene kan ha et idémessig ulikhet, med et sosialdemokratisk eller konservativt grunnsyn, kan være positivt. Og vi ser at både Dagsavisen og Aftenposten kan være kritiske mot sine egne politiske miljøer.
– Mediene må være troverdige
Han liker dårlig når mediene bare kopierer hverandre eller fusker.
– Jeg vil tro på det mediene skriver. Vi må kunne ha tillit at det er hold i det som står. Vi skal ikke undervurdere leserne. Av og til får jeg inntrykk av at enkelte gjør det, sier Lae.
Han blir skeptisk når medier går hardt ut i den offentlige debatten med anonyme kilder, slik det nye nettmediet Resett gjorde rett før valget i innlegget «Muslimparti eller arbeiderparti?».
– Hvis et nettsted vil ha en debatt og sprer anonyme kilder, driver de ikke med journalistikk og debatt lenger. Da driver de med ryktespredning. Du kan ikke unngå debattinnlegg på nettet som fungerer som avløpsrør for frustrerte mennesker. Men et ansvarlig medium kan ikke drive på den måten. Når du opptrer anonymt, kan du si hva som helst, og sånn kan vi ikke ha det. Kan man ikke vedstå seg det man sier, er det ikke noe verdt, mener Lae.
Skittkasting, sjikane og ryktespredning
Han har selv, på nært hold, sett hvordan skittkasting, sjikane og ryktespredning fungerer. Som styremedlem i organisasjonen Just Unity, har Lae opplevd at organisasjonens talskvinne, Faten Mahdi al-Husseini, har måttet tåle mye. Det var som programleder på NRK at Faten skulle veilede om valget. I etterkant fikk hun utrolige påstander slengt mot seg, at hun er for IS, at hun støtter vold og skal islamisere Norge.
– Dette er så langt fra sannheten som det kan bli. Faten var en av dem som stilte opp i solidaritet med synagogen på St. Hanshaugen da denne ble skutt på for noen år siden. Faten er sterk nok til å tåle ryktespredningen, men det er ikke alle som gjør det.
Begge de to har sett forskjellige klesmoter komme og gå. – Min mor hadde skaut på hodet som hun knyttet i halsen, sier Rune Gerhardsen.
– Min mor bar hatt, og hun tok den aldri av seg. En hijab trenger ikke være et religiøst plagg, det er en del av kulturen, og du kler deg bare ikke uten. Jeg kan ikke skjønne at dette er noe å diskutere i det hele tatt, sier Erling Lae.
– Oslofolk kan godt jekke opp Oslo-identiteten
Begge ex-politikerne savner medier som dekker Oslo. I dag er det svært få journalister som dekker alle de små og store begivenhetene som skjer i byen. Der Bergen har to mellomstore aviser, Bergens Tidende og Bergensavisen, som dekker byen, har ikke Oslo noe redaksjonelt miljø som kan sammenligne seg med disse.
– Folk liker å lese om det som skjer rundt seg. Jeg tok for eksempel trikken ned til sentrum i dag og så at veien var gravd opp langs hele trikkeskinna. Jeg skulle ønske at det sto et stort skilt om hva som skjer her. Det samme gjelder bompengene. Det kunne stått hva pengene går til, mener Gerhardsen.
Erling Lae supplerer: – Noe av formålet med VårtOslo er å fortelle folk hva som skjer. For å bli glad i byen, må du vite hva som pågår. På den måten kan også folk få større tillit til politikerne. De vet at ting skjer av en årsak. Bompengene blir for eksempel ikke innført for å plage folk.
Begge er opptatt av at oslofolk trenger å føle på fellesskapet, det at vi bor i samme by. – Oslofolk kan godt jekke opp Oslo-identiteten litt, slår de fast.