"Klepto-Kjell" overlevde på gata i Oslo i årevis, høy på amfetamin. Nå hører ordførere på ham

Når Kjell Torstein Hagen akkurat har lært seg å gå, finner stefaren ut at det er morsomt å trekke unna teppet slik at han faller. Stefaren liker å ta tak i ørene til lille Kjell og løfte ham opp slik at han henger og dingler etter beina, fordi det er morsomt at han får røde ører.

— Han var klin gæren, en typisk psykopat. Han forsvant rett før jeg ble født og dukket opp igjen i 1972, ett år etter at jeg ble født. Han lovte moren min gull og grønne skoger. Muttern gjennomgikk mye vold. Var ikke maten bra nok, fikk hun juling. Ville hun ikke ha sex, fikk hun juling, forteller Kjell til VårtOslo.

— For to år siden fikk jeg avklart at han ikke er den biologiske faren min. Det tok lang tid før muttern klarte å fortelle sannheten. Det var som å vinne i lotto 20 helger på rad. På den annen side står jeg uten far i dag. Jeg tenker at jeg kan skrive en bok, "Født som Jesus", sier Kjell.

Med et vanskelig liv, hjelper det med litt mørk humor. Og livet, det ble virkelig vanskelig.

Fra usikker elev til "Klepto-Kjell"

Når Kjell begynner på skole i hjembygda Gol, går det galt tidlig.  — Du blir ganske usikker etter den familieerfaringen. Dermed ble jeg ikke inkludert i skolesammenheng fordi jeg ble han raringen. Når jeg da etterhvert skulle hevde meg litt på ungdomsskolen, begynte jeg å stjele på butikken, sier han.

Kjells alkoholdebut skjer på 17. mai året han blir konfirmert. — Da er du liksom voksen og kan drikke. Det er jeg helt i mot i dag, da 14-15-åringer ikke skal drikke alkohol. Det ga meg smaken på alkohol i mange år fremover, og det kostet bygdas hotell. Jeg var støtt og stadig inne på rommene og stjal alkohol og penger.

Flere ganger blir han tatt for tyveri, men lærer aldri. Da kommer kallenavnet. — Klepto-Kjell må du passe deg for. Tell fingrene, sier golingene. Og da tenker Kjell at hvis han uansett får skylda, kan han likegreit fortsette å stjele.

Etterhvert blir det også mye skulking fra skolen.

Dømt nedenom og hjem

— Det er circa 4700 innbyggere på Gol. Det er et ganske gjennomsiktig samfunn, så jeg ble egentlig dømt nedenom og hjem. Uten at jeg kan legge skylda for mye på det i voksen alder. Senere måtte jeg ta en oppvåkning, jeg måtte ta ansvar for egne handlinger og eget liv, sier Kjell.

Men det var senere og først skal alt bli verre. Så mye verre at han allerede i 1994 ender opp med en dom for å ha gjort "mye gærent" på Gol, en dom som vanligvis tilsier to års fengsel. Han søker seg inn på folkehøyskole og får samfunnsstraff mot at han fullfører skolen.

— Men det ble ikke så enkelt, for da jeg begynner på skolen kommer en fra kriminalomsorgen og sier at, "Blir det ikke litt hardt. Skal du ikke utsette i et år?". Selvfølgelig sa jeg ja, og så begynte jeg da på nye ting, husker Kjell.

Video: Monamoeribaut

Ruskarrieren begynner

Han flytter til Kongsvinger i 1995 og vil starte med blanke ark. Året etter får han en samboer. Planen er å gjennomføre samfunnstjenesten bak ryggen hennes. Men han utsetter og utsetter, og i 1997 blir minstedattera født, den andre av to. Den ene han har kontakt med i dag.

— Så tenkte jeg at "Oi, det har allerede gått så gærent med meg at ingen kan straffe meg hvis jeg bryter samfunnstjenesten". Jeg kranglet i mange år for å slippe unna den straffen. Så i 2000 måtte jeg sone, og det ble bare 30 dager. Kranglingen var ikke verdt det i det hele tatt, sier Kjell.

Samme år begynner han å ruse seg, først og fremst på amfetamin. To år senere blir det slutt med kjæresten. Han flytter tilbake til Gol en kort stund, men "alt kræsjer" der. Dermed blir det Oslo.

Gateliv og fengsel

Det første halvåret i Oslo i 2002 er Kjell faktisk nykter. Så sprekker han.

Han har en kommunal leilighet på Gol, og de neste årene blir det til og fra der og Oslo. I Oslo bor han på gata. Gjerne i amfetaminrus i en uke med få timers søvn. Så til leiligheten på Gol for å sove ut.

Han sjekker ikke inn på hospitser eller lignende tilbud i Oslo, fordi han vet at hvis han blir registrert der, kan han miste den kommunale leiligheten. Dermed blir det gateliv.

I 2004 blir han fengslet på Gol med en sju måneders dom for vinningskriminalitet og besittelse av narkotika (amfetamin). Det er på grunn av innbrudd i Kongsvinger og på Gol for å finansiere egen narkotikabruk.

— Jeg var dum

— Når jeg sitter inne har jeg store planer om å bli nykter. Jeg skal holde meg unna rus og har store planer om å ta voksenopplæring for å bli hjelpepleier. Første april 2005 blir jeg løslatt, og det første som skjer er at det kommer en på døra og spør, "Skal du ha en justering?". Jeg sprakk første dagen, sier Kjell.

NAV er usikre på hva slags liv Kjell lever, og i mai 2005 får han avslag på søknad om økonomisk støtte til voksenopplæringen.

— Det syntes jeg var skikkelig teit. Jeg var dum, ikke sant. Man blir veldig egosentrisk. Fornekter for alle. "Jeg ruser meg ikke." Så kommer man til stadiet, "Ok, jeg ruser meg. Men ingen kan ta meg på det."

En lun gatekrok

Fra dette året blir det "ordentlig gateliv i Oslo", sier Kjell. Han sover fortsatt på gata for å, ironisk nok, unngå å miste den kommunale leiligheten på Gol. Det blir hyppig bruk av Fyrlyset, Frelsesarmeens kontaktsenter for rusmiddelavhengige i Oslo. Der sover han i en time, så på'n igjen. Innimellom noen turer til Gol for å sove ut i tre-fire dager.

I Oslo finner han frem til faste uteplasser hvor det er litt varmere og lunere å oppholde seg.

— Jeg bodde i parkeringshus, i nedganger til T-baner, spesielt rundt Stortinget T-bane og for eksempel på taket på Nationaltheatret. Alle steder hvor det var noen varmekilder. Jeg bodde et sted ved gata utenfor hovedbiblioteket til Deichmanske i flere uker, til noen polakker som pusset opp nabobygget kastet oss ut, sier Kjell.

Kjell blir =Oslo-selger

I 2005 blir Kjell en av de første gateselgerne av =Oslo, magasinet som i årenes løp har hjulpet mange av byens utstøtte. Han blir selger nummer 177.

— =Oslo ble en ny hverdag. For min del fikk jeg en viss struktur i hverdagen. Jeg måtte jo forholde meg til åpningstiden til =Oslo-kontoret for å kunne selge bladene. Og det ble en litt annen selvrespekt.  Selv om jeg holdt meg litt unna Karl Johan og hovedgatene, fordi jeg ble flau når golingene gikk forbi.

— Jeg sto mye utenfor Grorudsenteret, blant annet, og Jacobs dagligvarebutikk på Nordstrand. Det som er litt artig er at første gang jeg sto der høsten 2005, fikk jeg beskjed om at kundene sa at de ikke likte det. Jeg måtte fjerne meg. Så fikk jeg beskjed om at de ville ha meg tilbake fordi mange kunder sa at det var dårlig gjort.

Kjell selger =Oslo frem til slutten av 2007, i nesten to og et halvt år.

Høy på Fretex

Ved juletider i 2007 må moren til Kjell inn til en hjerteoperasjon.

— Da ble jeg litt skremt, så jeg bestemte meg for å prøve å starte opp igjen på Gol. Men å komme tilbake til Gol den gangen... Da var det liksom Klepto-Kjell som kom tilbake, for folket der. Det hadde ikke blitt noe bedre, sier han.

Men sjelden er noe så ille at det ikke er godt for noe. På NAV får han beskjed om han skal i jobb. Kjell protesterer. Hvem vil vel gi en som ham en jobb? Likevel får han to valg. Det ene er på Fretex. Kjell begynner der i januar 2008.

— Da var jeg ikke helt ferdig med alt i Oslo. Det ble litt frem og tilbake, men på Fretex trodde de jeg levde nyktert. De hadde ikke erfaring, og visste ikke at jeg var såpass garva og kunne skjule det.

Likevel gjorde han en god jobb der, sier han. Så god at han etter et par måneder fikk ansvar for å drive en kafe på Fretex sammen med to jenter som også jobbet der. — Men det dobbeltlivet..., sier Kjell.

Nedtur, igjen

Vinteren 2008 blir han tatt med fem gram amfetamin på en buss på Gol. Noen har tipset politiet. Og nå vet Fretex at han fortsatt ruser seg. — Jeg måtte legge alle kortene på bordet hos Fretex. Jeg fikk fortsette mot at jeg gikk med på regelmessige urinprøver, sier Kjell.

Slik fortsetter det i tre-fire måneder, til omtrent mars 2009.

Så mener Fretex at han er klar for arbeidslivet. Han leverer søknader rundt omkring på forskjellige dagligvarebutikker på Gol, og får til slutt napp. Sjefen på lokale Rema1000 sier at han er villig til å gi ham en sjanse i en måned, mot at NAV betaler.

Han begynner i mai, og føler at ting begynner å gå på skinner. Etter den første måneden synes sjefen at Kjell har gjort en god jobb, og gir ham en 70 prosents stilling.

Storfisken Klepto-Kjell blir grisetatt

Kjell blir glad og stolt når han får jobben på Rema1000, og tenker at nå skal alt gå mye bedre. Men igjen er han sin egen verste fiende.

— Når jeg begynner å stabilisere meg, ser jeg hvor mange andre som bruker amfetamin i bygda. Folk som er innom butikken, for eksempel. Så tenker jeg at her skal jeg tjene gode penger på salg, og ikke bruke selv, sier Kjell.

Etter to-tre måneder som nykter narkolanger begynner han å bruke selv igjen. Så skjer det.

— I 2010 ble jeg grisetatt. Politiet tok meg med 50 gram på meg på gata når jeg ble stoppa på Gol. Tilsammen etter søk tar de meg for 130 gram. Nå har de endelig tatt storfisken deres, sier han.

En sjanse til

Fordi han nekter å samarbeide fremstilles han for fire ukes varetekt, men slipper ut etter bare to uker. Kjell er nemlig redd for å miste jobben på Rema1000 og rote til livet sitt enda mer, og legger alle kortene på bordet. "Nå ryker jobben og alt, egentlig", tenker han.

— Jeg tenker at nå har jeg dritet meg ut så mye at det ikke er noe håp, forteller Kjell.

— Dagen etter at de slipper meg ut går jeg til sjefen min. Jeg regner med at alt ryker, men må bare prøve. Sjefen sier at han blir jævlig skuffa, "men du har gjort en god jobb og jeg skal gi deg en sjanse til". Da ble jeg 1000 kilo letta og tenkte at NÅ skal jeg ikke rote det til.

Likevel er ikke situasjonen helt rosenrød, for å si det mildt. 130 gram amfetamin tilsvarer to års ubetinget fengsel.

Og enda en sjanse

Kjell har krav på advokat, og blir anbefalt kjendisadvokaten Thor Bache-Wiig i Oslo. Bache-Wiig går med på å ta oppdraget. Påtalemyndighetene mener imidlertid at fordi det er snakk om en tilståelsesdom, har ikke Kjell krav på å velge advokat selv. De vil at han skal få en lokal advokat.

For å beholde Bache-Wiig, sier Kjell til politiet at han trekker tilbake tilståelsen, at han bare tilsto for å komme ut av fengsel. Dermed er det ikke lenger snakk om en tilståelsesdom.

Han får Bache-Wiig til å fakse informasjon om "de virkelig store fiskene" som har blitt gitt samfunnstjeneste. I tillegg forteller han retten at Kjell ikke har blitt dømt i mange saker.

Sjefen på Rema1000 stiller som karaktervitne og sier at han heller vil ha Kjell enn 22-åringer. Sjefen sier at Kjell er nykter nå, og at han frykter hvordan det vil påvirkes av to år bak murene.

Etter 14 dager blir dommen lagt frem: 460 timer samfunnstjeneste.

To gavepakker og nytt liv

— Da har jeg på en måte fått to gavepakker, både samfunnstjeneste og jobb. Så jeg bruker det for alt det er verdt. Jeg blir nykter og etterhvert er jeg jo litt kry av meg selv, sier Kjell.

10. oktober 2010 er den siste dagen Kjell ruser seg. I det hele tatt. Nå begynner livet å snu.

Kjell blir kontaktet av lokalavisa på Gol i 2014. De lager en sak om hvordan det har gått med den som alle pleide å kalle Klepto-Kjell. Saken, og Kjell, blir godt mottatt.

Kjell får en idé. Kanskje han kan bruke erfaringene sine til å hjelpe andre ut av rushelvetet, og til å forhindre at andre i det hele tatt begynner med rusmidler? — Jeg sier til kommunen, "Bruk meg for alt det er verdt! Jeg kan møte opp på skoler og alt, og jeg kan vise at man trenger ikke å legge så mye i det, at det handler mest om egen motivasjon", forteller Kjell.

Kommunen vil ikke bruke Kjell

Men det blir ikke så enkelt. Gol kommune innkaller Kjell til et møte. Når han sier at han vil hjelpe, får han beskjed om at det er kjempefint, men at de har en bevisst strategi på å ikke bruke tidligere rusmisbrukere. De frykter at det kan ha en triggende effekt særlig på barn og unge. At de kan begynne å ruse seg, heller enn å bli avskrekket.

I tillegg sitter Kjell i kassa på Rema1000, og ser at ruskonsulentene i kommunen kjører misbrukere på butikken for å kjøpe øl.

Kjell tenker: "De hjelper oss ikke med å bli rusfrie. De vil ikke bruke min historie, men de hjelper misbrukere med å skaffe seg rus. De opprettholder en negativ livssyklus."

Ordførerne valfarter

Når kommunen sier at Kjells historie kan ha en triggende effekt, trigger det Kjell. Han vet at en misbruker på Gol får en ruskonsulent og en terapitime i uka, og ikke noe ettervern. Han tenker på hvor gode tilbud de har mange andre steder i Norge. Han gir seg ikke.

For to år siden blir han Hallingdals representant i RIO, den landsdekkende organisasjonen for tidligere rusmisbrukere. I RIO begynner han, med støtte fra kollegene, å dra i gang seminarer for alle kommunene i Hallingdal.

Det første seminaret skjer i Hemsedal i november 2016. I samarbeid med Hallingdalkommunene inviteres brukere, fagpersoner, byråkrater og politikere fra alle kommunene i Hallingdal. En ordfører blir der hele dagen.

Han blir bedt om å arrangere et nytt seminar. På det seminaret møter ordførerne fra Gol, Ål og Nesbyen opp. De blir hele dagen, de også. De psykiske helsekontorene i alle kommunene i Hallingdal møter opp.

Det samme gjør blant annet Petter Nyquist fra dokumentarserien Petter uteligger og Rita Nilsen, en av de første registrerte gatebarna i Oslo. I dag er hun daglig leder av Retretten, en brukerorganisasjon i Oslo hvor kun tidligere rusmismbrukere jobber.

Fagseminar med Henriksen

Et nytt seminar på Gol er allerede i planleggingsfasen. Kjell har blant annet invitert den tidligere rusmisbrukeren og nåværende rapperen Mikael Nyhus, også kjent som Endless, og den tidligere rusmisbrukeren og kriminelle Trond Henriksen.

— Dette går under "fagseminar", som jeg synes er morsomt! Jeg har store forhåpninger, sier Kjell.

Fra Klepto-Kjell til skulderklapp

Kjell prøver å sette fokus på det forebyggende, og begynner å bli ganske godt kjent. Han har blitt med i styret i Gol avholdslag, er brukerrepresentant i brukerutvalget til NAV, og er frivillig ruskonsulent i en såkalt ansvargruppe med NAV og brukere.

— Kommunen begynner å komme på gli, spesielt takket være disse seminarene. Så jeg begynner å bli dratt litt inn i varmen, sier Kjell.

— Fra å være Klepto-Kjell, kommer nå mange og klapper meg på skulderen og sier at jeg gjør mye bra. Mange begynner å si at "Det stemmer det du sier". Sånn som at de ikke vil bruke meg fordi det vil virke triggende, men likevel sitter 13-14-åringer og ruser seg.

Rusfri i sju og et halvt år

I dag har Kjell vært helt rusfri i sju og et halvt år, og jobber som nattevakt på en bensinstasjon på Flå. — Livet mitt da og nå er som dag og natt. Jeg har ikke rørt en ting siden 10. oktober 2010, opplyser han stolt.

— Jeg vil bruke historien min til noe positivt. Det som funker for meg funker ikke nødvendigvis for andre. Jeg gjorde det alene. Det er ikke alle som kan det. Mange har en mer komplisert situasjon, og trenger et større støtteapparat. Men til syvende og sist kommer det an på deg selv. Hvis du bestemmer deg for det, greier du det, sier han.

På toget fra Oslo

— Det som engasjerer meg i dag er å vise andre at det går an å bli rusfri. Nå går det mye i det lokale her oppe på Gol, men når jeg er i Oslo møter jeg folk fra det gamle livet. Så sier de, "Det er helt rått at du har klart det!". Da sier jeg at, " Det kan du også!", forteller Kjell.

— Jeg er så glad hver gang jeg setter meg på toget fra Oslo. "Tenk at jeg kan sette meg her og dra hjem." For Oslo er en super plass for de aller fleste som bor der, men det er en møkkaplass for de som blir fanget i dritten. Når jeg fikk Oslo på avstand, var det bra for meg. For du blir sittende fast.

— Du kommer i en boble når du ruser deg. Du føler at alt er håpløst og at verden ikke skjønner deg. Hvis du bryter ut av den bobla og får en oppvåkning, ser du at det er muligheter, sier Kjell.

Og: I dag tok Kjell lappen!