Har kjempet mot giftdeponeringen i Oslofjorden siden 2005. Mener økonomi har trumfet hensynet til miljøet

I mai 2011 mottok journalist og miljøforkjemper Knut Christian Hallan et brev fra daværende miljøvernminister Erik Solheim (SV).

— Jeg vil takke deg for ditt engasjement i saken. Selv om vi har vært uenige, har jeg en tro på at vi begge om ti år kan se tilbake på en vellykket opprydning av Oslos havneområder, skrev ministeren.

Ministerkonferanse i Stockholm

På forsommeren 2022 kom en rekke tidligere miljøvernministre fra hele Europa sammen i Stockholm for å diskutere hva de hadde utrettet de siste femti årene. Hvilke seire kunne de se tilbake på, og hva som ikke hadde gått fullt så bra.

• Les også: Gransker giftdeponiet ved Malmøykalven: Vitaminmangel kan ha tatt knekken på torsk og annen fisk i Oslofjorden

Erik Solheim var én av ministrene som representerte Norge. Vel tilbake i Oslo spurte VårtOslo Solheim om avgjørelsen om å dumpe giftholdig bunnmateriale i fjorden.

— Med tiden som en slags fasit, mener du, som miljøvernminister 2007-2011, at det ble tatt nødvendige miljøvernmessige hensyn når beslutningene om å deponere bunnmateriale under vann i fjorden? Ble beslutningene tatt ut ifra hva man visste for 15 år siden? Ble det tatt for mye hensyn til økonomi da beslutningene ble tatt?, var spørsmålene som ble stilt. Spørsmålene var ikke bare rettet til Solheim som tidligere miljøvernminister, men også som innbygger i Oslo.

Husker ikke, dessverre

— Dessverre melder min hukommelse pass om beslutningsprosessene for femten år siden. Jeg anbefaler at du henvender deg til departementet som sitter på de nødvendige arkiv for dokumenter og møter som ble holdt den gang, svarte Solheim.

Tidligere miljøvernminister, og på en måte giftdeponiets far, Ola Elvestuen (V), hevdet på en nylig avholdt konferanse at deponeringen hadde vært vellykket, også miljømessig.

Har titalls hyllemeter med dokumenter

Hallan og Neptun Network har kjempet mot giftdeponeringen siden 2005. De sitter på titalls med hyllemeter med materiale om beslutningene som ble tatt. Neptun Network avduket nylig en minneplakett over livet i Oslofjorden. Den avduket de utenfor kontorene til Miljødirektoratet, som Neptun Network anser som avgjørende for at beslutningene ble som den ble. Miljødirektoratet, Norges Geotekniske Institutt (NGI), Oslo Havn KF og NIVA kommer også svært dårlig ut, hvis en mener at giftdumpingen var en dårlig avgjørelse.

— For 7 år siden advarte vi mot kvikksølv i torskefilet. Kvikksølv i torsk har økt formidabelt siden mudringen startet i 2006. Halvparten av det som ble gravet opp, ligger i deponiet ved Malmøykalven. I beste fall! Resten er spredd i hele fjorden, skriver Hallan i et facebookinnlegg i juni 2022.

Ti år etter at Hallan mottok brevet fra daværende miljøvernminister Solheim, er situasjonen i Oslofjorden verre enn noen gang. Økosystemet er i ferd med å kollapse. Ålegress og tareskog forsvinner, blåskjellene blir borte, og fisken finner ikke lenger mat og forsvinner fra fjorden. At den bedrøvelige tilstanden kommer som en følge av forurensing, er alle enige om. Den nevnte oppryddingen av havneområdene er blant synderne.

Statens vegvesen skulle bygge Operatunnelen for å få biltrafikken mellom øst og vest i byen under jorda, og stedvis under vann. Da måtte mudder fjernes. Oslo Havn hadde i flere år sett på muligheter til å mudre opp for å få dypere havn.

Oslo havns økonomi var viktig

Ønsket om å få større cruiseskip helt inn til byen var sterkt, og Oslo Havn tok på seg jobben med å gjennomføre flyttingen av det forgiftede bunnslammet. Dessverre for Oslofjorden, og for alle som bor rundt den, gikk det ikke å gjennomføre planene som ble utarbeidet.

Beregninger som blir gjort, viser at kun 100.000 kubikkmeter ble liggende under sanda på 64 meters dyp. Resten av slammet ble spredt utover i vannmassene.

440.000 kubikkmeter gammel, forgiftet sjøbunn ble i løpet av fem år gravd opp fra havna. Politikere gikk for det billigste alternativet da giftslammet skulle lagres på et nytt sted. Alternativet til å dumpe slammet litt lenger ut i fjorden, for så å dekke til med sand, var å frakte det til et gammelt dagbrudd på Langøya utenfor Holmestrand. Der ville giftslammet kunne dekkes av jord og sand, og øya kunne brukes til fritidsformål.

— For farlig transport, og for dyrt, var argumentene som ble brukt den gangen.

Det gikk voldsom politisk og byråkratisk prestisje i prosjektet. Kampen sto om måleresultater, og tolking av data.

• Les også: Bystyret styrker innsatsen for å redde Oslofjorden

— Vi må ta lærdom av dette

Miljødirektoratet, som i sin tid gav grønt lys for prosjektet, hevder fortsatt at «Ren Oslofjord» var et vellykket miljøprosjekt. Kommunikasjonssjef Reidar Evensen er uenig med Neptun Networks påstand om at store deler av deponiet er borte. Han stoler på NGIs rapporter.

— Vi må ta lærdom av dette, sier Hallan, og følger opp med at man må komme vekk fra holdningen om at alt vi kaster i vannet blir borte.