Mohamed Fariss
– Jeg tror det i dag er snakk om ganske mange gjengmedlemmer, hvorav de fleste er mellom 16-23 år, sier Mohamed Fariss. Her med Wasim (til høyre). Foto: Amalie Sofie Aune Bjerkem

Er du i bråk med meg, er du i bråk med hele gjengen: Hvem er ungdomsgjengene på Tøyen?

– Det å være ung er i seg selv utfordrende. Er du en fattig, marginalisert gutt som ikke får det til på skolen, er det lettere å innta en posisjon som farlig.

Tøyen har de siste årene blitt stemplet med overskrifter om dopsalg, macheteslagsmål og økende grad av gjengkriminalitet. I november 2017 sendte NRK Brennpunkt episoden «Norske tilstander», som problematiserer et ungdomsmiljø, hvor statistikken peker mot en økning innen gjengkriminalitet, narkotika og alvorlige episoder av vold. Dokumentaren fungerte som bensin på bålet til et allerede svartmalt bilde av Tøyen, og skapte stor debatt rundt fremstillingen av kriminalitet og gjengmiljøer bestående av unge minoritetsgutter.

– Man må spørre seg hvem gjengene på Tøyen er. Hvem vil de lage bråk for og hvem slåss de mot? sier leder av Sportsklubben Sterling, Mohamed Fariss.

Unge gutter rekrutteres inn i kriminelle nettverk

Fariss fikk i fjor tildelt Aftenpostens pris som årets Osloborger for sitt arbeid med ungdom av minoritetsbakgrunn. Han mener vi likevel må snakke om utfordringene som finnes i området. Ungdomslederen har et tydelig ønske om ikke å støtte opp under et medieskapt bilde av Tøyen som utrygt og farlig, men understreker at det ligger store utfordringer i ungdomsmiljøet som spesielt rammer unge gutter som tidlig rekrutteres inn i kriminelle nettverk.

Mohamed Fariss
– Man kan være løpegutt for de eldre ungdommene og trår plutselig over i det kriminelle, sier leder av Sportsklubben Sterling. Foto: Anna Carlsson

Fariss peker på interne forandringer i ungdomsmiljøet og mener man har hatt en negativ utvikling de siste 2-3 årene hvor gjengkulturen har vokst betraktelig.

– Jeg tror det i dag er snakk om ganske mange medlemmer hvorav de fleste er mellom 16-23 år.  Et nytt fenomen er fremveksten av gjenger med offisielle navn. I forkant av brennpunktdokumentaren spurte jeg ungdommene hvor mange gjenger det egentlig var på Tøyen, og de svarte tydelig at det var fire, forteller Fariss, som tror intern splittelse er kilden til nye gjengformasjoner.

– Når du er i en presset situasjon, tenker du ikke

–  Det starter som én gjeng, men så blir det problemer innad, og man deler seg. Det handler gjerne om uenigheter som bygger seg opp. En trussel blir til en slåsskamp, og slik baller det på seg, sier Fariss. Han forteller at de mer alvorlige episodene som skildres i media ofte skyldes en gruppedynamikk som presser enkeltindivider over streken.

–  Jeg jobber med mange av disse guttene til daglig og har ikke noe vondt å si om dem, tvert imot er det veldig fine ungdommer, og jeg føler meg aldri truet på noen som helst måte. Men når du er i en presset situasjon, tenker du ikke. Det er flere til stede og det oppstår et voldsomt adrenalin, forteller Fariss som understreker at mange ender med å gjøre noe som ikke var planlagt.

– Dette kan man se eksempler på tidligere i historien også. I tilfeller hvor det går så langt som at et liv tas, er det svært sjelden hensikten.

Tøyen_skole_fra_oven
Tøyen skole er et senter i lokalmiljøet på Tøyen. Foto: Wikimedia Commons

Løpegutter for eldre ungdommer

Fariss forteller at miljøet får tilskudd gjennom tenåringer som rekrutteres av eldre ungdom.

– Disse gutta starter gjerne fra ung alder. Man kan være løpegutt for de eldre ungdommene og trår plutselig over i det kriminelle, selv om det bare handler om å levere noen gram. Etter hvert som de blir eldre, innser de at de har blitt lurt og fått for lite penger for det arbeidet de har gjort, og da er det heller de som tar over området, forteller Fariss som tror fellesskapet motiverer mer enn pengene.

– Det handler om å føle en tilhørighet. Det er ikke så store penger å hente, men man beskytter seg selv. Er du i bråk med meg, er du i bråk med hele gjengen, en for alle – alle for en. Mange får en styrket selvfølelse i form av å være en del av noe, sier Fariss og understreker betydningen av å kunne tilby andre former for fellesskap.

– En utfordring Tøyen står overfor er hvem de unge har som forbilder. Det er ikke gode nok tilbud for utsatte ungdommer. Man satser mye på barnehager og juniortilbud, men fra du er femten år, er du overlatt til deg selv, sier Fariss, som mener man kommer langt ved å supplere de tilbudene som finnes for ungdom på kvelds- og fritid.

Tøyen torg
De siste årene har Tøyen torg blitt et populært sted for folk fra hele byen. Foto: Bjørn Bratten

En jobb kan fungere oppdragende

– Vi må høre på ungdommene, gi dem råd og veiledning. Ikke minst kan arbeid bidra til en fornuftig fritid. Man skal aldri undervurdere en jobb, da en arbeidsgiver også vil ha en oppdragende rolle. Plutselig har du ansvar både overfor arbeidsgiver og familie, sier Fariss som er opptatt av at man ikke må slutte å se etter potensial i ungdommene som har havnet på skråplanet.

– Det er godt og blandet hva slags bakgrunn de har, mange gjør det bra på skolen. Men presset på å være flink kan også bidra til å skape frustrasjon, og et sted må du få det ut, forteller Fariss, som mener det er et helt annet press på ungdommene nå sammenlignet med noen år tilbake.

Skytevåpen og macheter i ungdomsmiljøene

Jan Erik Bresil er politioverbetjent og teamleder i Gatepatruljen ved Enhet Sentrum. Han ønsker ikke å benytte gjengtermen, men opplyser at politiet har god kjennskap til de kriminelle nettverkene.

Jan-Erik-Bresil
– Vi har tydelig sett en dreining med skytevåpen og macheter i ungdomsmiljøene de siste to-tre årene., sier Jan Erik Bresil, politioverbetjent og teamleder i Gatepatruljen ved Enhet Sentrum. Foto: Privat

– Vi har tydelig sett en dreining med skytevåpen og macheter i ungdomsmiljøene de siste to-tre årene. Selv om det på nasjonal basis går bedre med de fleste ungdommene, finnes det en liten kjerne som er mer voldelig nå enn vi har vært vant med, uttaler Bresil, som mener samfunnet mangler virkemiddel til å møte de nye utfordringene.

– Vi har som mål å være til stede i de kriminelle miljøene og ønsker å avdekke unge aktører så tidlig som mulig. Vi har dessuten fokus på foreldre og andre med ansvar for barn som enten selger eller selv benytter rusmidler, sier Bresil, som forteller at politiet jobber for å kartlegge og bekjempe kriminelle ungdomsnettverk. Han mener etableringen av kriminelle miljøer ofte henger sammen med boligpolitikken.

Fattigdom en underliggende årsak

– Mange unge opplever å vokse opp trangt. De har ingen steder å ta med venner på fritiden og blir heller gående på gata. Derfra er veien kortere over til kriminalitet, sier Bresil og utdyper at dersom livet sirkler rundt heltene på gata, bygger du fort en identitet ut fra det.

– De ungdommene som faller ut og blir en del av et kriminelt nettverk, har ofte det til felles at de sliter med økonomi og integrering. Dette er faktorer som gjerne henger sammen, og vi møter ofte ungdom som kommer fra en familiebakgrunn med lite ressurser. Jeg tenker at det viktigste arbeidet man gjør på lenger sikt er med fattigdom, integrering og boligpolitikk. Vi må ikke samle sosialboliger på et sted, men prioritere at alle har et trygt og godt hjem, sier Bresil.

Han understreker at mens politiets oppgave utelukkende dreier seg om å behandle symptomer, kan de se at fattigdomsproblematikken ofte markerer seg som underliggende årsak.

Det var verre før, men det er ikke bra nå

Kriminolog og førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Nina Jon, mener voldskulturen er en velkjent problematikk i det norske samfunn. Uten å bagatellisere tilstanden på Tøyen, sier hun at man skal passe seg for å hevde at situasjonen er ny.

nina jon
– Ved å slåss, kan unge menn oppnå status og respekt, sier Nina Jon, kriminolog og førsteamanuensis ved Politihøgskolen. Foto: Privat

– Ungdomskriminaliteten går generelt ned, og vi har færre ungdommer som faller ut nå enn på 70- og 80-tallet. Jeg tenker at det var verre før, men det er ikke det samme som å si at det ikke er ille nå, sier Jon og utdyper at man ikke skal la være å fokusere på situasjonen på Tøyen, hvor tilstanden lokalt kan ha blitt vanskeligere. Hun påpeker derimot at gjengproblematikken heller ikke tidligere har vært Oslo-fremmed.

– Når man i dag diskuterer gjengkriminalitet, har man lett for å peke på guttenes opprinnelseskultur og begynne å snakke om innvandrerbakgrunn. Jeg tror problematikken disse gutta viser oss er velkjent for det norske samfunn, det som er nytt er at arbeiderklassen har skiftet etnisitet, sier Jon. Hun utelukker ikke betydningen av å være av minoritetsbakgrunn, men ønsker å gå bort fra et overskyggende fokus på etnisk opprinnelse.

– Ved å slåss får unge menn status og respekt

– Jeg fokuserer heller på maskulinitet. Gjennom det å slåss, kan unge menn oppnå status og respekt, det er en del av det å kunne vise seg frem som modig kar og gir mulighet til å skape seg en posisjon, uttaler Jon. Hun mener at gjeng- og voldskultur ofte handler om hvilke ressurser du har tilgang på.

– Det å være ung er i seg selv utfordrende. Er du en fattig, marginalisert gutt som ikke får det til på skolen, er det lettere å innta en posisjon som farlig. Det gir muligheter, for kriminalitet kan også være en ressurs.

Mohammed Fariss er tydelig på at man må våge å ha forventinger til ungdommene og ikke behandle dem som utskudd.

– Ser du etter det beste i et menneske, får du også se de beste sidene, det gjelder også for ungdommene. Hvis du ser på dem som tapere, får du ikke noe annet, for da trenger de ikke bevise noe for deg. Det er viktig å vise at man forventer at de skal gjøre gode ting, da føler de et ansvar for ikke å skuffe deg.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer