Ensomhet er et samfunnsproblem vi kan gjøre noe med. Et borettslag på Hovseter viser vei

Sosiale bokonsepter er langt vanligere i Sverige og Danmark. Men i Borettslaget Kollektivet har beboerne felles middag og musikkrom i blokka.

Det ser ut som tre helt vanlige boligblokker, i drabantbyen mellom Holmenkollen og Ullernåsen. De ble planlagt på 1960-tallet og ferdigstilt på 70-tallet. Mange av Oslos drabantbyer ble bygd på denne tiden. De ble helst laget for en mann med hjemmeværende kone.

Kvinnesakskvinner så behovet for en boform som lettet det daglige husholdet. De ville ikke ut av yrkeslivet straks de var gift. Borettslaget Kollektivet begynte som en visjon fra tre kvinneorganisasjoner. En av ildsjelene var Kari Husabø. Hun hadde studert juss og jobbet i flere departementer.

– Mens familien stod i sentrum i de første årene etter krigen, skjedde det etter hvert en radikalisering. Denne var med å endre holdninger i retning større åpenhet for alternativ tenkning. En livsstil hvor fellesskapet fikk større betydning, forteller hun.

Seks middagsgrupper lager maten

I 1976 kunne hun endelig flytte inn i det spesielle borettslaget. Der bor hun fortsatt, 92 år gammel. Alle beboere har egen leilighet. I tillegg fins det flere felles lokaler. Det største heter «Camilla»,  oppkalt etter Camilla Collett. Her var det først en middagsrestaurant som ble drevet kommersielt. Etter et par år ble det vanskelig å få den til å gå rundt. Da sa noen ildsjeler: Vi gjør det selv!

Seks middagsgrupper ble dannet. Husabø ble med i «Camilla-gruppe 4». Gruppene vekslet på å lage middag tre dager i uka. Det gjør de fortsatt. Nye matlagere får utdelt et hefte med regler for hygiene og matsikkerhet. Borettslaget har også hobbyrom, trimrom og badstue. Nederst i en av blokkene er det barnehage.

– Vi har vært heldige med at modellen vi kom fram til har fungert svært godt. Det er nettopp blandingen av aldersgrupper som gjør miljøet her så trivelig. Og ingen er tvunget til å være med i kollektivtiltakene. Alt skjer på frivillig basis, forteller Husabø.

Lærte seg tidlig å lage mat

Annie Ås Hovind vokste opp i Kollektivet på 1990-tallet. Da hun og søsteren var små, var hele familien med i en av Camilla-gruppene.

– Det var spennende å lage mat i så store mengder. Jeg fikk lov til å bruke skarp kniv til å kutte med, det var et stort ansvar. Gjennom «Camilla» ble jeg også tidlig vant med å lage og spise forskjellige typer mat. Jeg var ikke så veldig kresen, sier hun.

Folk ønsker seg mer sosiale boformer

Boligkjøpere ønsker seg mer sosiale og kollektive boformer. Det viser tall fra Norsk institutt for forskning og oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Likevel forteller boligannonser mest om stukkatur og stilrene kjøkkenfronter. Hvorfor ser vi aldri bilder av naboer som koser seg rundt fellesgrillen?

En undersøkelse av ni norske bofellesskap fra begynnelsen av 1990-tallet viste at det er barna som tjener mest på denne boformen. De får flere voksne å forholde seg til, og flere lekekamerater i huset. For noen barn har «Camilla» vært en slags erstatning for gamle dagers utvidede familie. Her møtes babyer og 90-åringer. Bare en brøkdel av beboerne er med og lager middag, men alle kan komme og spise til kostpris. Etterpå pleier barna å leke i stua ved siden av spisesalen.

Vanligere i Sverige og Danmark

Borettslaget Kollektivet er stort nok til at mange kan la være å engasjere seg uten at systemet kollapser. I Oslo fins bare ett borettslag som ligner. Det ligger i Friis gate 6 på Grønland. Der spiser de sammen noen ganger i måneden.

En slik boform er mye vanligere i Sverige og Danmark. I Albertslund utenfor København ligger Lange Eng, med 54 familieleiligheter rundt et tun. Der fins et felleshus på hele 600 kvadratmeter. Det rommer blant annet kino, hobbyrom og spisesal med middagsservering seks ganger i uka. Den som ikke vil spise i fellesskap, kan ta med seg en porsjon hjem. Slik er det også på «Camilla» – det er bare å ta med egen beholder.

Fikk hjelp fra eldre damer

Gry-Hege Johansen var mye alene med barn da hun flyttet inn i Kollektivet i 2001.

– Veldig fort ble Hovseter «hjem» på en helt annen måte enn vi hadde følt tidligere. Folk vi møtte i heisen, hilste oss velkommen. De spurte om vi visste om «Camilla», og de fortalte om turmuligheter og løyper i marka, om vaktmesteren, trimrommet, badstuen og andre ting. I en periode da jeg var mye alene og familien var økt til fire, var det to eldre damer som hjalp meg – uten at jeg ba om det!

I dag driver Gry-Hege en kunst- og filosofiklubb for barn i borettslaget. Fritidsaktiviteter har kommet og gått. Musikkrommet har blant annet vært øvingsrom for et ukuleleorkester. Beboerne får utvikle aktiviteter etter egne ønsker. Plutselig står en bokhylle utenfor vaskeriet, der folk deler bøker med hverandre. Nylig hadde borettslaget et større byttemarked, hvor klær, ski og mye annet skiftet eier. Et annet fast tiltak er «kreativt verksted» med håndarbeid.

Meglere frykter forpliktelser

En leilighet til salgs i Kollektivet presenteres som en helt vanlig leilighet på FINN. Boligannonsen sier kanskje at det fins et «selskapslokale» som kan leies, men ikke at beboerne lager middag der. Hvorfor står det ingenting om fellestiltakene? Boligforsker Lene Schmidt mener meglerne frykter at fellesskap betyr forpliktelser.

Slapp å lage middag selv

Solveig Ekdahl fikk leie en av Kollektivets 16 hybler som student i 1984. Borettslaget har fått langt større betydning for henne enn hun kunne forestilt seg da hun flyttet inn.

– Jeg våget meg ned til Camilla for å spise. Det var praktisk å slippe å lage middag selv og hyggelig å spise sammen med andre. På den tiden var det mange barnefamilier i borettslaget. De måtte sitte innerst i lokalet. I den andre enden satt de som ville ha matro. Ble det for bråkete, trakk de for skilleveggen.

Åpent hus på nyttårsaften

På 1990-tallet ble Ekdahl med i aktivitetsutvalget. De arrangerte huskonserter, 17.-mai frokost og høstfest.

– Borettslaget har vært en stor del av livet mitt, sier hun.

I dag er hun styreleder. Hun har sett tradisjoner komme og gå. Lenge var det åpent hus på «Camilla» på nyttårsaften. Når det var tid for fyrverkeri, klatret hele selskapet ut på garasjetaket gjennom et vindu.

Kardemommebyloven rår

Borettslag forbindes gjerne med rigide regler for hva som er tillatt. I Kollektivet er det litt mer kardemommebylov. En av de tidlige beboerne malte en blomsterhage i gangen utenfor leiligheten sin. Den er der fortsatt, femten år etter at hun flyttet ut.

Alt ble ikke som pionerene ønsket i Kollektivet. Egentlig ville de bo rundt et tun, der alle hadde direkte adkomst til felleslokalene. I stedet fikk de to høyblokker på den ene siden av en gangvei, og en lavblokk på den andre.

Naboer som bryr seg

Eva Tostrup flyttet til den ene høyblokken fra en enebolig med stor tomt. Hun døde i 2011. Barnebarnet Anna Fryxelius forteller:

– Vi i familien så at det sosiale livet i Kollektivet var utrolig viktig for henne da hun ble eldre. Naboene tok vare på hverandre. Takket være støtten og omsorgen fra vennene sine her, kunne bestemor bo hjemme helt til hun var 96 år gammel.

Eva engasjerte seg i en matgruppe, og arrangerte treff for de eldre. 12-treffet eksisterer fortsatt. Annenhver mandag møtes beboere over 67 år til kaffe og kake i salongen på «Camilla». De drar også på turer sammen.

Landsby i storbyen

I dag bor Anna i bestemorens leilighet.

– Det var et svært bevisst valg å flytte «hjem» til Kollektivet da vi skulle ha vårt første barn. Fellesskapet og landsbyfølelsen som finnes her er et unikt oppvekstmiljø i storbyen Oslo, sier hun.

Plussboliger med fellesrom

I senere tid har Selvaag lansert «Plussboliger» med fellesrom. Oslo har tre slike leilighetskompleks. De ligger i Skovveien på Frogner, i Lille Stranden på Tjuvholmen og i Lørenveien ved Løren Torg. Her er det bemannet resepsjon,  servicetjenester og felles oppholdsrom.

Beboerne ser ut til å foretrekke fellesmiddager fremfor kjøp av tjenester. Slik har det i hvert fall utviklet seg på Løren Torg. Plusskonseptet var først planlagt for eldre, men interessen var stor også fra yngre grupper. Derfor kan hvem som helst flytte inn.

Ensomhet er et samfunnsproblem vi kan gjøre noe med. Sosiale bokonsepter er et sted å starte.

Artikkelen er delvis basert på boka «Fra servicehus til dugnadsfellesskap: borettslaget Kollektivet 1976-2016». Journalisten har selv bodd i borettslaget siden juni 2016.