Olav Rune Bastrup
Olav Rune Bastrup, forfatter og organist i Grønland kirke, snakket om religion og klassekamp. To viktige saker for folk de siste 150 år. Foto: Anders Høilund

Enerhaugen, Grønland og Tøyen har fått sitt historielag

Endelig er historielaget for Enerhaugen, Grønland og Tøyen stiftet. Historielaget vil kunne bli et sted hvor trådene fra tidligere tider samles og beboernes identitet styrkes.

Beboerforeningene i Gamle Oslo, Grønland kirke, Oslo museum og Områdeløft Tøyen og Grønland har sammen dannet et historielag. Interesserte var bedt om å komme til stiftelsesmøtet i Grønland kirke. Og der var det god interesse.

Hans Martin Dahl
Det er viktig å lytte til folket, sier sogneprest Hans Martin Dahl. Her med Grønland Kirkes gode jubileumsbok, Et åpent hus. Foto: Anders Høilund

Sogneprest i Grønland kirke, Lars Martin Dahl åpnet møtet.

— Et historielag vil ikke bare fremme kunnskap om området vårt, men også kunne bidra til skape identitet, sa Dahl.

Stor gjennomtrekk av beboere

Det virker litt underlig at disse historisk viktige områdene i byen ikke allerede har et historielag. Forfatter og organist Olav Rune Bastrup mente det for en stor del kunne skyldes at folk har bodd i området relativt kort før de flyttet videre. En trend som nå er i ferd med å snu.

Bastrup holdt et foredrag han hadde kalt Gud og klassekamp. Politisk og religiøs vekkelse har, om ikke akkurat gått hånd i hånd, stått sentralt i historien om Grønland.

Religion og klassekamp

Bastrup fortalte om de sterke personlighetene som hadde innehatt presteembedet i Grønland kirke: Theofilus Enersen og Honoratus Halling var begge sosialt bevisste, og deres sosiale arbeid på midten av 1800-tallet var banebrytende.

Også arbeiderbevegelsen har stått sterkt i bydelen. Motsetninger gjorde at kirke og arbeiderbevegelse gled fra hverandre og ble motpoler i samfunnet. Et forhold som kulminerte med NS-presten Johannes Andersen, som truet med å anmelde folk til myndighetene under krigen, hvis de ikke døpte barne sine i hans kirke. Da sluttet folk å gå i Grønland kirke.

Olav Rune Bastrup har forfattet den historiske delen av Grønland Kirkes jubileumsbok.

Tre stemmer fra Enerhaugen

Blant de frammøtte på stiftelsesmøte var Harald Karlsen, Sigurd Johansen og Wenche Hansgaard. De tok veien ned fra Enerhaugen.

— Vi vil gjerne vite hvem som skal skrive Enerhaugens historie. Vi er alle født og oppvokst der og bor der fortsatt. Det er viktig at vår stemme blir hørt når historien om Enerhaugen skal fortelles videre, sier Hansgaard.

Enerhaugenbeboere
Fra Enerhaugen kom, fra venstre, Sigurd Johansen, Harald Karlsen og Wenche Hansgaard. Det er viktig at de som bor på Enerhaugen får fortelle sin historie, sier de. Foto: Anders Høilund

Per Ove Dahl var også på et sjeldent kirkebesøk denne kvelden.

— Jeg bor ikke her selv, men foreldrene mine vokste opp her. Mora mi på Tøyen, og faren min bodde i Mandals gate 7. Faren hans arbeidet rett over gata hos en trelasthandler. Bedriften nedbemannet i 1922, og min bestefar mistet jobben. Han ble sendt på nødsarbeid og var med på å sprenge bort knausene på Sjursøya. Jeg har vært så heldig å finne gamle kvitteringer og attester etter ham. Papirer som forteller om tøffe tider for de som bodde på Grønland, sier Dahl.

Dahl var postmann i mange år på Enerhaugen.

Dagens prest er inspirert av historien

Honoratus Halling og Andreas Welhaven var sterke personligheter som har hatt sitt virke i Grønland kirke. Det lar dagens prest Lars Martin Dahl seg inspirere av.

— De var prester som tok lokalbefolkningen på alvor. Det må vi også gjøre i dag. Nå har ikke kirka noen selvfølgelig plass i samfunnet, slik som før. Da må vi lytte til folket, sa Dahl.

Asbjørn Ribe
Asbjørn Ribe sang om Maja på Enerhaugen. Teksten til revyvisa ble skrever av Finnmarkingen Alfred Næss, men har blitt en klassiker blant oslosanger. Foto: Anders Høilund

Dahl og Bastrup vil sammen med Marte Ofstad fra Oslo museum stille i arbeidsutvalget som har i oppgave å finne et styre for det nye historielaget.

— Denne delen av byen føler jeg meg knyttet til. Jeg guider her, og arbeider på Interkulturelt museum, som har Tøyenbekken 5 som adresse. Det er rett i nabolaget, sier hun.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer