I Borggata 7 planlegges det iherdig for Kulturstedet, som skal være ferdigstilt høsten 2019. Frem til da skal fasaden og interiøret ved lokalene i Borggata 7-9 totalrenoveres, etter at bygget forfalt i 20 år.
– Kulturtilbudet skal rette seg mot unge, voksne, studenter, kunstnere, barnefamilier og eldre. Vi har satt oss som mål å nå ut til grasrota, sier Ann Kristin Norum, rektor ved Norges dansehøyskole.
Unikt potensial for kunst
Stiftelsen Kulturstedet vil få ansvaret for de nye lokalene i Borggata 7 på Tøyen. Her skal det være lav terskel og høyt under taket. – Lokalmiljøene har stått i skyggen av de nasjonale institusjonene, som preger Oslo sentrum. Men det er stort mangfold på Tøyen. Det er et unikt potensial for kunst her, mener Camilla Storvollen, kommunikasjonsansvarlig ved Norges Dansehøyskole og Kulturstedet.
Norum utdyper: – Vi ønsker å gjøre noe for en bydel som tross alt er veldig nær Oslo sentrum. Lokalområder som Tøyen ble ikke prioritert tidligere, før Tøyenløftet. Det gikk veldig mye midler til kultursatsing i distrikts-Norge. Men Oslo-bydelene ble glemt bort, fordi man ikke så at en by er mer enn et sentrum. Alt kan ikke være Nationaltheatret og Opera, det må finnes noe annet.
Annonse
Ann Kristin Norum, leder av Stiftelsen Kulturstedet (t.v.), og Camilla Storvollen, kommunikasjonsansvarlig samme sted. Foto: Manon van Goethem
Tidligere en margarinfabrikk
Det var Norum som fant lokalene i Borggata, da hun gikk forbi i 1996. Norges Dansehøyskole fikk en god leieavtale, mot at skolen tok seg av oppussingen. Siden den gang har ingen av gårdeierne ønsket å satse videre på å utvikle et kulturbygg med scene. Men dette endret seg da Asp Eiendom tok over 1. januar i fjor. Eiendomsfirmaet gikk inn for en totalrenovering av de to byggene, til en kostnad i størrelsesordenen 100 millioner.
Hovedrommet i bygningen er «Fabrikken», en massiv hall på 300 kvadratmeter. Navnet er passende siden bygget huset en margarinfabrikk tidligere. Harde materialer av betong, murstein og flis setter sitt grunnpreg. Med den kommende scenen, nytt interiør og mennesker i rommet, vil dette røffe myknes opp.
Hallen skal brukes til danseforestillinger, konserter, foredrag, litteratur, og fremføringer av ymse art. Et stikkord som går igjen er at «det meste» kan gjøres her. Det er en av grunntankene bak stedet. Det skal være åpent, høyt og bredt. Fabrikken skal være en flerbruksscene, der det vil være hip-hop battles, filmvisning, litteraturkvelder, dukketeater, dans, impro og sangkor.
Foto: Manon van Goethem
Utvikler et annerledesland
Det er Marty Bashevkin fra Nord arkitektur som jobber med designet og utformingen av bygget. For å åpne fasaden ut mot Borggaten, skal bygget få fire, store vinduer på tre meter. Slik vil Kulturstedet få innsyn utenfra og en tettere forbindelse med gateplanet og livet utenfor.
Marty Bashevkin fra Nord arkitektur jobber med designet og utformingen av bygget. Foto: Camilla Storvollen
Også innvendig skal bygge virke åpent. Ved trappen til kontorene i overetasjen henger bildet «Annerledeslandet», forært av kunstneren John Thørrisen. Tittelen på bildet, hentet fra et dikt av Rolf Jacobsen, er symbolsk for Kulturstedet og mangfoldet her, ifølge Norum. Hun forklarer om planene med å rive ned vegger og åpne opp bygget på innsiden.
Det nåværende gulvet skal fjernes slik at det blir høyere under taket. I tillegg skal veggene fjernes. I et stort lokale bakenfor Fabrikken blir det kostymelager. Ellers blir det bibliotek, dansesaler, garderober, øvingsrom, kafé, kontorplasser og resepsjon.
Kaféen vil være det første folk møter når de går inn hovedinngangen. Her skal besøkende føle seg hjemme umiddelbart. For å skape liv rundt bygget, er planen at det skal bli en uteservering rundt den originale hovedinngangen.
Ved siden av kaféen kommer «Verkstedet» scene. Her vil det være mindre konserter og forestillinger, i en mer uformell setting. I tillegg kommer øvings- og musikkrommene, som skal være et sted for instrumenter og bråk, til ulike musikkprosjekter, band eller til soloøving og sang.
En etasje ned, under Fabrikken, blir det treningsrom, garderober, greenroom, sminkerom og lagringsrom for sceneelementer.
Foto: Manon van Goethem
– Kontorene må vi finne passende leietagere til, det kan være aktører innen scenekunst og lignende, som setter tverrfaglighet og åpenhet i sentrum. Vi er redde for gentrifisering og har lyst til å få inn nyetablerte kunstnere. Derfor er vi innstilt på å tilpasse leien til betalingsevnen, sier Storvollen.
Men med en høy husleie i utgangspunktet og kvadratmeterpris på 3-4000 kroner, sier det seg selv at Kulturstedet er nødt til å finne en balanse, der de også må få inn midler for å dekke kostnadene.
Legger planer for kulturtilbudet
Det legges fremdeles planer for hva som vil stå på programmet når kulturinstitusjonen åpner. Kulturstedet har satt sammen en egen prosjektgruppe med et knippe kunstnere innen dans, teater, dukketeater, breaking, kunst- og håndverk. De har jobbet det siste halvåret med å utvikle et bredt og godt kulturtilbud for beboere i bydelen.
Studentene på huset, fra Norges dansehøyskole, skal involveres og vil holde egne forestillinger på scenen i Fabrikken og Verkstedet scene.
– Det er bra at dansestudentene blir synlige i lokalmiljøet. Studentene herfra reiser ofte rundt på andre scener i andre bydeler, sier Norum.
Norges dansehøyskole har i flere år også samarbeidet med Nordic Black Theater. Sammen planlegger de nå en festival på den åpne plassen ved Grønland park, også kjent som Botsparken. Her vil de fremme flerkulturelle teateroppsetninger og samarbeide med utenlandske musikere og dansere.
– Her vil vi feire det flerkulturelle mangfoldet. Nordic Black Theater har gjort et viktig arbeid i integreringsprosessen, sier Norum.
Hun vil selv etter hvert gå ut av rektorstillingen ved dansehøyskolen og inn som daglig leder for Kulturstedet, når det åpner i 2019. Med seg får hun Storvollen, som i dag jobber med Kulturstedet ved siden av jobb på Norges dansehøyskole. Begge er også styremedlemmer i stiftelsen Kulturstedet, hvor Norum er daglig leder.
