Et over hundre år gammelt bilde fra Nannestadgata på Kampen viser at den største forskjellen på da og nå, er bilene. Foto: Anders Beer Wilse

En gang Kampen-gutt, alltid Kampen-gutt

Publisert

Før jul kom boka Tilværelsen på Kampen. Her har lokalpatriot Jan Erik Thoresen fortalt historien om teglverksarbeiderne, middelklassen og kunstnerne i Egner-landsbyen.

I forbindelse med sitt 30-årsjubileum ville Kampen historielag utgi en bok. Oppdraget ble gitt til Jan Erik Thoresen. Nåværende og tidligere Kampen-beboere har vært med å finansiere den.

Populær bok

Det var stinn brakke ved lanseringen 14. desember. Boka har solgt godt, og ved biblioteket på Tøyen har boka vært populær.

— Jeg betegner meg som en skrivende person. Dette er den fjerde boka jeg har skrevet. For å beskrive området vil jeg bruke tre begrep: miljø, stolthet og tradisjon.

Kampen var en arbeiderbydel. Spesielt var mange teglverksarbeidere bosatt her. På 60-tallet kom middelklassen og kunstnerne flyttende til strøket.

Forfatter av boka Tilværelsen på Kampen, Jan Erik Thoresen er selv fra Kampen. Foto: Anders Høilund

Det kom til voldsomme protester

Men det var ikke bare kunstnere og middelklassen som kom til Kampen på 60-tallet. Saneringsspøkelset dukket også opp. Innbyggerne var klare til kamp for bydelen sin, Kampen skulle ikke bli et nytt Enerhaugen. Der ble småhusbebyggelsen revet og høyblokker bygd.

Det kom til voldsomme protester mot forslagene om at bebyggelsen i Brinken og i Normannsgata skulle jevnes med jorden. Med folkelig engasjement fra beboerne og faglig tyngde fra arkitekter, ble planene slått tilbake. Engasjementet for bydelen brenner ennå. Historielaget og Kampen vel passer på.

Stort sett ser Kampen ut i dag som før krigen, men husene er rehabiliterte. De er ikke lenger trekkfulle, det er innlagt vann og utedoene er borte.

En optimistisk tid

— Jeg vokste opp på Kampen i en tid der optimismen var stor og berettiget. Det var godt med arbeid i byen, både for håndverkere og akademikere. I 1952 var det slutt på rasjonalisering av mange varer, og vi fikk OL til Oslo. OL gav oss Jordal amfi. Ved siden av hockeybanen var det løkker hvor vi sparka fotball om sommeren, sier forfatter Thoresen.

Thoresen var selv ivrig med kølle og puck. Han representerte Norge i landskamper, spilte på Kampørn, senere på Gamlebyen og Vålerenga.

— Den største forskjellen på Kampen, ja hele byen, før og nå, er alle bilene. Vi Kampen-gutter akte ned Normannsgata mot Åkerbergveien. Av og til gnistret det etter rattkjelkene over brosteinen. En av oss måtte stå nederst og varsle om trolleybussen kom, ellers var det fritt fram. I dag står det biler tett i tett opp hele bakken, forteller Thoresen

Her bodde Thorbjørn Egner og Einar Rose

I boka har Thoresen fokusert på folket som har bodd og virket på Kampen. Han beskriver idrettsfolk, kunstnere, kjøpmenn og gårdeiere. Strøket er ikke stort geografisk, men mange kjente osloborgere har vokst opp her. Hvem kunne vel tro at både forfatter Thorbjørn Egner og revyartist Einar Rose vokste opp på den samme adressen, Normannsgata 5.

Bildene i boka er stort sett hentet fra historielagets egen samling, samt fra Oslo museums bildearkiv.

Kampeguttas historie

— Byhistorie er viktig og interessant, og folk engasjerer seg i bydelen sin. Alle bydeler har sitt engasjement, sier Thoresen

— En gang kampegutt, alltid kampegutt! sier forfatteren.

Powered by Labrador CMS