Unge Venstre og Høyre i Oslo: — Å gå vekk fra fritt karakterbasert opptak ved videregående skoler, løser ikke problemene i Oslo-skolen

Etter at Oslo Arbeiderparti på sitt representantskapsmøte lørdag vedtok en ny inntaksmodell til videregående skoler, blir det møtt med kritikk fra lederne ved Unge Venstre og Unge Høyre i Oslo, henholdsvis Tejn Rolland og Emma Erlandsen.

Kollektivt uttrykker de et syn på «blandingsmodellen», introdusert av skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) for Oslo bystyre tidligere i år, som symbolpolitikk. Med den mener de at ungdoms valgfrihet, motivasjon og lærelyst fjernes.

• Les også: Oslo har de største karakterskillene mellom videregående skoler. Det vil Oslo Arbeiderparti nå ha slutt på

Løser ikke de faktiske problemene

Rolland omtaler inntaksmodellen som «uforutsigbar» og hevder den tilrettelegger for at færre kommer inn på den skolen de ønsker seg.

Når Oslo Arbeiderparti ønsker å gå bort fra dagens modell med fritt karakterbasert opptak, vil den nye ordningen omfatte at halvparten av elevene tas inn fordi de har best karakterer. De øvrige plassene fordeles mellom elever med ulikt karakternivå.

— Forslagene løser ikke de faktiske problemene i Oslo-skolen. Simuleringer viser at snittkarakteren for elevene på de mest utsatte skolene knapt endrer seg, og vi mener det skal være opp til eleven selv og ikke flaks og karakterspekulering som avgjør hvilken skole man kommer inn på, sier Rolland.

På samme tid kommer Rolland med en klar oppfordring til Miljøpartiet De Grønne (MDG) om ikke å støtte vedtaket og sette elevenes frihet høyest.

— De må ta til vettet og sikre flertall for å skrote skolebyrådens urettferdige inntaksmodell.

Bekymret for elevene

Erlandsen er også opptatt av at inntaksmodellen vanskeliggjør å bli elev ved den ønskede skolen.

— Mange elever sliter allerede med stort press, og den nye modellen vil gjøre det dobbelt så vanskelig å velge skole fritt. Oslo Arbeiderparti bommer på hvilke tiltak som vil utjevne forskjellene i Oslo-skolen. Det er ikke inntaksmodellen som gjør at elevene faller fra.

Å ha fritt skolevalg er noe som sikrer elevenes valgfrihet og som utgjør en viktig motivasjonsfaktor for læringslysten på ungdomsskolen, utdyper Erlandsen. Hun understreker at mange elever står i fare for å miste muligheten til å påvirke sin egen hverdag dersom vedtaket blir realisert.

— Jeg er bekymret for elevene som må gå med en klump i magen fordi det blir helt umulig å vite hvilken av skolene man setter opp man faktisk kommer inn på, med den nye blandingsmodellen.