Oslofjorden og Vestlandet mest utsatt for fremmede marine arter

En ny kartlegging av over 150 000 skipsanløp i Norge viser at Oslofjorden og Vestlandet har høyest risiko for innførsel av fremmede arter. Den viktigste årsaken til innførsel av skadelige fremmede marine arter er via internasjonal skipstrafikk, ifølge en rapport laget av Havforskningsinstituttet, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

– Denne kartleggingen av norske skipsanløp gir oss verdifull kunnskap om hvilke havner langs norskekysten vi bør følge ekstra nøye med på. Fremover blir det viktig å overvåke disse havnene, og dermed kunne sette inn tiltak tidlig for å hindre alvorlige konsekvenser av nye fremmede arter, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Fraktes som blindpassasjerer

Fremmede arter fester seg på skrogene til skip eller skjuler seg i hulrom, og fraktes som blindpassasjerer til norske farvann. Begroing av skrog utgjør dermed trolig den største risikoen for innførsel av fremmede arter.

Havner med mye skipstrafikk er derfor gjerne de første som får innført nye fremmede arter. Dette kan ha stor negativ påvirkning på norske arter og naturtyper.

Regler for ballastvann

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen og Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige atlanterhav jobber med retningslinjer for å begrense problemet, som fortsatt utgjør en stor fare.

Tidligere har ballastvann bidratt til å spre fremmede arter, men dette blir nå regulert internasjonalt og har gitt positive resultater.

Har svært høy risiko

Totalt ble 157 641 skipsanløp til 143 norske havner fra oktober 2020 til november 2021 kartlagt. Ferskvannshavner og passasjertrafikk er utelatt.

Havner med mer enn 500 utenlandske anløp er kategorisert med svært høy risiko. Dette gjelder Fredrikstad, Oslo havn, Rafnes, Porsgrunn, Tananger og Mongstad.

Toppen av isfjellet

Havnespy, stillehavsøsters og pukkellaks er fremmede arter som allerede finnes i norske farvann. For å kunne påvirke norsk natur må en art både være levedyktig og kunne utvikle seg i Norge. Negative konsekvenser av fremmede arter er at de kan fortrenge norske arter, okkupere arealer, konkurrere om næring og føre med seg sykdommer.

– De fremmede artene som allerede er etablert i Norge er dessverre bare toppen av isfjellet, og det er en betydelig risiko for at vi kan få mange flere, sier miljødirektør Hambro, i en pressemelding.

De farligste artene

De farligste artene er de som kommer fra andre hav og verdensdeler med omtrent samme miljø og temperatur som i norske farvann. Og jo mer trafikk fra disse områdene, jo større blir risikoen for innførsler og etableringer. Klimaendringene og varmere sjøtemperaturer gjør også at flere arter vil kunne etablere seg langs norskekysten i fremtiden.

Eksempel på arter som er kommet med begroing på skip og/eller plattformer er havnespy og djeveltunge.

Foreslår økt overvåking av havnene

Rapporten peker på at det er behov for en mer systematisk overvåkning og kartlegging av fremmede marine arter, både etablerte arter og arter som vi kan forvente kommer.

På bakgrunn av denne anbefalingen har Miljødirektoratet gitt Havforskningsinstituttet i oppdrag å teste ut metodikk og opplegg for å overvåke utsatte havner. Overvåking er svært viktig for å kunne være tidlig inne med tiltak for å hindre konsekvenser av nye arter som kommer til Norge.