Aksjonistene før de gikk inn i Oslo tingrett.
Foto: Lise Åserud / NTB
Stilte seg opp med knyttede never utenfor tingretten: – Et eksistensielt spørsmål
Fosen-aksjonistene som har tatt foreleggene sine til retten, er i gang med sin sak. Forsvareren mener saken ikke kan sammenlignes med tidligere sivil ulydighet.
– Tidligere avgjørelser om sivil ulydighet gjelder inngripen mot protestaksjoner som forsøker å hindre lovlig fattede vedtak. Denne saken er etter vårt syn et tilfelle av det motsatte, sier forsvarer Olaf Halvorsen Rønning.
Han og Anne-Marie Bjørnås Gulichsen representerer de 18 aksjonistene som ikke har vedtatt foreleggene for ikke å ha etterkommet politiets pålegg under Fosen-aksjonene i regjeringskvartalet for et drøyt år siden.
– Samene opplever Fosen-saken som et eksistensielt spørsmål, sier advokaten.
– Retraumatiserende
Det er to hendelser som danner grunnlaget for foreleggene: 13 har ikke vedtatt forelegg i forbindelse med at de tok seg inn i inngangspartiet i det daværende Olje- og energidepartementet 23. februar i fjor. Fem har ikke vedtatt forelegg for å ha gått inn i Finansdepartementet.
Da påtalemyndigheten viste klipp av at aksjonistene fikk pålegg om å fjerne seg, opplevde Ella Marie Hætta Isaksen det som «retraumatiserende.»
– Vi har aldri sett de klippene før. Vi har sett noen egne klipp som vi har, men det tar oss tilbake til en veldig tøff natt, der vi ble pågrepet mens vi lå og sov og var på vårt aller mest sårbare. Det er et lite traume for mange av oss, sier Isaksen til NTB.
Hun tok til tårene flere ganger under sin forklaring.
Menneskerettighetsbrudd
Advokaten viser, som aksjonistene, til at Høyesterett i 2021 slo fast at konsesjonene for vindkraftverk på Fosen strider mot samenes minoritetsvern som urfolk. Også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har kalt saken et menneskerettighetsbrudd.
Aktoratet, ledet av Stian Hermansen, vedgår at den noe lange saksbehandlingstiden til foreleggssak å være skyldes at saken inneholder viktige prinsipielle sider.
– Vi er på ytrings- og forsamlingsfrihetens område, sier han.
Samtidig presiserte han at saken i deres øyne kun dreier seg om foreleggene fra politiet, ikke høyesterettsdommen, urfolks rettigheter eller bygging av vindmøller.
– Det er positivt at påtalemyndigheten anerkjenner at dette er et prinsipielt spørsmål. Slik sett er vi bare uenige om vektingen av dette, om vektingen av det prinsipielle versus det ordensmessige, sier Halvorsen Rønningen til NTB.
18 vedtok ikke forelegg
16 av de 18 som ikke har vedtatt forelegget for Fosen-demonstrasjonene i fjor, møtte opp i Oslo tingrett mandag morgen.
Et antall støttespillere sto utenfor Oslo tingrett med bannere med blant annet teksten «ČSV», en forkortelse som står for «Vis samisk ånd». Ikke alle, men flertallet av aktivistene er samiske.
– Vi fokuserer på den politiske bakgrunnen til saken, og formålet med saken, det demonstrasjonene gjaldt. I vårt syn er dette kjernen av ytringsfriheten, og den beskyttelsen urfolksgrupper har for å fremme sin sak på en i utgangspunktet demokratisk måte, sier Halvorsen Rønning.
Striden rundt vindmøllene på Fosen har fått en slags avslutning på praktisk nivå – eller «et komma», som Hætta Isaksen velger å kalle det – i og med at begge sidaene har kommet til enighet med vindkraftselskapene og staten.
Kan gå nye runder
Det er imidlertid en rekke andre konflikter mellom samiske og energipolitiske interesser på trappene, blant annet i forbindelse med elektrifisering av Melkøya-anlegget. Artisten utelukker ikke å gå nye runder i retten.
– Det finnes ikke tak på antall ganger jeg er villig til å gå i retten eller demonstrere, såframt jeg ser det er hensiktsmessig, sier Hætta Isaksen.
Hun understreker at hun ikke vil misbruke sivil ulydighet, men bruke det som en siste utvei.
– Jeg kommer til å jobbe, antakelig resten av livet, for å sørge for systemendring, at vi skal lære av Fosen-saken, men også at det ikke skal skje flere menneskerettighetsbrudd mot det samiske folket.
