Trenerne Fredrik Andersson og Mats Trygg styrer over et ungt Vålerenga-lag. Det kan hende vi må gi Andersson litt pusterom, mener Atle Enersen.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Silly season er slutt for Vålerenga ishockey
Den iskalde spikermatta som kalles silly season som har ligget over oss i månedsvis er vekk. Vi kan snart telle dagene til seriestart på to henders fingre.
Det
har gått litt trått i treningskampene, det har det. Og det er alltid en kamp om
å si flest ganger at treningskamper ikke betyr noe, men det er faktisk tull og tøyserier,
oppspinn og fanterier. Treningskamper betyr en hel del menes det herfra.
Spesielt når vi kommer nærme seriestart.
Hockeyspalten Overblikket produseres av den (ikke) alltid objektive iskriger-kommentatoren Atle Enersen.
Formasjoner
skal drilles og endres, spillere skal finne hverandre, og sakte, men sikkert
blir Vålerenga anno 2023/24 klart.
Småbittert
tap
Å
tape 6-2 for Stjernen i Fredrikstad for eksempel er småbitre saker, uansett
treningskamp eller ikke. Fire av scoringene til Stjernen var
«Vålerenga-scoringer», altså spillere som enten har forlatt - eller blitt
forlatt av - Vålerenga. De elsker garantert å score på Vålerenga, og de må
benytte sjansen nå.
For
når Sankt Hallvards menns maskineri setter i gang for fullt, slipper selv
Storhamars djerveste et par dråper i suspen av frykt. Et Storhamar som har
arvet Villiam Strøm og Stefan Espeland.
Annonse
De
vil garantert komme med forsøksvis gode råd og forsøk, men forgjeves. Villiam
Strøm er en artig skrue skal vite, men nå er han bygones.
En
plagsom mygg vi måtte fike til
Storhamar
frykter med rette hockeymaskinen fra Oslo indre øst. Storhamar er intet uten
Vålerenga, mens Vålerenga er mye for de fleste. Spoler vi tilbake til tiden da
Vålerenga og Furuset eide hockeyen i Norge, da var Storhamar bare en plagsom
liten mygg vi måtte fike til en par-tre ganger i året.
Stavanger
bryr ingen seg om, selv om de prøver på sitt beste å bli hatet. De er rett og
slett fiendeløse, de har bare motstandere.
Frykt
under hatten
Vi
sitter egentlig med litt frykt under hatten. Vi tenker at hvis Vålerenga får en
litt beskjedent vellykket seriestart så vil det føre til mumling i garderoben
og på tribunen. Nå skal ikke vi male veggen svart og starte bygging av galge
sånn i tilfelle vi får rett, men Vålerenga er nytt, mye nytt. Det kan hende vi
må gi trener Fredrik Andersson litt pusterom.
Det
tåler vi.
Og
så plutselig, som en kald, våt svamp dukket EHL opp. Ja, som en slags fugl
Fønix i asken fra Fjordkraft-ligaen lanserte noen påtatt intelligente herrer
Elitehockey Ligaen. Navnet på ligaen altså. Bare fordi de herrer ikke skjønner
at skal du selge i 2023, må du ha folk som er gode på salg om du skal komme
noen vei.
Hvorfor
ikke «Hockeyligaen» da? Det er ikke rocket science…
Piker,
vin og sang
Og
med dette forferdelige underskuddet NIHF har pådratt seg er det svært stygt at
ikke president Tage Pettersen har trukket seg etter at han ga generalsekretær
Ottar Eide sparken.
Tage
Pettersen sitter for øvrig på Stortinget for gode gamle Østfold. Det er
heldigvis for ham ikke stortingsvalg nå, men det er helt greit å straffe partiet
hans litt for å ha ham i rekkene.
Og
sånn er det med den saken her fra vår imaginære såpekasse.
Men
i Vålerenga er alt fryd og velstand. Piker, vin og sang. Tror
vi.